Kunnskapsrike narkiser

De er godt utdannet, har godt med penger og innehar en enorm kunnskap som de sprer videre. Vi snakker ikke om Norges nye elite innen toppforskning, men Norges narkotikabrukere.
dop, mus.jpg (Bredde: 560px)

Ved hjelp av noen enkle tastetrykk på norske chattesider får uerfarne personer full informasjon om hvordan de skal få tak i dop, hvordan de skal bruke den og hvordan man selv kan fremstille narkotiske stoffer. Kjøp av narkotika over internett har også gått merkbart opp, ifølge Kripos. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

– Noe som er skremmende, er at dagens narkotikamisbrukere er svært intelligente og oppegående personer. De besitter en dyp kunnskap som de deler med andre, sier Helsefaks forsker i laboratoriemedisin, Ole-Martin Fuskevåg.

– Det finnes norske chattekanaler og fora på nett der brukere gir hverandre råd og deler kunnskap. Jeg pleier å følge med hva som skjer på disse sidene, og det er ikke lite! Man ser at innleggene er skrevet av høyt kompetente mennesker, for både innhold, formuleringer og rettskriving er korrekt. Informasjonen de sprer er alt fra hvordan man lager og får tak i stoff, hva man kan blande og om man skal spise, injisere eller røyke stoffet. Det skulle ikke forundre meg om flere er høyt utdannet innen kjemi og farmasi, formulerer han.

Fuskevåg leder Narko-laben (massespektrometrilaben til Diagnostisk klinikk) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og hver dag analyserer de 160-170 blod- eller urinprøver for illegale stoffer. Fuskevåg har opparbeidet seg kompetanse om emnet – men det har også misbrukerne.

Internetthandel tar av

Ifølge Kripos gjorde politiet 1184 narkotikabeslag på smertestillende og narkotikaklassifiserte medikamenter i 2010, det vil si cirka 18 800 tabletter. Både mengder og antall beslag er høyere enn de siste årene. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av legemidler via internetthandel, der antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Det er buprenorfin (Temgesic, Subutex og Subuxone) og kodein (for eksempel Paralgin forte) som dominerer i statistikken.

Nye stoffer

I kampen mot narkotika, som utkjempes hver eneste dag, anvender Fuskevåg og kollegaene i Tromsø svært avanserte maskiner når de

Urinprøve.jpg (Bredde: 180px)

Forsker Ole-Martin Fuskevåg analyserer over 100 urinprøver hver eneste dag. Snart skal NIVA analysere kloakken i Tromsø slik at man kan få et detaljert bilde på hvor stor narkotikabruken er her i byen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

analysere urin og blodprøver. Det er ikke få stoffer som oppdages, men problemet er at det kommer stadig flere typer narkotika som ikke er enkle å fange opp på laboratoriet. Fuskevåg forteller at narkotikafremstillere og brukere ofte ligger et skritt foran.

– Det er episoder der personer er synlig rusa, men man finner ingenting i prøvene. Vi kan fange opp cirka 50 forskjellige narkotiske stoffer her, men det kommer stadig nye. Det som blant annet er populært nå, er noe som kalles ”Spice”. Det ligner cannabis, og det fremstilles av flinke kjemikere i blant annet  Kina og India. ”Spice” er farlig, og er en såkalt ”designer drug” som har blitt en milliardbedrift. Hvis man oppdager at poden begynner å interessere seg for urter, skal man være på vakt, råder Fuskevåg.

En rapport fra Kripos viser at dyrkningsaktiviteten av cannabisplanter i Norge er større enn noen gang. Kripos konkluderer med at innenlands produksjon er en vesentlig årsak til den økte spredningen av marihuana i 2010.

Mye cannabis

Fuskevågs brede jobberfaring har gjort ham godt kjent med narkotikabruken i Nord-Norge.

– Vi ser mye cannabis. Mange tror dette er et ufarlig stoff, men studier viser at man blir faktisk mer voldelig av cannabis enn av amfetamin. Det er også svært avhengighetsskapende og flere får psykiske lidelser. Når det gjelder kokain, er det gjerne de pengesterke i faste jobber som bruker dette. Ecstasy ser vi sjelden, men det har kommet noen såkalte ”coctail” som inneholder amfetaminderivater med anti-kvalmemiddel så man ikke skal bli så dårlig etter inntak.

En nyhet som virkelig skremmer Fuskevåg, er den nye ”fattigmannskokainen”, oxidado, som produseres i Latin-Amerika.

­– Den ødelegger mange liv. Den er billig å kjøpe, men etter å ha brukt det kun én eneste gang, så er man hekta for resten av livet.

Analyserer kloakken

For å få et overblikk over narkotikabruken i storbyene i Norge, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) satt i gang et stort prosjekt.

­– Vi skal analysere kloakken i de største byene i Norge, deriblant Tromsø. Vi har utviklet gode metoder gjennom våre testinger i Oslo, forteller forskningsleder Kevin Thomas ved NIVA.

Han forteller at de skal ta prøver fra kloakken hele døgnet, over en bestemt periode som er representativ for byen. Systemet er så nøyaktig at de kan skille mellom narkotika som er skylt ned i do, og det som har gått gjennom fordøyelsessystemet til et menneske. De registrerer også alkoholkonsumet til byens innbyggere.

– Dermed får vi en oversikt over hva slags rusmiddel som brukes, når det brukes og hvor mye. Denne typen målinger gir oss en realistisk pekepinn på hvor mye narkotika og rusmidler som er i omløp i byen.

Mye metamfetamin

Slike kloakkanalyser har blitt gjort i Oslo i flere år allerede, viser forskningen til Kevin Thomas at lille Oslo har et høyere forbruk av metamfetamin sammenlignet med andre storbyer i Europa.

– I Oslo ble vi overrasket over det høye nivået av metamfetamin som var i kloakken. Mens kokainnivået hadde en oppsving i helgene, så holdt metamfetamin seg høyt hele uka, beskriver han.

Fjorårets analyser viste også ti ganger så høy bruk av ecstasy i russetida. Nasjonaldagen var en høytid for kokainbruk, som også viste topper rundt nyttårsaften og i fellesferien. Spesielt mye kokain ble registrert på Vestkanten, der innbyggerne er pengesterke.

Denne artikkelen er også publisert på uit.no/helsefak/nyheter

 

Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer er stengt.