Ordbok

Utkast pr 12.5.2012
oppdatert november 2013

Definisjon av ord og begreper i det reviderte medisinstudiet.

 Arbeidskrav –  Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være ”godkjent”/”ikke godkjent.

 Basisgrupper Basisgruppene skal være hovedlæringsarena for tema som er egnet for diskusjon/refleksjon, i hovedsak i det langsgående temaet “Profesjonell kompetanse”. Gruppene skal ha en stabil sammensetning over lengre tid og skal bestå av 8 studenter som er tilknyttet en mentor. Et hovedmål med disse gruppene er å gi studentene personlig oppfølging og tilbakemelding. Gruppene møtes 4-5 ganger i løpet av studieåret. Mentor skal være utdannet lege/tannlege og skal veilede studentene i deres profesjonelle utvikling. Lege- og tannlegestudenter er i separate grupper. Mentoren skal være knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode – minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår.

 Case – En case er en oppgave som består av en eller flere medisinske problemstillinger. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø har slik sett en kasuistisk definisjon av case. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgaven vil derfor kreve både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser kan ha ulik oppbygning, men det vanligste vil være at den er en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra (legens/studentens, pasientens, pårørendes osv). Case skal baseres på realistiske/reelle sykehistorier.

Casegrupper – grupper på 10-12 studenter som følges ad gjennom ett år. Gruppen veiledes av en viderekommende student (fadderlærer). Gruppesammensetningen blir 50% legestudenter og 50% tannlegestudenter, alternativt 100% legestudenter.

Casebasert læring – se case.

CBL– Casebasert læring

Delemne – I og med at emnene i medisinstudiet er på mellom 13 og 60 stp. , deler vi opp innholdet i tematiske delemner som kan variere i omfang fra ca 2 til 10 uker. Studieplanutvalget (SPU) ved Helsefak har utarbeidet en mal for beskrivelse av et delemne, som i hovedsak består av læringsmål, undervisningsplan og beskrivelse av arbeidskrav/obligatoriske elementer. Det er ingen eksamen knyttet til et delemne, men det kan være arbeidskrav /obligatoriske elementer.

Delemnekomité – En delemnekomite består av ansatte fra noen av fagene som inngår i delemnet. Delemnekomitéen skal sørge for at alle fag i delemnet får en naturlig progresjon og hindre at det blir overlapp i undervisningen med andre delemner.

Delemneprøve – erstatter tidligere kursprøve, og skal når den benyttes være et arbeidskrav.

Den primære hensikt med delemneprøver er at studentene får tilbakemelding på sin faglige kunnskap etter gjennomført prøve, og at de med denne også får bedre forståelse av delemnets faglige innhold og læringsmål. Delemneprøver innføres i 1.-4.studeiår for de delemner der dette vurderes som hensiktsmessig. For å få arbeidskravet godkjent må studenten gjennomføre og levere prøven innen de frister som til enhver tid settes.

Delemneprøven skal i hovedsak gjennomføres som Multiple Choice Questions (MCQ), unntaksvis kan andre prøveformer benyttes når det er mer hensiktsmessig. Delemneprøven må gjenspeile delemnets læringsmål og faglige bredde og spørsmålene bør være på eksamensoppgavenivå mht til vanskelighetsgrad. Studenter som gjennom flere delemneprøver leverer svake besvarelser skal sikres tilbakemelding – gjennom samtale med fagpersoner tilknyttet studiet.

Emne – en enhet som et studium er delt opp i og som avsluttes med eksamen/vurdering. Universitetet har vedtatt hvilke elementer som skal inngå i en emnebeskrivelse, se link under Studieplan. 

Emneleder – Leder for et emne. I medisinstudiet skal emneleder være en av delemnelederne. Denne skal ha god kontakt med alle delemnelederne og skal ha god oversikt i hva som undervises i emnet.  Viktigste koordineringsoppgave innad i emnet er arbeid med eksamen og vurdering.

Fadderlærere – dette er videregående medisinstudenter som skal være lærere/veiledere i casegrupper, instruktører på Ferdighetssenteret med mer. Å være fadderlærer er en del av studentens opplæring i ledelse og undervisning for yngre medisinstudenter og er et obligatorisk element i studiet. Det gis ikke noe form for lønn/honorar for dette, (bortsett fra til de studentene som må bidra når den nye studieplanen starter opp og som ikke har dette som et krav i sitt studium.)

Fagbeskrivelse – en beskrivelse av hvilke elementer i et fag som en ferdig utdannet lege skal kunne. Fagbeskrivelsen skal utformes i henhold til kvalifikasjonsrammeverkets krav.

Fagenhet – er instituttenes organisering av ansatte i forhold til undervisning. (tilsvarende forskningsgrupper). Eksempelvis har IKM 23 fagenheter, IMB i 8 og ISM i 4.

Ferdighetstrening – undervisningsform som benyttes når studentene innøver ferdigheter på modeller eller med utstyr (til forskjell fra PKU hvor det øves på/med pasient).

Gruppeundervisning – undervisning i mindre grupper (casegrupper, basisgrupper, PKU mm). Form og innhold kan variere

Hjelpelærer – støtter undervisningen til hovedlærer, begge til stede samtidig – ofte phd-studenter.

