Kosthold

Mange kostholdsfaktorer er assosiert med utvikling av ulike sykdommer, enten ved at de har beskyttende effekt, eller at de fremmer utviklingen av en eller flere sykdommer. Vi har til dels detaljerte spørsmål om kosthold og kostholdsvaner i våre spørreskjema.

Skeie G, Braaten T, Olsen A, Kyrø C, Tjønneland A, Landberg R, Nilsson LM, Wennberg M, Overvad K, Åsli LA, Weiderpass E, Lund E: Inntak av heilkorn og risiko for kreft i spiserøyret i HELGA-kohorten (2015)
Målet med denne studien var å sjå om det å eta heilkorn hadde samanheng med risikoen for kreft i spiserøyret. Vi rekna ut totalt heilkorninnhald ut frå innhaldet av heile korn eller sammalt mjøl i matvarer, og såg på kreftrisikoen ved det, men også risikoen ved dei viktigaste kjeldene til heilkorn: grovbrød, knekkebrød og frukostblandingar, og heilkorn frå ulike kornslag. Kreft i spiserøyret er ei nokså uvanleg kreftform, så i denne studien slo vi saman data frå Kvinner og kreft med data frå to studiar i Sverige og Danmark. Når vi jamførte dei som åt mest heilkorn med dei som åt minst heilkorn var risikoen for spiserøyrskreft om lag 45% lågare hos dei som åt mest. Vi fekk same resultatet om vi såg på summen av heilkornprodukt. Det var særleg heilkorn av kveite som hang saman med redusert risiko. Dette var ein liten studie med få krefttilfelle, og det er ikkje gjort mange andre studiar på same temaet. Denne studien åleine gir ikkje grunnlag for å gi kostråd.
Intake of whole grains and incidence of oesophageal cancer in the HELGA Cohort. Eur J Epidemiol (2015)

Åsli LA, Braaten T, Olsen A, Lund E, Skeie G: Hva karakteriserer kvinner som spiser poteter? En tverrsnittstudie blant 74,208 kvinner i den norske Kvinner og Kreft studien (2015)
Denne studien har sett på hva som kjennetegner norske kvinner i alderen 41-70 som spiser poteter. Kvinnene svarte på et spørreskjema om kosthold, livsstil, helse og sosioøkonomiske forhold. I studien fant man at jo lengre fra Oslo man bodde, jo høyere var sjansen for at man spiste poteter. Alderen spilte også en betydelig rolle, og det viser seg at jo eldre kvinnene var, jo mer potet spiste de. En fant også at de med lavere inntekt og lite eller ingen utdanning spiste mer potet enn kvinnene med høy utdanning og inntekt. Husholdningens struktur spilte også en rolle, og par som bodde sammen spiste poteter i mye større grad enn de som bodde alene. Barnefamilier spiste en del poteter de også, men ikke like mye som par uten barn eller der barna har forlatt redet. Også hos de kvinnene som røyker var sjansen for å være storspiser større enn hos ikke-røykerne. Andre helserelaterte faktorer spilte også inn, og studien viste at for eksempel diabetikere og kvinner som slanket seg spiste mindre poteter.
What characterises women who eat potatoes? A cross-sectional study among 74,208 women in the Norwegian Women and Cancer cohort. Food Nutr Res. 2015 Feb 19; 59:25703.

