Hormonbruk

Hormonbehandling kan brukes av kvinner i perimenopausen eller klimakteriet, som perioden rett før og etter menopausen blir kalt. Behandlingen består i å gi ulike varianter av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron i form av tabletter, plaster eller annet. Behandlingen bidrar effektivt til å dempe typiske hormonrelaterte plager som opptrer i denne perioden (hetetokter, tørre slimhinner). Mange har også trodd eller håpet at behandlingen kunne forhindre aldring eller forebygge aldersrelatert sykdom, men det mangler vi dokumentasjon på. Etter hvert har vi derimot mye dokumentasjon som viser at hormonbehandling øker risiko for flere sykdommer, bl.a. brystkreft. Bruk av hormonbehandling bør derfor vurderes nøye av den enkelte kvinne og hennes lege slik at nytten klart synes å overstige ulempene.

Bakken K, Eriksen A K, Eggen A E: Østrogenterapi under menopausen- holdninger og praksiser (2003)
Nyere studier samt salgstall har vist økt bruk av østrogentilskudd blant norske kvinner. Denne studien undersøkte holdningen til østrogensubstitusjonsbehandling i overgangsalderen og hvilken betydning holdninger har for bruksmønsteret. Resultatene viste at nær 60 % av kvinnene hadde en positiv holdning til østrogensubstitusjonsbehandling i overgangsalderen og mente at «alle kvinner burde tilbys østrogen». Omtrent en tredel så det som «et nødvendig onde», først og fremst til bruk hos kvinner med store plager. Høy husholdsinntekt, tidligere bruk av p-piller og ikke-avholdende med henblikk på alkohol var assosiert med en positiv holdning, samtidig som BMI, husholdsinntekt, tidligere bruk av p-piller og holdning til østrogentilskudd hadde avgjørende betydning for behandlingslengden. Tendensen var at kvinner (35-54 år) med lav BMI, høy husholdsinntekt og tidligere bruk av p-piller var mest positive til hormonterapi og lang behandlingstid.
Estrogen therapy in menopause-attitudes and practices. Tidsskr.Nor Laegeforen. 2003;123(1):18-21.

Bakken K, Alsaker E, Eggen AE, Lund E: Betydning av hormonterapi for insidens av brystkreft i Norge – Kvinner og Kreft-studien (2005)
Salget av østrogenpreparater til bruk i overgangsalderen har økt kraftig de siste 10 – 15 år, og insidensen av brystkreft (antall nye tilfeller årlig) har økt i samme periode. Formålet med studien var å se på sammenhengen mellom østrogenbehandling og forekomst av brystkreft blant et utvalg av norske kvinner fra Kvinner og Kreft. Vi fant at østrogenbrukere hadde doblet risiko for å få brystkreft sammenliknet med kvinner som aldri hadde fått østrogenbehandling. Kombinasjonspreparater med østrogen og daglig tilførsel av gestagen synes å gi høyere risiko enn sekvenspreparater. Risiko økte med økende varighet av bruk. Vi beregnet at andelen brystkrefttilfeller som kunne tilskrives østrogenbehandling rundt årtusenskiftet var 27 %. Dette tilsvarer rundt 300 tilfeller av brystkreft årlig i aldersgruppen 45 – 64 år. Resultatene indikerte altså at østrogenbehandling i overgangsalderen er en vesentlig medvirkende faktor til økningen i antall tilfeller av brystkreft i denne aldersgruppen som vi har sett de siste tiår.
Impact of hormone replacement therapy (HRT) on incidence of breast cancer in Norway – the NOWAC study. Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: 282-5.

Bakken K, et al: Menopausal hormonterapi og risiko for brystkreft: betydning av ulike behandlinger. The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (2011)
Denne studien hadde som mål å undersøke sammenhengen mellom bruk av ulike typer hormonbehandling etter menopausen og risiko for brystkreft i EPIC (European Prospective Investigation into Nutrition and Cancer). I alt 133.744 postmenopausale kvinner inngikk i denne analysen. Informasjon om hormonbruk var innhentet gjennom spørreskjema spesielt tilpasset hvert land (kvinner fra ti land var representert). Nye tilfeller av brystkreft i oppfølgingsperioden (ca 9 år) ble innhentet fra nasjonale kreftregistre. Totalt 4312 tilfeller av brystkreft ble diagnostisert i oppfølgingsperioden. Sammenlignet med ikke-brukere hadde brukere av østrogenpreparater høyere risiko for brystkreft (44 %) og høyest risiko (77 %) hadde brukere av kombinasjonspreparater. Kontinuerlig bruk av kombinasjonpreparater ga 43 % høyere risiko for brystkreft sammenlignet med sekvensiell bruk.
Menopausal hormone therapy and breast cancer risk: impact of different treatments. The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Int J Cancer. 2011 Jan 1;128(1):144-56.