Inspirasjonsforelesning – begynnelsen av hvert delemne inviteres en senior-forsker, lege eller lignende til å holde en introduksjonsforelesning. Tanken er å gi studentene en inspirerende start på nye temaer, samt andre perspektiver på fagene enn det rent eksamensrettede. Forelesningene må jevnlig kvalitetssikres.

Kliniske problemstillinger – studieplanens kjernepensum skal bestå av omkring 100 integrerte kliniske problemstillinger. Slike kliniske problemstillinger kan være symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende analyseresultater. De kliniske problemstillingene skal knyttes til læringsmål opp mot medisinske basalfag, kliniske fag og samfunnsmedisinske fag.  Disse læringsmålene skal basere seg på indeksdiagnoser, og disse begrenser seg til det vanlige, det farlige og til tilstander som kan tjene som spesielt gode illustrasjoner av sykdomsprosesser. De kliniske problemstillingene beskriver hvilke situasjoner det forventes at en nyutdannet lege kan håndtere.

Kollokvier – studiegrupper som organiseres på studentenes eget initiativ og skal ikke inn på timeplanen eller bookes med egne rom.

Kvalifikasjonsrammeverk (KRV) – Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph.d -beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.  Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Kvalifikasjonsrammeverket er en del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen, og er vedtatt innført ved alle utdanningsinstitusjoner i løpet av 2012. Link til Kvalifikasjonsrammeverket. Link til fakultetets nettside om innføring av kvalifikasjonsrammeverket.

Langsgående tema – betegnelse på de tema som går gjennom hele studiet, Legerollen, Pasientmøte og Vitenskapelig kompetanseutvikling. Undervisning i de langsgående tema gis som del av delemnene.

Eks: To dagers observasjonspraksis på legekontor i delemne Hel-Fel på 1.studieår, defineres som en læringsaktivitet tilhørende langsgående tema “pasientmøte”.

 Læringsmål/læringsutbyttebeskrivelse (LUB) – se KRV

Mentor – lege/tannlege som funger i rollen som lærer/veileder for basisgruppene i det langsgående temaet Profesjonell kompetanse – kommunikasjon. Mentoren skal være knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode – minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår.

Praksis – brukes om utplassering i helsetjenesten av varighet på en hel dag eller mer.

Praksisarena – institusjoner i helsevesenet hvor vi sender studenter ut i praksis.

Praktisk klinisk undervisning (PKU) – erstatter ”uketjenester”. Brukes primært om gruppeundervisning som må forgår på sykehus eller andre helseinstitusjoner.

Programstyret for medisin – et formelt organ underlagt fakultetsstyret. Programstyret for medisin har det overordnede ansvaret for medisinstudiet. Det er sammensatt av prodekan for medisin og odontologi, instituttlederne ved IKM, IMB og ISM og to studenter. Pluss ev. ekstern representant

RIME-taksonomi – (Reporter, Interpreter, Manager, Educator). Taksonomi for beskrivelse av profesjonell utvikling.

RIME is a descriptive framework in which students and their teachers can gauge progress throughout a clerkship from R (reporter) to I (interpreter) to M (manager) to E (educator). RIME, as described in the literature, is complemented by residents and attending physicians meeting with a clerkship director to discuss individual student progress, with group discussion resulting in assignment of a RIME stage.

Seminar – ledes av lærer, foregår i større grupper og legger opp til mer dialog/diskusjon.

Skikkethetsvurdering Mentor i basisgruppene skal ha ansvaret for å ha individuelle samtaler med basisgruppemedlemmene. Man tenker at en slik ordning er viktig for at hver student skal føle seg sett, og for at man i flere tilfeller kan ta tak i eventuelle bekymringer knyttet til enkeltstudenter på et tidlig stadium. Dette vil være et ledd i skikkethetsvurderingen av studentene.
Link til prosedyre for skikkethetsvurdering ved Helsefak

SOLO-taksonomi – SOLO (structured objective learning outcome) er en taksonomi utviklet for å beskrive av læringsutbytte i trinn fra det enkel til det komplekse der hvert nytt trinn forutsetter kunnskaper og ferdigheter på trinnet under.

Link til SOLO-taksonomien

Spirallæring – Spirallæring vil si at du flere ganger kommer tilbake til de samme temaene i undervisningen, men på et høyere nivå hver gang.

Studieplan – En overordnet beskrivelse av et studium. Universitetet i Tromsø har vedtatt hvilke elementer som skal inngå i en slik beskrivelse. Nærmere beskrivelse finnes i dokumentet Kvalitetssikring av studieprogram og emner ved UiT.

Studieplanutvalget (SPU) – et utvalg opprettet av og underlagt Programstyret for medisin. SPU vil ha som oppgave å ivareta implementeringen av det reviderte medisinstudiet samt foreta videreutvikling og evaluering. SPU ledes av en studiesjef og består av en representant fra hvert emne i medisinstudiet slik at det er to fra hvert av de tre instituttene IKM, IMB og ISM. I tillegg skal SPU ha 2 studentrepresentanter.

Undervisningsplan – tabell som utformes for hvert delemne.  Gir oversikt over all undervisning som skal gis i delemnet. Danner grunnlag for utforming av timeplan for delemnet.

Vurderingsform – hvilken form for prøving skal studentene igjennom. Eksamen, mappeevaluering, arbeidskrav etc.