Tag Archives: Bachelor Ingeniørfag

omhandler innlegget bachelor

Multikopter som kan redde liv

Er ulykken ute og noen begraves i et snøskred, har du dårlig med tid om du skal finne vedkommende i live. Vegar Einarsen og Tommy Benjaminsen ved UiT Narvik har konstruert et multikopter som kan spare letemannskapene for kritiske minutter når alarmen går.

Espen Eidum 13.06.2016

Tommy Benjaminsen (tv) og Vegar Einarsen med prototypen av Mountain Surveyor. Foto: Espen Eidum

Hvordan kan man konstruere, produsere og bruke et transportabelt multikopter til å utføre et trygt skredsøk på kortest mulig tid, var utgangspunktet for de to bachelorstudentenes oppgave. Sist uke fikk de vist fram løsningene sine. Da var det sluttfremlegg av bacheloroppgaver for multikopterkonstruktørene samt 15 andre studentgrupper innen programområdet Maskin ved UiT Narvik. Faktisk var det såpass mange grupper i aksjon at to hele dager måtte til for at alle skulle få presentert sine oppgaver.

– Forskjellen på liv og død

For Vegar og Tommy dreide det seg altså om utviklingen av Mountain Surveyor, som de har valgt å kalle multikopteret. Utstyr for søk i skred, stor løftekapasitet, et utvidbart konsept og lang flytid er stikkord for nyskapningen. Og prototypen har så langt levert varene. I forbindelse med oppgaven ble det gjennomført et realistisk testsøk i det som ekspertene klassifiserer som et middels stort snøskred. Testen avslørte store forskjeller i tidsbruk mellom det som beskrives som et tradisjonelt skredsøk og et systematisk søk med multikopteret.

– Vi mener at det ligger en enorm tidsbesparelse i bruken av Mountain Surveyor. Og tiden du sparer kan være forskjellen på liv og død, sier de to UiT-studentene.

Besøk på Tekniska Mässan i Stockholm

image_thumb3Tekniska Mässan i Stockholm er den ledende fagmesse for tilvirkningsindustrien, og gjennomføres på det største messeområde som en har i hele Norden.

På messen finner en leverandører fra en stor bredde av industrigrener, og utstyr for svært mange ulike oppgaver i en tilvirkningsbedrift.  Alt fra DAK/DAP systemer, større metallbearbeidingsmaskiner, måleutstyr og maskiner, automatiseringsutstyr og skreddersydde system.  Messen trekker normalt 14.000 – 15.000 tusen besøkende over de dagene i oktober som messen arrangeres.

Studentene og faglærere fra Industriteknikk hadde i lengre tid planlagt messen ett besøk, image_thumb12 og alle var relativt bevisste på hva man skulle se  etter, og at en skulle nyttegjøre muligheten til å få gode tilbud.  Siden Autocad er ett av verktøyene som nyttegjøres i undervisningen, så var standen til leverandøren Autodesk et obligatorisk besøk.  Her var det mye å studere.

Det er nå gjort flere avtaler om å utforme tilbud til Høgskolen i Narvik, på laboratorieutstyr.   Dette er utstyr innenfor måleteknikk, maskinering, automatisering og web-baserte program for styring av maskiner og utstyr.

Den Tekniska Mässan består faktisk av 4 separate utstillinger; en for tynnplatemaskiner og bearbeiding, en utstilling for emballasje og pakkemaskiner og en utstilling for elektrisk utstyr og produkter, i tillegg til tilvirkningsutstyr av ulike typer.

image_thumb13

Roar Andreassen, Øyvind Søraas, og Magnus Aanstad (bak) i en faglig diskusjon med en av utstillerne på messen.

Praksisprosjekt hos Sjøfartsdirektoratet

clip_image002Heisann, midt navn er Tom Kristian Halland og jeg kommer fra Napp i Flakstad kommune. I forbindelse med praksisprosjektet ved Høgskolen i Narvik er jeg hos Sjøfartsdirektoratet, hvor jeg skal være 1 uke på hovedkontoret i Haugesund, 1 uke på stasjonen i Svolvær og 1 uke på stasjonen i Harstad.