Engeset D, Hofoss D, Nilsson LM, Olsen A, Tjønneland A, Skeie G: Kosthaldsmønster og heilkorn i dei skandinaviske landa – ulikskap og likskap. HELGA prosjektet (2014).
Målet med studien var å identifisere kosthaldsmønster, med heilkorn som hovudfokus, for å sjå om vi fann like fullkornmønster i dei tre skandinaviske landa, Danmark, Sverige og Noreg. Eit anna mål var å sjå om matvarer som er foreslått for ein nordisk ‘Food Index’ ville danne eit typisk nordisk mønster ved bruk av faktoranalyse. Studiepopulasjonen i HELGA er basert på delar av eksisterande kohortar: den norske ‘Kvinner og kreft’ studien, den svenske ‘Västerbotten kohorten’ og den danske ‘Kosthold, kreft og helse’ studien. Studien inkluderte totalt 119913 deltakarar. Matvariablar frå matvarefrekvens spørjeskjema blei undersøkt ved hjelp av prinsipal komponent analyse. Berre matvaregrupper som var felles for alle tre kohortane blei inkludert i analysane. Den mest vanlege fullkornarten for Danmark og Sverige var rug, mens Noreg hadde høgast inntak av kveite. Vi fann tre mønster som var relativt like i dei tre landa: eit frukostblanding-mønster, eit kjøt-mønster og eit brød-mønster. Men sjølv om mønstra likna, varierte matvarene som høyrde til i mønstra frå land til land. Mønster med frukostblandingar og havre var vanlege for alle dei tre landa og kan dermed bli betrakta som eit felles skandinavisk heilkorn-mønster. Matvarer som høyrer til den nordiske ‘Food Index’ blei fordelt mellom dei ulike mønstra og danna ikkje eit felles nordisk mønster.
Dietary patterns and whole grain cereals in the Scandinavian countries–differences and similarities. The HELGA project.Public Health Nutr. 2015 Apr;18(5):905-15. doi: 10.1017/S1368980014001104. Epub 2014 Jun 5

Skeie G, Braaten T, Olsen A, Kyrø C, Tjønneland A, Nilsson LM, Landberg R, Lund E: Heilkorninntak og overleving blant skandinaviske pasientar med tarmkreft (2014)
I denne studien såg vi på om det å eta heilkorn før ein får kreft i tjukktarmen eller endetarmen har har samanheng med risikoen for å døy. Vi veit frå før av at dei som et meir fiber har lågare risiko for å få tarmkreft, men ein har ikkje studert heilkorn, som er ei god fiberkjelde, så mykje, og heller ikkje sett det i samanheng med dødelegheit. Vi tok for oss dei som hadde fått kreft i tjukk- eller endetarmen i Kvinner og kreft-studien og ein svensk og ein dansk studie. Vi studerte både inntaket av totalt heilkorn, heilkorn frå ulike kornsortar og ulike kjelder til heilkorn (grovbrød, knekkebrød og frukostblandingar). Vi fann ingen saman heng mellom inntak av heilkorn før diagnosen og dødelegheit hos folk med kreft i tjukk- eller endetarmen. Vi hadde ikkje informasjon om korleis inntaket etter diagnosen var, men i ein tidlegare artikkel frå dei same tre studiane fann våre danske kollegaer lågare risiko for kreft i tjukk- og endetarmen hos dei som hadde høgast heilkorninntak (Kyrø et al Cancer Causes Control (2013) 24:1363-74).
Whole grain intake and survival among Scandinavian colorectal cancer patients. Nutr Cancer 66(1): 6-13; 2014.

Parr CL, Hjartåker A, Lund E, Veierød MB: Inntak av kjøtt, tilberedningsmetoder og risko for kreft i ulike deler av tykktarmen, og endetarmen: Kvinner og Kreft-studien (2013)
Bakgrunnen for dagens kostråd om å spise begrensede mengder rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, er blant annen en kjent sammenheng med kreft i tykk- og endetarm. Men det er fortsatt ukjent hvorfor mye kjøtt øker risiko for tarmkreft. I denne studien av tarmkreft blant norske kvinner, så vi på sammenhengen med kjøttintak og tilberedningsmetoder. En teori er at stoffer som dannes i kjøtt ved tilberedning på høy varme, som steking/bruning og grilling, øker faren for kreft. Men i vår studie fant vi ikke mer tarmkreft blant dem som rapporterte at de ofte spise stekt eller grillet kjøtt, foretrakk mørk stekeskorpe eller brukte stekesjyen. Vår studie støtter imidlertid dagens kostanbefaling om å spise lite bearbeidet kjøtt. De med høyest inntak (60 gram per dag eller mer) hadde 50 % høyere risiko for kreft i tykktarmen og 70 % høyere risiko for kreft i endetarmen, enn de med lavest inntak (maksimum 15 gram per dag). For rødt kjøtt fant vi ingen økt risiko for tarmkreft i gruppen med høyest inntak (35 gram per dag eller mer). Sammenlignet med kvinner fra andre europeiske land, spiser norske kvinner lite rent, rødt kjøtt sammenlignet med bearbeidet kjøtt (data fra 1999-2000) . Dette er en mulig forklaring på hvorfor studien vår ikke viste noen økt risko for inntak av rødt kjøtt.
Meat intake, cooking methods and risk of proximal colon, distal colon and rectal cancer: the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) cohort study. Int J Cancer. 2013 Sep 1;133(5):1153-63

