Skrevet av: Elisabeth Øvreberg
Denne nyhetssaken er tidligere publisert på uit.no/helsefak
– Ja, det er sant. Vi kaller det nedkjølingsskade, og det har i alle år vært en stor militær problemstilling, sier professor Knut Fredriksen, leder av forskningsgruppen Akuttmedisin og anestesiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Han forteller at skaden oppstår på hender eller føtter, spesielt når det er vått og temperaturen ligger på rundt 5 grader. – Slike kuldeskader kalles skyttergravsfot, forteller han.
Forekom i skyttergravene
Skyttergravsfot er noe som har plaget alt fra Napoleon sine soldater til dagens soldater i militærtjeneste. Tilstanden fikk spesielt mye oppmerksomhet ved 1.verdenskrig. Langt over 100.000 tilfeller ble registrert. Navnet skyttergravsfot oppsto fordi det i hovedsak var soldater som sto i dårlig drenerte skyttergraver, med vann til langt oppover beina i flere dager i strekk, som ble rammet.
Den gang så den militære ledelse på dette som et symptom på dårlig moral. Lokale kommandanter ble også holdt ansvarlig for slike utbrudd, og de fikk dermed ordnet med bedre grøfteforhold, fotinspeksjoner, fotpleie og bedre sokker. Vanntett fottøy hjalp også på å forebygge kuldeskader i varmegrader. Ved andre verdenskrig ble det registrert 60.000 tilfeller.
Forsker på forekomsten i militæret
Professor James Mercer bekrefter at skyttergravsfot og lignende skade på hendene forekommer i militæret også i dag, og dette har blitt til et forskningsprosjekt mellom UiT, Universitetssykehuset Nord-Norge og Forsvarets Sanitet.
– Slike skader kan føre til ubehag resten av livet. Er man uheldig kan nervene bli skadet – personen blir mer kuldesensitiv og får lett smerter på skadestedet ved kuldeeksponering, forklarer Mercer.
Mercer og hans forskerteam har en teori som nå skal utprøves på soldater på Setermoen. Ved hjelp av et varmekamera skal de se om man kan predikere hvem som er spesielt utsatt for å få nedkjølingsskade, og ikke minst den alvorligere frostskaden som gir iskrystaller i vevet og som kan ende med døde kroppsdeler og amputasjoner.
Frysepinne eller varmepinne?
– Jeg deler folk opp i to. Frysepinner, og mitt egetkomponerte ord: varmepinner. Frysepinner er de som nesten alltid er kalde på hendene, du har sikkert merket dem når du håndhilser på folk. Varmepinner er det motsatte. De har varme hender og føtter, og går sjelden med votter. De klarer stort sett å holde seg varme.
En av teorien som skal utforskes er følgende: Er frysepinner mer utsatt for å få nedkjølingsskade og frostskader?
Mercer har en mistanke, men for å finne det ut har forskerne tatt bilde med et varmekamera av hendene til soldatene som kommer til Setermoen for førstegangstjeneste. Soldatene gikk gjennom en liten kuldeeksponering av hendene, og ved hjelp av kameraet kunne man se hendenes oppvarmingsmønster. Rett etter vinterøvelsen i mars, Cold Response, skal soldatene igjen fotograferes med varmekamera. Da skal forskerne se om noen har fått kuldeskader eller frostskader, og sammenligne resultatet med de første bildene som ble tatt.
– Jeg tror det er en fordel å være en varmepinne, noe som er en genetisk arvelig egenskap.
Nikotin øker sjansen for kuldeskader
Et annet dilemma man sliter med i forsvaret med tanke på nedkjølingsskader på hender og føtter, er den økende bruken av snus. Mercer har nemlig gjort forskning som viser at nikotin, som man finner store mengder av i snusen, gir dårlig blodsirkulasjon i hender.
– Varmekameraet kan kartlegge dette, og vi har bevist at kun noen minutter etter at en person tar seg en snus, blir hendene kalde. Med tanke på at flere og flere snuser, og gjerne i flere timer sammenhengende, så vil kanskje også risikoen for å få kuldeskader bli høyere. Snusende soldater ute på øvelse er ekstra utsatt, sier Mercer, og legger til at soldatenes nikotinbruk vil bli registrert i studien han gjør på Setermoen.
Nå forsker professor James Mercer på soldater og frostskader. Ved hjelp av varmekamera skal han finne ut hvem som tåler vinterkulda dårligst. Foto: www.colourbox.com
Normalt problem
Men det er ikke bare soldater som får skyttergravsfot. Mercer forteller at han har hatt pasienter som har fått skaden som følge av jobb eller utendørsidrett.
– De som er mye ute og driver ski eller annen sport kan være utsatt, det samme er de som jobber i fiskeindustri og skogsindustri, jeg har også sett det hos folk som jobber på fryselagre.
Mercer forteller at unge mennesker vanligvis kommer seg raskere fra kuldeskade siden de har bedre blodsirkulasjon i hender og føtter enn eldre.
Kuldesymptomer
Når det gjelder de minste av oss, barnehagebarna, så må man være ekstra varsom. Det er kanskje ikke alle som tenker over at man kan få kuldeskader i varmegrader, og unger er som kjent glade i å leke med vann – og de blir fort veldig våte når de leker ute.
– Barnehagebarn er utsatt for de har sart hud, og de minste klarer kanskje ikke å gi uttrykk for at de er kalde, sier Knut Fredriksen, som mener at dersom personal og voksne følger med på barna, og ungene har gode klær og holder seg i aktivitet, så skal det mye til før de får alvorlige kuldeskader.
– Symptomer er fargeforandringer og smerter. Beste behandling er tørt klesskift og å komme seg inn i varmen, Er man ute, så er hud mot hud bra. Kalde føtter på magen, men ikke gni på skaden, råder han.
Stikkord: blodsirkulasjon, frostskade, kuldeskader, nikotin, skyttergravsfot, Snus, tobakk