 

Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Nærings- og handelsdepartementet, og har som kjerneoppgaver:

  • å påse og medvirke til at norske skip og rederier holder en høy sikkerhets- og miljømessig standard
  • å påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår
  • å påse at fremmede skip i norske farvann og havner overholder internasjonale regler

(http://www.sjofartsdir.no/no/Om-Sjofartsdirektoratet/Hva-gjor-vi/)

Under mitt opphold i Haugesund var jeg på fiskefartøyavdelingen, og som navnet tilsier, arbeider de der med fiskefartøy som er over 15 meter lang.
Når et fartøy skal bygges eller ombygges er det flere forskrifter som skal oppfylles. Det kan være hvor redningsutstyr er plassert, hvor stor kapasitet brannpumper har og at fartøyet har tilstrekkelig stabilitet. Ingeniørene på hovedkontoret i Haugesund får inn planer/plansjer på det som er krevd for den fartøy størrelsen, og går gjennom dette og sjekker at de forkrifter som er gjeldene blir oppfylt.

 

Mine oppgaver:

Jeg har da vært med på arbeid som går under den:

  • ”nautiske” delen, altså redningsutstyr og redningsarrangement, lys- og lanternearrangement og radioutstyr.
  • Brannsikkerhet delen, altså alt som har med brann å gjøre for eksempel brannpumper, brannalarmer osv
  • Stabilitet og skrog

Arbeidsprosessen er stortsett felles for alle delene, bare at ansvarsområdet er forskjellige. På brannsikkerhetsdelen var jeg med på å godkjenne brannsikkerhetsplaner. Da får de en plansje der alt brannsikkerhetsutstyr og rømmningsveier er inntegnet, også sjekket vi at de gjeldene forskrifter er oppfylt. Eksempel på et krav er at det skal være brannvarslere på alle dekk i en båt, og at det skal høres på hele båten. Når planen er gått gjennom utarbeides det et vedtak, altså om planen kan godkjennes eller ikke. Dersom planen ikke kunne godkjennes blir grunner til dette skrevet på vedtaket, og henvisningen til forskriften.

På stabilitet og skrogdelen var jeg med på å gå gjennom en stabilitetsrapport som var utarbeidet for et fartøy. Jeg var også med på å måle lengder på arbeidstegningene for å sjekke at de mål som var satt opp var riktige.

 

Oppsummering:

Jeg har i løpet av uken i Haugesund fått et innblikk i hvordan en ingeniør arbeid, og hvor viktig det er at en ingeniør er nøye i sitt arbeid. Jeg er også overrasket over hvor ”bredt” fagfelt en ingeniør ofte må ha.

Praksisprosjekt Enerconsult AS, Narvik

imageMitt navn er Astri M Høiem og jeg kommer fra Narvik. Jeg går 3.året Industriteknikk. I forbindelse med praksisperioden har jeg vært hos http://www.enerconsult.no/

 

Enerconsults virksomhet

Enerconsult er et heleid datterselskap innen for http://www.nordkraft.no/. Det er en rådgivningsbedrift som tilbyr prosjekterings tjenester innenfor fornybar energi og løsninger som bidrar til et mer effektivt og miljøvennlig energibruk. Bedriften har 16 ansatte som er delt opp i to avdelinger: Fornybar energi og energieffektivisering. Fornybar energi avdelingen jobber med å tilby prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi. Med hovedfokus på småkraft og vindkraftanlegg.

Avdelingen for energi effektiviserings tilbyr løsninger som bidrar til et mer effektivt energibruk som fremmer anvendelsen avfornybare og miljøvennlige energikilder.

 

Mine oppgaver

Jeg har praksis ved avdelingen for fornybar energi. Første uken av praksisen har jeg satt meg inni i gangen frem til et småkraftverk er bygget og i drift. Jeg har sett på hvordan man skriver konsesjonssøknad, og føringer som NVE stiller for godkjennelse av søknad. Når NVE har godkjent søknaden, begynner jobben med landskaps- og miljøplan, detalj- og rørtekniskplan og detaljprosjektering (Grunn/betong/fjell, rør, elmek). Etter at jeg nå har gått gjennom disse tingene er det klart for befaring av Bergselva og Kjeldalselva Kraftverk denne uka.

 

Oppsummering

Praksisplass er en obligatorisk del av utdannelsen og gir studentene en mulighet til å se hva som kreves i en ingeniørs arbeidsdag. Personlig har jeg fått innblikk i mange av feltene som ligger til grunne for at det skal kunne bygges småkraftverk. Og at dette er noe som tar tid før det kan settes i bygging. Ofte ligger tidsspekteret på 5 år, fra man begynner å jobbe med søknad om konsesjons til utbygging av et småkraftverk, til en kan begynne byggingen.