Prediktorer av PCP, OH-PCB, PCB og klorerte pesticider i den generelle norske kvinnelige befolkningen (2012)
Mennesker er eksponert for mange forskjellige typer miljøgifter via blant annet maten vi spiser. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom ulike typer kosthold og flere grupper forskjellige miljøgifter. Vi målte derfor en lang rekke miljøgifter i blodet hos en tilfeldig gruppe kvinner fra Kvinner og kreft-studien og undersøkte deres kosthold utfra spørreskjemaopplysninger. Vi fant at de klassiske miljøgiftene så som PCB, noen pesticider og nedbrytningsprodukter av PCB, såkalte OH-PCB, var mer hyppig forkommende bland kvinner som hadde et tradisjonelt norsk kosthold basert på fisk og brød. Forskjellen mellom høykonsumenter og lavkonsumenter var dog veldig liten, selv om den var statistisk signifikant, og det er liten sannsynlighet at den har noen betydning utfra et helsesynspunkt. Videre fant vi at miljøgiften pentaklorfenol, som er hyppig forekommende i blodet hos norske kvinner, ikke hadde noe sammenheng med noe spesielt kosthold. Det er derfor trolig at vi mennesker blir eksponert for denne miljøgiften via andre veier enn gjennom maten vi spiser.
Rylander, C.; Lund, E.; Froyland, L.; Sandanger, T.M. Predictors of PCP, OH-PCBs, PCBs and chlorinated pesticides in a general female Norwegian population.2012. Environment International 43:13-20

Hjartåker A, Thoresen M, Engeset D, Lund E: Konsum av meieriprodukter og kalsiuminntak og risiko for brystkreft i en prospektiv kohort: Kvinner og Kreft-studien (2010)
Denne studien undersøkte sammenhengen mellom inntak av kalsium og meieriprodukter som barn og voksen med risiko for å få brystkreft før eller etter overgangsalderen. De fleste kvinnene (64 %) oppga å drikke 1-3 glass melk daglig som barn, og mønsteret i inntak fulgte gjerne kvinnene gjennom livet. Resultatene av analysene viste ingen sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og kalsium og risiko for brystkreft, verken før eller etter overgangsalderen. Inntak som barn og voksen hadde heller ingen effekt på risiko for brystkreft.
Dairy consumption and calcium intake and risk of breast cancer in a prospective cohort: the Norwegian Women and Cancer study. Cancer Causes Control. 2010 Nov;21(11):1875-85.

Kostholdsmønster og plasmakonsentrasjoner av perfluorerte stoffer i 315 norske kvinner: NOWAC postgenom kohort (2010)
Perfluorerte stoffer er en gruppe miljøgifter som er hyppig forekommende i forbruksprodukter og som man funnet igjen i relativt høye konsentrasjoner i blodprøver fra mennesker. En måte mennesker får i seg miljøgifter på er via maten vi spiser. Hensikten med studien var derfor å undersøke om kvinner med høyere konsentrasjoner av perfluorerte stoffer i blodet har et annet type kosthold enn de med lavere konsentrasjoner. Vi målte derfor disse stoffene i blodet hos en tilfeldig gruppe kvinner fra Kvinner og kreft-studien og undersøkte deres kosthold utfra spørreskjemaopplysninger. Vi fant at de som spiser mye fisk har høyere konsentrasjon av noen perfluorerte stoffer i blodet. Forskjellene mellom høy- og lavkonsumenter av fisk er dog marginale, selv om de er statistisk signifikante, og det er liten sannsynlighet at det har noen betydning i et folkehelseperspektiv.
Rylander, C.; Sandanger, T.M.; Froyland, L.; Lund, E. Dietary Patterns and Plasma Concentrations of Perfluorinated Compounds in 315 Norwegian Women: The NOWAC Postgenome Study. 2010. Environmental Science and Technology 44:5225-5232

