Sjokolade – må ha det, bare må ha det!

Bugner godteskålene dine med sjokoladenisser og sjokoladekuler? Er det vanskelig å styre unna sjokoladekonfekten? Slapp av, det finnes en naturlig forklaring!

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg
Denne saken ble publisert på uit.no/helsefak desember 2011.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Fenyletylamin og anandamid virker på hjernens «lystsenter». Begge stoffene finnes i hjernen fra før. Lystsenteret aktiveres også ved jakt og sex og er viktig for artens overlevelse. Nøkkelmolekyl: dopamin. Foto: www.colourbox.com

Vi mennesker elsker sjokolade, og i jula fyller vi sjokoladeskålene opp til randen. Til tross for at vi vet at sjokolade er usunt, stapper vi den i oss med smil om munnen. Sjokolade gjør oss rett og slett lykkelige. Det forteller forsker i farmakologi, Aina Westrheim Ravna ved Helsefak.

– Vi begynte å konsumere sjokolade for over 1500 år siden. Sjokoladen stammer fra mayaindianere, og de verdsatte sjokoladen høyt. Kakaobønner ble brukt som penger og som offergave til gudene, forklarer hun.

 

Sjokolade tenner lysten

Sjokoladen har den vidunderlige egenskapen at den påvirker dopaminnivået i hjernen. Lystsenteret du har i urhjernen din, den delen av hjernen som styrer dine mest basale behov som mat, jakt og sex, våkner til liv!

– Mayaindianerne, inkaindianerne og aztekerne brukte sjokolade som afrodisiakum – for å øke sexlysten. Aztekermenn drakk “xocolatl” fra gylne beger før de besøkte kvinner, sier Ravna og legger til at selveste Casanova drakk sjokolade før sine romantiske stevnemøter.

Årsaken til at sjokoladen tenner oss, er at kakaobønnene inneholder det man kaller «The love drug» – fenyletylamin. Dette stoffet påvirker urhjernen, og vi føler en tilfredshet og våkenhet. Puls og blodtrykk øker, og følelsene kan sammenlignes med forelskelse.

– Dersom sjokoladen smelter i munnen, vil fenyletylamin absorberes direkte i blodbanen og nå hjernen raskt. Husk det når du spiser sjokolade, påminner Ravna sjokoladetilhengerne. Hun legger til at noen er mer sensitive for fenyletylamin enn andre, og at det gir amfetaminlignende oppførsel ved store doser.

– Fenyletylaminnivået vårt er faktisk på topp ved orgasme, og noen studier indikerer at individer med depresjon og ADHD har lave konsentrasjoner.

 

Sjokolade er avstressende

I sjokolade finnes det flere skatter for følelsene våre. Ved sjokoladespising får du nemlig i deg stoffet anandamid, og det påvirker hjernen på samme måte som cannabis. Anandamid gir deg en avstressende reaksjon. Du kan oppleve lykkefølelse og smertelindring.

– Riktignok må du spise 12 kilo sjokolade for å oppnå hasjrus, men sjokolade inneholder de samme cannabislignende stoffene som vi allerede har i hjernen.

 

Kakaobønnenes innholdsstoffer:

Fenyletylamin: Ligner på dopamin og amfetamin, gir eufori

Anandamid: Gir appetitt, smertedemping og lykkefølelse

Koffein: Avhengighetsskapende, øker våkenhet

Theobromin: Øker følelse av velbehag, antidepressiv

Antioksidanter: Styrker immunsystemet, reduserer betennelsestilstander

Magnesium: ”Antistressmineral» som regulerer nervefunksjoner

 

Sjokoladeavhengighet

Noen føler avhengighet til sjokoladen. Ravna forklarer at også det har sin naturlige forklaring, for sjokolade inneholder koffein. Alle kaffeentusiaster vet at man lett kan føle et sug etter kaffe, og at koffein kan føre til abstinens. I tillegg inneholder sjokoladen magnesium. Får man et lavt magnesiumnivå i kroppen gir det oss faktisk PMS-symptomer.

– Det kan forklare hvorfor menstruerende kvinner vil ha sjokolade. Kanskje de rett og slett trenger magnesium?

 

Sjokolade som medisin

Det var Columbus som innførte sjokolade til Europa. Han kom over en kano med kakaobønner i Sør-Amerika, og tok skatten med seg hjem. I følge Ravna ble dette svært populært blant kongehusene, og kakao var dyrt.

– Sjokoladen ble sett på som en medisin, og man mente sjokolade kunne kurere enhver sykdom. Sjokolade ble raskt hoffenes mest foretrukne drikk, og ble ekstra populært da spanjolene kom på å tilsette sukker.

Siden sjokolade inneholder mye sukker, blir vi ekstra tiltrukket av den. Sukker blir sett på som kroppens egen morfin. Konsumering øker endorfinnivået i hjernen og vi føler velbehag.

– Søtsaker er ikke sunt, men jeg vil ikke fraråde folk å spise sjokolade. Mitt tips er å spise små mengder, ikke hele sjokoladeplata, og kjøp mørk sjokolade. Den inneholder de samme virkestoffene, men mye mindre fett og sukker, avslutter Ravna.

 

Sjokolade bra for hjertet

Visste du forresten at sjokolade også er bra for hjertet ditt?

Ifølge professor Maja-Lisa Løchen viser nyere forskning at sjokoladekonsum gir redusert risiko for koronarsykdom – altså hjertesykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets blodårer.

Sjokolade inneholder antioksidanter og antiinflammatoriske egenskaper som gir gunstig effekt på hjertehelsen.

Fem studier publisert i British Medical Journal viser nemlig at de forsøkspersonene som rapporterte det største sjokoladeinntaket hadde 37 % lavere risiko for koronarsykdom og 29 % lavere risiko for hjerneslag, sammenlignet med dem som spiste minst sjokolade. Det var heller ingen sammenheng mellom sjokolade og hjertesvikt.

 

Les hele nyhetssaken på uit.no/helsefak 

 

Kilder

  • Avena NM, Rada P, Hoebel BG: «Evidence for sugar addiction: Behavioral and neurochemical effects of intermittent, excessive sugar intake», Neuroscience & Biobehavioral Reviews (2008) 32:20-39
  • Burleigh R: «Chocolate – Riches from the Rainforest», Harry N. Abrams (2002) New York
  • Kuwana E: «Discovering the Sweet Mysteries of Chocolate», Neuroscience for Kids Staff Writer (2010)
  • Lippi D: «Chocolate and medicine: dangerous liaisons?», Nutrition (2009) 25:1100-3
  • Miracle VA: «Chocolate: The Health Food», Dimensions of Critical Care Nursing(2010) 29:108-9.
  • di Tomaso E, Beltramo M, Piomelli D: «Brain cannabinoids in chocolate»,Nature (1996) 382:677-8
Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer er stengt.