Waaseth M, Bakken K, Lund E: Mønstre i bruk av hormonterapi i Kvinner og Kreft 1996-2005 (2009)
Studien undersøkte mønstre i nordnorske kvinners bruk av hormonbehandling i overgangsalderen, samt varighet av bruk. Vi benyttet en tverrsnittsundersøkelse der vi sammenlignet data fra kvinner i alderen 48-62 år som hadde besvart spørreskjema i 1996, 2002 og 2005. Bruk av hormonterapi økte fra 1996 (30,5 % nåværende bruk, 43,3 % aldri brukt) til 2002 (38,2 %, 59,3 %), men sank mot 2005 (14,7 %, 35,8 %). Høydose-kombinasjonspreparater var fortsatt de mest brukte i 2005, selv om lavdose østrogenprodukter og tibolone hadde økt markedsandelen. Nåværende bruk av hormonbehandling blant pre- eller perimenopausale kvinner var 9,4 % i 1996, 13,2 % i 2002 og 0,6 % i 2005. Gjennomsnittlig varighet av bruk var 3,7 år i 1996, 5,8 år i 2002 og 6,3 år i 2005. I 2005 fant vi ingen sammenheng mellom enkelte tidligere kjente prediktorer (utdannelse og tidligere p-pillebruk) og nåværende bruk, bortsett fra alder og menopausestatus. Plager forbundet med overgangsalderen så derimot nå ut til å være den viktigste prediktoren for bruk. Nedgangen i bruk av hormonbehandling fra 2002 til 2005 er i tråd med nasjonale anbefalinger, mens utvidet langvarig bruk reiser spørsmål om behov for bedre oppfølging med tanke på anbefalt behandlingstid.
Patterns of hormone therapy use in the Norwegian Women and Cancer study (NOWAC) 1996-2005. Maturitas. 2009 Jul 20;63(3):220-6.

Waaseth M, Bakken K, Dumeaux V, Olsen K S, Rylander C, Figenschau Y, Lund E: Bruk av hormonterapi og plasmanivå av kjønnshormoner i Postgenomkohorten i Kvinner og Kreft – en tverrsnittsanalyse (2008)
Bruk av østrogenpreparater er forbundet med økt risiko for brystkreft. Hovedformålet med denne studien var å se på hormonnivåer i plasma(en del av blodet) i forhold til østrogenbruk, kroppsmasseindeks (BMI) og menopausestatus (har/har ikke menstruasjon). Vi ønsket også å undersøke påliteligheten av selvrapporterte data fra to utfylte spørreskjema (ett postsendt og ett hos legen) om menstruasjon og østrogenbruk i et utvalg fra Kvinner og Kreft. Nivå av ulike kjønnshormoner (Østradiol, progesteron, FSH, SHBG) ble målt i blod fra 425 kvinner. Resultatene viste at postmenopausale kvinner som brukte østrogentabletter eller plaster hadde hormonnivåer på linje med yngre kvinner, mens bruk av vaginale østrogenpreparater ga lavere, postmenopausale hormonnivåer. Vi fant ingen forskjell i BMI mellom brukere og ikke-brukere, men høyere BMI er assosiert med høyere østradiolnivå. Det var god overensstemmelse mellom svarene i de to spørreskjemaene og opplysninger om østrogenbruk speilet godt de målte østrogennivåene i blodet.
Hormone replacement therapy use and plasma levels of sex hormones in the Norwegian Women and Cancer Postgenome Cohort – a cross-sectional analysis. BMC Womens Health. 2008 Jan 14;8(1):1.

Waaseth M, Olsen K S, Rylander C, Lund E, Dumeaux V: Kjønnshormoner og genekspresjonssignaturer i periferalt blod fra postmenopausale kvinner – Postgenomstudien i Kvinner og Kreft (2011)
Postmenopausal hormonbehandling påvirker mengden av hormoner i kroppen og øker risikoen for brystkreft. Genuttrykket i blod gir oss informasjon om hvilke gener som til hver tid er aktivert eller deaktivert i kroppen. Genuttrykket påvirkes av mange faktorer, blant annet bruk av medikamenter. Måling av genuttrykk i blodet hos mennesker er et helt nytt forskningsområde og på sikt håper vi å kunne bidra med informasjon om mekanismene bak sammenhengen mellom hormonbehandling og brystkreft takket vare denne nye teknikken.
Målet med studien var å undersøke mulige sammenhenger mellom kjønnshormoner og genuttrykk i blod fra et tilfeldig utvalg friske, postmenopausale kvinner i Kvinner og Kreft. Vi sammenlignet genuttrykk mellom brukere og ikke-brukere av hormonbehandling, og mellom høy og lav hormonkonsentrasjon i plasma. Analysene avdekket flere gener som var signifikant assosiert med bruk av ulike typer hormonpreparater. Analysen viste også 22 grupper av gener (gensett) som var forskjellig blant kvinner med høy og lav østradiolkonsentrasjon. Blant disse var det syv østrogenrelaterte gensett og syv gensett som var assosiert med immunrespons. Når vi sammenliknet kvinner med høy og lav progesteronkonsentrasjon, fant vi 15 gensett som var forskjellig mellom gruppene. Elleve av disse gensettene var identiske med gensettene som ble identifisert for østradiol. Det ble ikke funnet noen signifikant genuttrykksmønster for testosteron, folikkelstimulerende hormon (FSH) eller seksualhormonbindende globulin (SHBG). Konklusjonen med studien var at vi klarer å identifisere grupper av gener som er forskjellig mellom brukere og ikke brukere av hormonpreparater og hos kvinner med forskjellig hormonkonsentrasjon.
Sex hormones and gene expression signatures in peripheral blood from postmenopausal women – the NOWAC postgenome study. BMC Medical Genomics 2011, 4:29.