Skeie G, Braaten T, Hjartåker A, Brustad M, Lund E: Tran, kosttilskudd og overlevelse blant kreftpasienter med solide kreftsvulster (2009)
Denne studien undersøkte om bruk av kosttilskudd før diagnose påvirket overlevelsen hos kvinnelige kreftpasienter med solide kreftsvulster. Resultatene av analysene viste at tran var det mest brukte kosttilskuddet, etterfulgt av multivitaminer og mineraler. Helårs daglig bruk av tran var assosiert med lavere risiko for død hos pasienter med solide kreftsvulster og særlig hos lungekreftpasienter. Også daglig og sporadisk bruk av andre kosttilskudd reduserte risiko for død hos lungekreftpasienter. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å avklare sammenhengen mellom bruk av kosttilskudd og overlevelse av kreft.
Cod liver oil, other dietary supplements and survival among cancer patients with solid tumours. Int J Cancer. 2009 Sep 1;125(5):1155-60.

Skeie G, Hjartåker A, Braaten T, Lund E: Endringer i kostholdet blant overlevende av bryst-, kolon- og rektal kreft og friske kvinner i Kvinner og Kreft-studien (2009)
Studiens formål var å undersøke kosthold før og etter diagnose av brystkreft og tarmkreft (tykktarm og endetarm), sammenlignet med friske kvinners kosthold. Totalt 43.847 friske kvinner i alderen 41-70 år besvarte det første spørreskjemaet om kosthold og livsstil. Av disse fikk 130 kvinner tarmkreft og 563 brystkreft. Kostholdsendringer i de tre gruppene ble sammenlignet, og for brystkreftgruppen ble sammenligningene utført i forhold til stadium og tid siden diagnose. Det kom frem at brystkreftpasientene økte inntaket av frukt og grønnsaker med 81 g sammenlignet med 42 g hos pasienter med tarmkreft og 50 g hos friske kvinner. Inntaket av melk sank blant friske kvinner, men ikke blant kvinner med tarmkreft. Flere kreftpasienter sluttet å røyke, men det var ingen endringer i alkoholkonsum eller BMI (kroppsmasseindeks). Blant brystkreftpasientene økte forskjellene med tid siden diagnosen, og kvinnene på stadium II hadde større endringer i kostholdet enn kvinnene på stadium I. Konklusjonen var at kvinner med kreft hadde få endringer i henhold til kreftforebyggende retningslinjer, selv om høyere stadier og mer enn 2.4 år siden diagnosetidspunkt var forbundet med større endringer i røyke- og kostholdsvaner.
Dietary change among breast and colorectal survivors and cancer-free women in the Norwegian Women and Cancer cohort study. Cancer Causes Control. 2009 Dec;20(10):1955-66.

Skeie G, et al. (The EPIC study group): Bruk av kosttilskudd i the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (2009)
Målet med denne studien var å beskrive bruken av kosttilskudd i undergrupper i 10 europeiske land som deltok i European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC), ved hjelp av telefonintervjuer om matinntak siste 24 timer. Det viste seg at andel som hadde brukt kosttilskudd siste døgn var svært variert mellom land, både blant menn og kvinner. Det var en klar nord-sør-gradient i bruken, med et høyere antall brukere i de nordlige landene. Lavest frekvens ble funnet i Hellas (2,0 % blant menn, 6,7 % blant kvinner), og høyest var inntaket i Danmark (51,0 % blant menn, 65,8 % blant kvinner). Generelt brukte kvinner kosttilskudd oftere enn menn. Vitaminer, mineraler eller kombinasjoner av disse var de dominerende typene av kosttilskudd som ble rapportert, men det var store forskjeller mellom landene. Resultatene understreker behovet for å undersøke inntaket av kosttilskudd i Europa, samt å evaluere risiko og nytte ved bruk.
Use of dietary supplements in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition calibration study. Eur J Clin Nutr. (2009) 63 Suppl 4:S226-38.