Praksisprosjekt hos Axess AS og Sensorlink AS.

praksisprosjekt Axess Mitt navn er Espen Stamnes og kommer fra Harstad, jeg har praksis i firmaene Axess AS og Sensorlink AS.

 

Axess AS

Axess er serviceselskap med hovedkontor i Molde, de holder på med med inspeksjon, engineering og konstruksjon mot olje og gassindustrien. De leverer kompetanse og utstyr innenfor grener som maskin, marin, bygg og materialteknologi.

Hovedpunktene til Axess sitt virke er:

  • Inspeksjon og sertifisering av kraner, bore- og løfteutstyr.
  • Utvikling av løfteprosedyrer.
  • Vedlikehold, modifisering og utskiftning av kraner offshore.
  • Strukturell analyse.
  • Inspeksjon av trykksatte systemer, skrog/struktur og boretårn.

Axess ble etablert i 1998 og har i dag ca 190 ansatte. Her er ca 80 operatører, mens resten består av ingeniører og sivilingeniører.  De har avdelinger i Molde, Bergen, Trondheim, Kristiansund, Orkanger og Rio de Janeiro i Brazil.

Jeg er i Trondheimsavdelingen, her er det 12 ansatte hvor alle er ingeniør/sivilingeniør.

Sensorlink AS

Sensorlink utvikler og produserer utstyr til overvåkning av rør i olje og gassindustrien. Utstyret som Sensorlink leverer kan brukes til å overvåke korrosjon og endring i veggtykkelse av rør. De ble etablert i 1997 og ble i fjor oppkjøpt av Axess. De har i dag fire ansatte.

 

Mine oppgaver

Jeg jobber nå med å designe et belte som skal brukes til å feste utstyr som skal leveres til et oppdrag på på en plattform i nordsjøen. Dette gjøres i samarbeid med ingeniørene i Sensorlink.

Jeg har levert tegninger til produksjon av deler som skal brukes til støping og testing av det endelige produktet. Jeg har også anvaret for å følge opp enkelte leverandører.

Siden dette utstyret skal brukes offshore, har jeg bruk en del tid på å sette meg inn i standardene som kreves, som i stor grad er NORSOKstandardene.

Jeg deltar også på internmøter i Axess, og setter meg inn i Axess sine interne prosjektsystemer. Slik får jeg større innsikt i hverdagen for en ingeniør.

Tegneverktøyet jeg bruker her er SolidWorks, som i likhet med Autodesk Inventor er 3DCAD programvare. Siden vi på HiN har fått opplæring i Inventor, har det vært en bratt læringskurve, men samtidig en veldig god erfaring å ta med seg videre. Jeg har nå kjennskap til de to ledende tegneverktøyene som brukes av ingeniører i verden.

Det er bra å kunne sette kunnskapene fra studiene ut i det virkelige liv, man ser fort at det man lærer faktisk er relevant! Etter praksisperioden vil jeg derfor sitte igjen med både gode erfaringer og mye motivasjon for siste året på bachelor. Praksisprosjektet er et unikt tilbud til studenter på Industriteknikk som jeg vet mange andre misunner oss.

Praksisprosjekt hos Polarkonsult A/S

clip_image002Vi er to studenter ved Høgskolen i Narvik, Håvard Jakobsen fra Grundstad i Lofoten og Anja-Renate Høiseth fra Harstad. Som en del av første semester 3. året skal vi gjennomføre et praksisprosjekt. Vi har vært så heldige å få være utplassert hos Polarkonsult A/S. Det er en rådgivende ingeniørbedrift innenfor skipsindustrien, som ble startet i 1974. Med sin brede kompetanse mottar de både nasjonale og internasjonale oppdrag, og er blitt en av de ledende aktørene innenfor sitt felt i Norge.

