Hvem risikerer å havne i et snøskred?

Når et menneske blir drept i et snøskred er det en tragedie, både for den enkelte, for dennes familie, og for samfunnet.

Ja, det er faktisk en tragedie for samfunnet også, fordi at det går glip av en person som ville ha kunnet bidra på forskjellige måter i framtiden. I tillegg så forårsaker skredulykker kostnader som følge av redningsaksjoner, helsetjenester, fravær fra jobb, og ødeleggelse av skog og infrastruktur.

Men la oss være ærlig, sannsynligheten å bli tatt i et skred er relativt lav, og helsegevinstene av å gå på tur er potensielt store. Løsningen på problemet er derfor sannsynligvis ikke å lage lover som hindrer folk fra å gå på tur i fjellene om vinteren.

Hva skal vi da gjøre?
I dag finnes det ulike tilbydere av  kurs i skredkunnskap. Kursene er nok til dels forskjellige, men de er ofte ikke tilpasset ulike grupper, og de aller fleste kurs er basert på antagelsen om at de som går på tur fatter beslutninger på en rasjonell måte. Det er dog overhode ikke sikkert at det er slik.

Hvis vi kunne identifisere faktorer som gjør at noen grupper av individer eksponerer seg for mer risiko enn andre, kan vi også lage skredkurs som er bedre tilpasset til disse gruppene.

Våren 2017 ble den første pilot-studien innenfor prosjektet White Heat lansert. Denne besto av en spørreundersøkelse som vi sendte ut via CARE, DNT, forskjellige sosiale media, Friflyt.no, samt via Turtrosa.no og Turjenter.no.

Målet med studien var til dels å teste ut forskjellige målingsinstrumenter relatert til sosial interaksjon. Vi ønsket også å finne frem informasjon om ulike karaktertrekk som er assosiert med økt sannsynlighet for å bli tatt i skred.

Totalt 457 personer svarte på undersøkelsen. Av disse var 30 prosent kvinner. Omtrent 40 prosent hadde ikke noen formell skredutdanning, men mange hadde relativt mye erfaring med å stå på ski: 43 prosent hadde mer enn 20 dager på ski i gjennomsnitt de siste 5 årene, og over 80 sier at de har gode eller veldig gode evner til å ferdes i fjellterreng om vinteren.

Vi målte atferd i skredterreng på to måter. Deltakerne i studien fikk først lese om en hypotetisk tur-situasjon der de skulle gjøre en valg om veivalg ned fra fjellet. De kunne velge mellom fire forskjellige heng. To av disse var relativt trygge, og to var mer risikable. For å kunne velge, fikk de informasjon om skredfare, vær og snøforhold.

Hypotetiske valg er alltid problematiske. Ulike mennesker leser teksten ulik. Det er også mulig at viktig informasjon mangler som gjør det nesten umulig å ta et valg. Til slutt kan det være sånn at noen svarer slik de tror at forskerne ønsker at de skal svare.

Vi begrenset vår empiriske analyse til de deltakerne som rangerte risikoen for de forskjellige hengene på samme måte som vi gjorde da vi designet dem. Vi har også gjort en rekke kontroller for å se at resultatene er robuste. På grunn av problemene med hypotetiske valg, spurte vi i tillegg også deltakerne om de hadde erfaring med skredulykker eller nestenulykker. Vår analyse er basert på en sammenligning mellom de hypotetiske valgene og erfaringer med skred.

Dette er noen av våre funn:
Ikke helt uventet finner vi at villigheten å kjøre ned et antatt risikabelt heng til veldig stor del avhenger hvor risikabelt vi opplever henget, og hvor villig vi er til å ta risiko.

Så hva avgjør da vår opplevelse av risiko, og er noen gruppa mer villig å ta risiko enn andre?

Vår analyse viser at opplevd risiko til dels avhenger av relativt rimelige faktorer, slik som det å være flink på stå på ski og å håndtere fjellterreng. En person som har stått mye på ski har helt klart mindre sannsynlighet for å tryne, og eventuelt større sannsynlighet å kunne kjøre ut av et skred. Det skal  likevel presiseres at skred ikke er så opptatt om et offer er konge  (eller dronning) på ski eller ikke.

Til dels virker dog subjektivt opplevd risiko også avhenge ting som ikke egentlig påvirker objektiv risiko. Vi finner at deltakere, som utgikk ifra at de var på tur med relativt folk som de syns er flinkere enn dem selve, vurderer at risikoen å kjøre ned de bratte hengene som lavere enn deltakere, som utgikk ifra at de var på tur med folk med lik eller lavere evner enn dem selve. Dette funn avhenger ikke deltakernes selvvurderte evne å ferdes i skiterreng, eller demmes faktiske erfaring av å stå på ski. Vi finner denne effekt for alle nivåer av ski erfaring.  Husk at funnet gjelder hypotetiske valg av ski heng og at deltakerne fikk vite at det ikke gikk å få mer informasjon. Den ende måten som en relativt flink skikompis da kan redusere risikoen ved å kjøre henget ned, er hvis deltakeren tok inn ting slik det å være flink på kameratredning, og en kjørestil som minimerer risikoen for og konsekvenser av et skred.

Akkurat hva som ligger bak korrelasjonen mellom risiko persepsjon og det å ha en erfaren skikjørere i gruppa, kan vi ikke si ut fra denne undersøkelsen. For å vite mer, må vi studere mer.

Til slutt finner vi at menn både sier seg være villige å ta mer risiko, og opplever risikoen som lavere, enn kvinner. Mennenes lavere risiko persepsjon er til dels en konsekvens av at mennene i vår undersøkelse har mer ski- og fjellerfaring enn kvinnene. De opplever seg dog også være flinkere på å håndtere bratt terreng, selv hvis vi kontrollerer for antall dager og år på ski.

Kanskje kan noe av dette forklare vårt funn av at menn er så overrepresenterte blant dem som har vært involvert i et skred eller en nesten-ulykke? Når vi analyserer dem som har slike erfaringer finner vi at den viktigste forklaringen er tid i skredterreng, det vil si kumulativ risiko. Men mennene har 30 prosentenheter høyere sannsynlighet å ha vært involvert i en ulykke enn kvinner ved gitt kumulativ risiko.

Til slutt ønsker vi å si noe om skredutdanning. Vi finner ikke at folk med formell skredutdanning (skredkurs 1 eller høyere) har annerledes preferanser for terreng enn de uten, men vi finner at de med denne type av utdanning er betydelig mindre villig å akseptere å kjøre ned risikable heng når det er noen andre som ønsker å kjøre dem.

Vår analyse så langt lager mer spørsmål enn svar. i løpet av sommeren har vi revidert undersøkelsen ut ifra de kommentarer vi har fått inn fra deltakerne. Vi er utrolig takknemlig for disse kommentarer. De har hjulpet oss enormt mye. Den nye undersøkelsen vil bli lansert i USA under høsten.

Vi gleder oss til å analysere de nye svarene!

Forfattere er: Andrea Mannberg, Jordy Hendrikx, Markus Landrø og Martin Stefan 
Fotograf er:   Andrea Mannberg

Kommentarer er stengt.