Engeset D, Dyachenko A, Ciampi A, Lund E: Kosthaldsmønster og risiko for ulike typar kreft I den norske EPIC kohorten. Kvinner og kreft studien (2009):
Denne studien såg på seks ulike kosthaldsmønster (fisk, sunt, gjennomsnittlig, vestleg, brød, og alkohol) og kva samanheng dei ulike kosthaldsmønstra hadde med risiko for ulike typar kreft. Vi såg på samanhengen med totalkreft, brystkreft, gastrointestinalkreft, tjukktarmskreft, rektalkreft og kolorektalkreft.
Av 34471 kvinner var det 1355 som hadde utvikla kreft. Resultatet av analysane viste ingen samanheng mellom dei ulike kosthaldsmønstra og kreftutvikling. Når vi delte inn dei ulike kosthaldsmønstra etter henholdsvis høgt eller lågt alkoholinntak, høgt eller lågt inntak av frukt og grønt og høgt eller lågt inntak av feit fisk, såg vi ein høgare risiko for totalkreft og brystkreft for dei med høgast alkoholinntak for kvinnene med vestleg kosthaldsmønster. Dei same kvinnene hadde også ein høgare risiko for brystkreft dersom dei hadde lågt inntak av frukt og grønt eller feit fisk. Kvinnene som høyrde til alkohol mønsteret hadde ein høgare risiko for totalkreft ved lågt inntak av feit fisk.
Dietary patterns and risk of cancer of various sites in the Norwegian European Prospective investigation into Cancer and Nutrition cohort: the Norwegian Women and Cancer study, European Journal of Cancer Prevention 2009, 18:69–75

Skeie G, Hjartaker A, Lund E: Kosthold blant overlevende etter brystkreft og friske kvinner. Kvinner og Kreft-studien (2006)
Denne studien sammenlignet kosthold og livsstil mellom kvinner som har overlevd brystkreft og friske kvinner. Kvinner i alderen 41-70 år inngikk i analysene, og kvinner med brystkreft (314 med 1-5 år siden diagnose og 352 med mer enn 5 år siden diagnose) ble identifisert ved hjelp av kobling til det norske Kreftregisteret. Den friske gruppen besto av 54.314 kvinner. Resultatene viste at det jevnt over var små forskjeller i kostholdet mellom de tre gruppene. Brystkreftpasienter med kort tid siden diagnose spiste mer frukt og grønnsaker enn friske kvinner, og hadde et høyere inntak av næringsstoffer fra frukt og grønnsaker (fiber, mono- og disakkarider, folat, vitamin C og kalium). Denne gruppen hadde også et høyere inntak av kosttilskudd og et lavere nivå av fysisk aktivitet, men skilte seg ikke fra friske kvinner på andre livsstilsfaktorer. Kvinner med mer enn 5 år siden brystkreftdiagnose skilte seg ikke fra noen av de andre gruppene. Vi konkluderte derfor med at kosthold og livsstil generelt er likt mellom overlevende etter brystkreft og friske kvinner, spesielt når mer enn 5 år er gått siden diagnosen.
Diet among breast cancer survivors and healthy women. The Norwegian Women and Cancer Study. Eur J Clin Nutr. 2006 Sep;60(9):1046-54.