De har en stab på litt over 20 ingeniører og øvrig administrasjon, med hovedkontor i Harstad og et mindre bransjekontor lokalisert i Tromsø. Det utføres tjenester som styrke-, stabilitetsberegninger og strukturanalyser i forbindelse med både ombygging og bygging av nye skip. Det utføres også øvrig kontroll og godkjenning av eksisterende fartøy og fartøy for bruk i oljeberedskap. Samt utredninger for Havarikommisjonen. Polarkonsult A/S er også et såkalt ”Godkjendt Foretak” der de på vegne av Sjøfartsdirektoratet utfører kontroll og sertifisering av eksisterende fiskefartøy mellom 10,67 og 15 m.

Vi er nå halvveis i praksisperioden og har satt oss inn i organiseringen av bedriften. Vi har fått være med på krengeprøve der man ved hjelp av vekter får båten til å krenge til begge sider. Man måler så ved hjelp av pendler den resulterende krengevinkelen, for å finne ut om den har god stabilitet eller ikke. Deretter gjorde vi utregninger ut fra de resultatene vi hadde fått og bestemte båtens stabilitet. Har også tegnet planer av utsetningsarrangement for MOB-båt ved hjelp av autocad. Videre har vi gjort sluttkontroll på tegninger og evakueringsanalyser av passasjerbåter.

Dette har vært svært lærerikt og til tider utfordrende. Vi har tilegnet oss mye ny kunnskap innenfor marin teknikk og industri. Vi synes dette er en kjempegod ordning, den gir oss som studenter mulighet for å komme ut i det virkelige livet, å se hva vi kan komme til å jobbe med etter endt utdannelse. I tillegg til at det er en kjempestor motivasjon nå når vi tar fatt på siste året.

Med vennlig hilsen Håvard og Anja-Renate.

DIM Portalen er nå oppe

Interreg prosjektet Digital Intergrated Manufacturing , som høgskolen i Narvik er en deltaker i, har nå fått opp sin web-portal.   Prosjektets mål er å øke kompetanse hos personell i små og mellomstore bedrifter slik at deres konkurransekraft økes samt at en øker samarbeidet mellom innovasjons- og utdanningsmiljøer hvor en kan tilby næringslivet og andre aktører innenfor programområdet spisskompetanse innenfor produkt- og produksjonsutvikling.

Målet med prosjektet er å forbedre den globale konkurransekraften hos små og mellomstore produksjonsbedrifter gjennom å ta i bruk informasjonsteknologi innenfor hele tilvirkningskjeden, fra markedsføring/salg, produkplanlegging/design og tilvirkning.

Prosjektets web-portal skal gi bedriftene førstehåndsinformasjon om de ulike deler av programområdet, og målet er at portalen skal bli en naturlig inngang for kunnskapsinnhenting, informasjon og kommunikasjon mellom næringsliv og utdanningsmiljøene i Finland, Sverige og Norge.  

Adressen til portalen er:  www.dimportal.eu

Praksisprosjekt ved Statoil, Hammerfest LNG

 

 

image Mitt navn er Roy Tommy Fagerheim, og kommer fra Karasjok som ligger i Finnmark fylke. Jeg skal ha praksis plass ved Statoil, Hammerfest LNG, som også ligger i finnmark fylke.

 

Statoil, Hammerfest LNG

Statoil, Hammerfest LNG ligger på Melkøya like utenfor Hammerfest. Statoil har ca.300 ansatte ved anlegget og hovedproduksjonen er gass. Melkøya er Europas første LNG anlegg, har ingen overflate installasjon i havet og gassen fraktes 150 km i rør fra reservoarene ute i havs til produksjonsanlegget i Melkøya.

Oppgaver

Først måtte jeg ta sikkerhetskurser som innhold HMS-bestemmelser for å få id-kort og adgang til produksjonsanlegget i Melkøya. Vært med i møter, befaringer og planlegninger. Har også fått jobbe mye med 3D Autodesk.

 

Inntrykk

Nå har jeg fått oppleve hvordan det er å jobbe som ingeniør. Det har vært veldig lærerikt og fått se hva man utdanner seg til, og hva man skal jobbe etter endt utdanning. Spesielt er det også få jobbe med et så stort konsept, og få se at det er virkelig godt samarbeid og arbeidsmiljø mellom ansatte i Statoil.  

 

Kilder

http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/Pages/SnohvitNewEnergyHistoryIneNorth.aspx

Praksisprosjekt hos Salten Kraftsamband produksjon, Fauske

clip_image002

Mitt navn er Lasse Sivert Elsbak, og jeg kommer fra Hamarøy. I sammenheng med faget Praksisprosjekt 2010 gjennomfører jeg min praksis hos Salten Kraftsamband produksjon (SKS produksjon), på Fauske.

