Tabletter og kapsler
Det er ikke lov å gi ny medisin til mennesker før man har testet den ut på dyr først. Dette for å være sikker på at medikamenter og behandling ikke er farlig eller giftig, og at behandlingen faktisk gir effekt. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Gir narremedisin til pasienter

For første gang i Norge skal et forskningsprosjekt se om pasienter med kroniske smerter får en smertedempende effekt dersom de ”lures” til å tro at de får smertestillende.

 
 

– Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, smiler professor i psykologi Magne Arve Flaten.

Godt er det, for det er ikke hver dag man bytter ut pasienters smertestillende medisin med tabletter som kun inneholder maisstivelse. Flaten skal se om narremedisinen fungerer som smertestillende – en såkalt placebo.

– Det spesielle med vår studie er at vi vil undersøke placeboeffekten på reelle pasienter. Dette har ikke blitt  gjort systematisk i Norge før, men en studie i Oslo så på

Fakta om placebo

Placebo: behandling som ikke inneholder
virksomme elementer, for eksempel tabletter
som inneholder maisstivelse eller sukker.
 
 
Placeboeffekt: reaksjonen som oppstår når
en placebo blir gitt sammen med informasjon
om at medisinen vil redusere et symptom,
for eksempel smerte.

placeboeffekten i forbindelse med smerter etter fødsel, presiserer Flaten.

Årsaken til at forskeren ved Helsefak, UiT, skal narre pasientene til å tro at de spiser vanlig smertestillende, er mange.

– Jeg har forsket på placebo i over 20 år, og jeg er blant annet interessert i å se om placebo virker i dagliglivet til pasienter som får smertebehandling.

 

Forventer lindring

Flaten forteller at han skal ha 40 personer i forsøket sitt, og at alle har hatt kroniske smerter som har vart over flere år. Disse personene, som selv har valgt å bli med i forsøket, har gått jevnlig på medisiner. Det er nettopp denne bakgrunnen som gjør dem spesielt interessante for placeboforskeren.

– Disse personene har gjennom mange års medisinbruk bygget opp en forventning om at når medisinen blir tatt, vil smertene minske. Spørsmålet mitt er om de kommer til å merke at de får maisstivelse og ikke smertestillende. Vil placebopillen virke lindrende? undrer Flaten.

Han har gjennom årenes løp gjort mange forsøk på placebo og smerte, og har erfart at personer med smerter føler seg bedre dersom de tror de får smertestillende. Hos noen avtar smertene allerede før de får medisinen, og det er dette som er placebo.

Hjernen kan lures trill rundt, og det på flere områder.

 

Fulle av alkoholfritt

– Forskning viser for eksempel at folk som tror de drikker alkohol, men som i realiteten får alkoholfritt øl, oppfører seg

Professor i psykologi, Magne Arve Flaten, har forsket på placebo i over 20 år.
Foto: Elisabeth Øvreberg

som om de var påvirket. Jeg startet min forskning med å gi valium til rotter. De ble slått rett ut, og etter en tid så vi at de begynte å slappe av allerede før de fikk injeksjon.

De 40 personene i studien til Flaten skal ikke vite når de faktisk får smertestillende og når de får placebo. I flere uker skal de ta medisinen sin hver dag til et fast tidspunkt, og i løpet av dagen får de SMSer der de skal rapportere hvor mye smerter de har på gjeldende tidspunkt. Skalaen går fra 0-10, og forskerne kan da lett sjekke om medisin med bare maisstivelse faktisk gjør at pasientene føler mindre smerte.

 

Placebo og stress

Flaten forteller at forskning på placebo kan gi positive konsekvenser for smertelindring i fremtiden. Det finnes nemlig mange medisiner som gir uheldige bivirkninger over tid, og dersom det viser seg at man kan kutte noe ned på medikamentinntaket ved heller å svelge narremedisin, så er dette gunstig for dem som må ta medisin over flere år.

– Forskningen vår viser også at placebo virker bedre dersom den som prater med pasienten er rolig og omsorgsfull. Placebo har nemlig mye med kommunikasjon å gjøre. Våre resultater viser at pasientene føler seg bedre dersom de beroliges og ikke stresses, og dette er jo noe klinikere og leger kan ta med seg. Stress og smertelindring passer ikke sammen, poengterer Flaten.

 

Placebo og strømbehandling

Også forsker Per Aslaksen ved Helsefak har et nytt placeboprosjekt på gang. En ny metode for å dempe kroniske smerter hos pasienter som for eksempel har hatt slag, er å få elektroder montert på hodet som stimulerer hjernen med svak strøm.

– Noen av pasientene skal ikke få strøm under behandlingen, og spørsmålet er om de likevel føler seg bedre etterpå, forklarer Aslaksen.

Strømmen som brukes under en slik behandling er så svak at det er så å si umulig å kjenne den.

– Dermed kan vi se om behandling uten strøm gir pasientene en fysiologisk effekt.

 

Falsk operasjon

Ifølge Magne Arve Flaten har det blitt gjort mange studier på placebo, også utenlands.

– Placeboeffekten kan virke over lang tid. Det har faktisk blitt utført en falsk kneoperasjon på pasienter. Pasientene trodde de var operert, men egentlig hadde det bare blitt gjort snitt rundt kneet som var blitt sydd igjen.  En pasient følte lavere smerte i kneet i hele to år. Dette forskningsprosjektet har blitt publisert i et av verdens flotteste tidsskrift, avslutter Flaten.

Denne artikkelen er også publisert på uit.no/helsefak/nyheter.

pille.jpg (Bredde: 560px)

Pasienter med kroniske smerter skal bytte ut smertestillende tabletter med «narremedisin» som kun inneholder maisstivelse. Forskere ved UiT skal se om pasientene får en smertelindrende effekt, rettere sagt en placeboeffekt.
Illustrasjonsfoto: www.coloutbox.com

Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer er stengt.