Engeset D, Alsaker E, Ciampi A, Lund E: Kosthaldsmønster og livsstilsfaktorar i den norske EPIC kohorten. Kvinner og kreft studien (2005):
Målet med denne studien var å identifisere ulike kosthaldsmønster i Noreg ved hjelp av ein kombinasjon av klynge- og faktoranalyse. Den norske EPIC kohorten er ein sub-kohort av den norske Kvinner og kreft-studien. 37226 kvinner i alderen 41-56 år svarte på eit matvarefrekvensskjema i 1998. Assosiasjonane mellom 50 mat-variablar blei først undersøkt ved hjelp av faktoranalyse. Fem viktige faktorar blei funne. Disse blei deretter brukt som input i klyngeanalyse. Seks klynger av kosthaldet – kosthaldsmønster – blei funne og namngitt etter dei matvariablane som var mest framtredande i dei ulike mønstra.: ‘tradisjonelle fiske- etarar’, ‘sunt kosthald’,’gjennomsnitt, mindre fisk, mindre sunt’, ‘vestleg kosthald’, ‘tradisjonelle brød-etarar ” og ” alkohol brukarar’. Kosthaldsmønstra blei samanlikna med ulike sosioøkonomiske- og livsstils variablar.

Dei tradisjonelle fiske-etarane og dei tradisjonelle brød-etarane var sterkt representert i nord- og Vest-Noreg og blant personar med lågare inntekt og lågare utdanning. Dei ‘sunne’ og dei i alkohol-mønsteret var hovudsakleg i Sør- og Aust-Noreg, og hadde høgare inntekt. Flest personar i alkoholgruppa røykte. Den ‘vestlege’ gruppa hadde den høgaste prosentandelen av tre eller fleire personar i hushaldet og kortast tid sidan førre fødsel,
noko som indikerer at barnefamiliar dominerer denne gruppa.
Dietary patterns and lifestyle factors in the Norwegian EPIC cohort: The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study, European Journal of Clinical Nutrition (2005) 59, 675–684

Brustad M, Skeie G, Braaten T, Slimani N, Lund E: Sammenligning av telefon vs ansikt-til-ansikt intervjuer ved måling av kostinntak ved bruk av EPIC SOFT-programmet – den norske kalibreringsstudien (2003)
Målet med denne studien var å sammenligne næringsgruppeinntak i gram, total energi og andel av energi fra makronæringsstoffer mellom to tilfeldige grupper av kvinner, ved hjelp av et standardisert dataprogram (EPIC SOFT) med intervju enten ansikt til ansikt eller på telefon. To grupper kvinner i Tromsø-området ble trukket tilfeldig ut fra Kvinner og Kreft. Det ble brukt enkle intervjuer om de siste 24 timers kosthold, enten via telefon eller ansikt til ansikt. De to gruppene besto av henholdsvis 103 (svarprosent 60,6 %) og 102 (svarprosent 69,4 %) kvinner, og var like med hensyn til alder, BMI, basalmetabolisme, røyking, utdanning og fysisk aktivitet. Andelen som hadde spesielle kostholdsvaner relatert til vegetarianisme, slanking, allergier og så videre, var også jevnt fordelt mellom gruppene. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i kostholdet mellom dem som ble intervjuet ansikt til og ansikt og på telefon, med unntak av ‘egg og eggprodukter’, hvor inntaket var høyere i telefongruppen. Totalt energiinntak var også ulikt, men forskjellen skyldtes trolig en intervjuer. Fordelingen av energi fra næringsstoffer var ikke forskjellig mellom gruppene, bortsett fra rapportert energiprosent fra protein, som var høyere i ansikt-til-ansikt-gruppen. Konklusjonen ble derfor at telefon- versus ansikt-til-ansikt-intervju ikke påvirker rapportering av kostholdsvaner ved bruk av EPIC SOFT (veileder for kostholdsintervjuer).
Comparison of telephone vs face-to-face interviews in the assessment of dietary intake by the 24 hr recall EPIC SOFT program—the Norwegian calibration study. Eur J Clin Nutr 2003 Jan;57(1):107-113.