 Selskapet

Salten Kraftsamband eier 9 kraftstasjoner, som til sammen produserer 1,8 TWh/år. Dette gjør dem til den største kraftprodusenten i Nord-Norge, etter Statkraft. Norges samlede produksjon av kraft er på ca. 120 TWh/år. SKS har ingen sluttbrukere, men selger kraften sin til kraftleverandører området. SKS produksjon styrer alt som har med kraftproduksjon i bedriften å gjøre, som for eksempel vedlikehold av kraftverk og alt som hører med.

Min oppgave

Mitt hovedfokus i praksisperioden skal være Sjønstå Kraftverk i nærheten av Sulithjelma, der de nå utfører en full maskinrevisjon. Sjønstå har to francisturbiner, begge på 35MW, og begge skal byttes eller utbedres. Dette betyr at jeg er 700m inn i fjellet og hjelper til med å demontere og heise ut deler på opp mot 200 tonn. Hver maskin har kuleventil, generator, turbin og sugerør, som alle plukkes fra hverandre før de heises ut. Det er vanlig med en stor traverskran i taket av maskinsalen, og luker i gulvet ned til turbinen slik at man får delene inn og ut.

Sjønstå ble ferdigstilt i 1983, og dette er første gangen det utføres en revisjon på anlegget. Denne revisjonen er en sjelden mulighet for meg til å sette meg inn i oppbyggingen av et vannkraftverk med francisturbin, og vannkraftverk generelt. Montørene i firmaet hjelper meg ofte med å identifisere de individuelle delene, og ingeniørene er behjelpelige med å forklare tegninger av anlegget. Det brukes mest papir- og 2D-tegninger ute på stasjonene, selv om 3D-tegninger som oftest er lagd i ettertid.

clip_image004

Oppsummering

Jeg har også vært med på befaring av andre stasjoner, luker og demninger i området. Inntak til kraftverkene er ofte litt utenfor allfarvei, i fin natur, og turen føles mer som en fjelltur med matpakke enn en befaring. Noen lokasjoner bruker man helikopter for å nå frem til, men til de fleste brukes det bil, da det finnes veier helt fram.

Ingeniørene i SKS produksjon er mye ute på befaring og i møter rundt på de forskjellige stasjonene, og nå i revisjonstiden hender det at de er i utlandet og kontrollerer produksjon av nye deler til kraftverkene.

 

Praksisprosjekt NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes

IMG_1074

Hittil i praksisperioden på NCC Construction A/S, avdeling Finnsnes, har jeg vært med på utarbeiding av HMS-plan for Prosjekt ”Sindre Njunis II” med prosjektingeniør Kjetil Nilsen. Prosjektet går ut på rehabilitering av vann, ventilasjon og elektrisk materiell i tunellen opp til radarstasjonen på toppen av Njunis som ligger i Målselv kommune.

Jeg har skrevet vedlikeholdsskjema til VAMMAS RG 286 6X6 veihøvel, hjullastere Volvo L70DHD/L90F + klippeaggregater til rekkverk/grein/kantslått til begge hjullastere.

Jeg har lest gjennom funksjonskontrakt ”DOV Senja 1903” som er en 5 års kontrakt som omhandler helårs drift og vedlikehold av alle riksveier, fylkesveier og gang/sykkelveier på Senja og Lenvik-halvøya for å sette meg inn i hva den går ut på, for så å revidere årsplan/aktivitetetsplan for ” DOV Senja 1903”. NCC Construction A/S har 3 år igjen på kontrakten.

Jeg har også vært på befaring av en lekter for mulig leie i forbindelse med regning av anbud om bygging av ny fyrlykt i Gisundet utenfor Finnsnes.

Ellers har jeg deltatt på møter innad i bedriften som omhandler ”Funksjonskontrakt Senja”, og fått innblikk i hvordan driften og vedlikeholdet utføres, og hvordan det er å jobbe under Statens Vegvesen som er byggherren for funksjonskontrakten.

Høydepunktet denne uken var en avviksrapport fra byggherren som omhandlet en privatmann som hadde laget sin egen fotgjengerovergang ved avkjøringen sin. Ulovlig selvfølgelig, dog meget morsomt.

Kenneth Berntsen