Hva har vi funnet ut så langt?

Trinn 1 av studien er en registerstudie der vi gjennom folkeregisteret har undersøkt flyttemønstre fra de utvalgte distriktskommunene til byer. Dette har gitt oss verdifull informasjon om blant annet omfanget av utflyttingen i den utvalgte målgruppen. Vi ser for eksempel at flere kvinner enn menn har flyttet til byene og at disse kvinnene får færre barn enn de som blir boende i distriktet. Vi vet også at mange av utflytterne fra Øst-Finnmark og Indre Finnmark havnet i Oslo eller andre byer i Sør-Norge, mens trenden ellers tyder på at folk bosetter seg i byer i samme fylke som hjemkommunen. Her har vi samlet litt av informasjonen vi fikk gjennom første del av Fra bygd til by. 

Rapporten i sin helhet kan leses her: Samarbeidsrapport NIBR/UiT

Geografisk område

Vi har satt søkelyset på utflyttingen fra sju områder med norsk og samisk befolkning, bestående av 23 kommuner: Karasjok,Kautokeino, Nesseby, Tana, Porsanger, Gamvik, Kvalsund, Loppa, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Kvænangen, Evenes, Skånland, Gratangen, Lavangen, Hamarøy, Tysfjord, Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa.

Alle byer i Norge er inkludert i studien, merket med rødt i kartet. De store bykommunene er analysert alene, mens mindre byer lokalisert i samme geografiske område er slått sammen.

Flytting til by

Det er til sammen 22 997 personer født mellom 1950-1974 som bodde i en av de 23 utvalgte distriktskommunene som 15-åring. Av disse bodde 8318, det vil si omtrent 36%, i en by som voksen. 39% av kvinnene og 33% av mennene hadde flyttet til en by.

Fraflytting og bofasthet i distriktskommunene

Generelt ser vi at bofastheten er størst blant menn, og at 46% av mennene som vokste opp i de utvalgte distriktskommunene, bodde i sine oppvekstkommuner i 2008. Andel av kvinner som gjorde det samme var bare 34%.

Fraflyttingen i kommuner i Vest-Finnmark er spesielt stor, der bare 31% av mennene og 19% av kvinnene fortsatt bodde i sine oppvekstkommuner som voksen. Kommuner i Indre Finnmark skiller seg ut på den andre siden, med en særdeles høy andel som forble boende i sine oppvekstkommuner. Der bodde 66% av mennene og 52% av kvinnene fortsatt i sine oppvekstkommuner i voksen alder.

Flyttemønster blant fraflytterne

Blant de som har flyttet fra disktriktskommuner til byer, har flesteparten flyttet til en by i samme fylke eller til andre nærliggende byer. For eksempel har 51% av dem som flyttet til en by fra distriktskommuner i Vest-Finnmark, flyttet enten til Alta eller Hammerfest. Tilsvarende har 60% av dem som flyttet til en by fra Nord-Troms flyttet til Tromsø, og 41% av dem som flyttet fra distriktskommuner i Sør-Troms flyttet til Harstad eller Narvik.

Unntakene er Indre Finnmark og Øst-Finnmark, der en stor del av dem som flyttet til en by, flyttet til Oslo eller andre byer i Sør- Norge.

Fruktbarhet

Det viser seg at kvinner som har flyttet til byen får færre barn enn de som blir værende i distriktskommunene. Mens distriktskvinnene i gjennomsnitt har 2,23 barn, har kvinnene som har flyttet til byen i gjennomsnitt 1,94 barn hver.

Forskjellen i fruktbarhet mellom kvinner som har blitt boende i deres oppvekstkommuner og dem som har flyttet til byer, er størst blant dem som er oppvokst i Indre Finnmark, og minst blant kvinner oppvokst i Øst-Finnmark.