Undersøkelsen

Kvinner og kreft er en landsdekkende prospektiv studie. En stor fordel med denne type studie er muligheten til å regne ut antatt risiko for både enkeltsykdommer og for total dødelighet. Dette gir større muligheter til å foreta verdifulle vurderinger av folkehelsa enn den forenklede bruken av relativ risiko, hentet fra studier i andre land med ulike risikofaktorer og med ulikt studiedesign.

Det er mange sterke epidemiologiske argumenter for å bygge opp en stor, landsomfattende prospektiv studie som Kvinner og kreft i Norge:

  • Tilfeldig utvalg av befolkningen. Norge har et landsomfattende register over alle innbyggere, inklusive personer med midlertidig oppholdstillatelse. Registeret baserer seg på de unike personnumrene som alle mennesker i Norge får tildelt, og inneholder opplysninger om fødselsdato, navn, adresse, sivilstatus og nasjonalitet
  • Studien drar nytte av en altruistisk tankegang; mange berøres av kreft og viljen til å bidra til forskning er stor.
  • Norge har to sentrale registre, Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Koblinger opp mot disse registrene baserer seg på personnummer for å sikre en komplett oppfølging.
  • Det er enkelt å kalkulere befolkningens risiko og sammenligne med totalt antall kreftsykdommer, eller død pga eksponering, eller en kombinasjon av disse
  • Den norske levemåten og offentlige reguleringer bidrar til flere interessante hypoteser, og bruk av tilgjengelig informasjon fra hele landet sikrer større eksponeringsbredde
  • Gyldigheten har vist seg å være god når man sammenligner med andre undersøkelser

Arbeid i biobanken til Kvinner og Kreft

Problemer

Et stort problem med prospektive undersøkelser er den lange oppfølgingsperioden som normalt kreves før det er utviklet nok krefttilfeller til at man kan gjøre analyser. Denne store undersøkelsen trengte omlag 5 års oppfølging før vi kunne begynne med meningsfulle analyser for kreftsykdommer og noen av de vanligste dødsårsakene. Et annet problem med prospektive studier er analyser av nåværende bruk eller eksponering. Vi ber derfor alle deltakerne om tillatelse til å kontakte dem på ny etter ca. 6 år.