Hjartåker, A: Konsum av meieriprodukter i EPIC-kohorten. Data fra 35.955 24-timers kostholdsoversikt fra 10 Europeiske land (2002)
Målet med denne studien var å beskrive og sammenligne konsum av meieriprodukter i ulike utvalg i landene som er inkludert i European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC), der Kvinner og Kreft også er representert. Data fra intervjuer om siste 24 timers matinntak ble samlet inn ved 27 sentre i 10 europeiske land mellom 1995 og 2000. Det ble rapportert et høyt inntak av meieriprodukter ved de fleste sentrene i Spania, Storbritannia, Nederland, Sverige og Danmark. Et noe lavere inntak ble rapportert fra Hellas og fra noen av sentrene i Italia. Ved alle sentrene og for begge kjønn var det melk som utgjorde den største delen av daglig inntak av meieriprodukter, fulgt av yoghurt og andre fermenterte meieriprodukter, samt ost. Likevel var det stor variasjon i inntak av matvarene i de ulike undergruppene av meieriprodukter mellom sentrene. Generelt rapporterte de spanske og nordiske sentrene et høyt inntak av melk, de svenske og nederlandske sentrene høyt inntak av yoghurt og lignende, mens det høyeste inntaket av ost ble rapportert ved de franske sentrene.
Consumption of dairy products in the epic cohort. Data from 35,955 24-hour dietary recalls in 10 European countries. Public Health Nutr. 2002 Dec;5(6B):1259-71.

Hjartåker A, Laake P, Lund E. Childhood and adult milk consumption and risk of premenopausal breast cancer in a cohort of 48,844 women – the Norwegian Women and Cancer Study. Int J Cancer 2001;93:888-893.
“Denne studien undersøkte sammenhengen mellom inntak av kalsium og meieriprodukter som barn og voksen med risiko for å få brystkreft før eller etter overgangsalderen. De fleste kvinnene (64 %) oppga å drikke 1-3 glass melk daglig som barn, og mønsteret i inntak fulgte gjerne kvinnene gjennom livet. Resultatene av analysene viste ingen sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og kalsium og risiko for brystkreft, verken før eller etter overgangsalderen. Inntak som barn og voksen hadde heller ingen effekt på risiko for brystkreft.”

I en tidligere og mindre omfattende analyse så vi at kvinner som drakk mest melk som barn og som voksen hadde lavere risiko for brystkreft før overgangsalderen, men dette ble altså ikke bekreftet i den siste og mer omfattende analysen.
Childhood and adult milk consumption and risk of premenopausal breast cancer in a cohort of 48,844 women – the Norwegian women and cancer study.

Hjartåker A, Lund E: Samband mellom kostvanar, alder, livsstil og sosioøkonomisk status blant norske kvinner. Kvinner og kreft-studien ( 1998).
I denne studien undersøkte vi kosthaldet til norske kvinner og om det varierte med alder, livsstil og sosioøkonomisk status. Nesten 9900 kvinner i alderen 45-69 år frå heile landet deltok. Dei eldste kvinnene rapporterte eit noko høgare inntak av poteter og fisk enn dei yngre, mens dei yngste rapporterte eit noko høgare inntak av kaffi, kjøt og alkohol. Inntaket av frukt og grønt var lågare enn det som vert anbefalt i alle aldersgrupper. Kvinnene som var mest fysisk aktive hadde eit kosthold som var meir i tråd med det som vert anbefalt enn kvinnene som var mindre fysisk aktive. Det same gjaldt for ikkje-røykarar, overvektige og dei med høgast sosioøkonomisk status. Den største skilnaden i kostvanar såg ein mellom dei som meinte at kosten var viktig eller svært viktig for helsa samanlikna med dei som meinte at kosten ikkje var viktig eller lite viktig for helsa. Likevel: også blant dei som meinte kosten var viktig/svært viktig for helsa var inntaket av frukt og grønt lågare enn anbefalt.
Relationship between dietary habits, age, lifestyle and socio-economic status among adult Norwegian women. The Norwegian Women and Cancer Study. Eur J Clin Nutr 1998;52:565-572.