Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om et geografisk område, som til nå har hatt en relativt liten plass i forskningsverdenen. Området har på norsk side ligget i den forskningsmessige skyggen av lulesamisk område i nord og sørsamisk område i sør. På svensk side finnes noen studier som har fokusert på Pite lappmark hvor forskningen i hovedsak har vært rettet mot jordbrukskolonisasjonen og reindriften i fjellsamebyene, mens situasjonen for skogssamene og samene utenfor reindriften i mindre grad har vært belyst (Bylund 1956, Ruong 1978, Rensund 1984). I prosjektet vil vi se på framveksten av og årsaker til prosesser på tvers av statsgrensen og de samiske institusjonenes interesseområde. Ved å se bort fra statsgrensen kan større og særegne sammenhenger tre fram. Dette vil bidra til ny kunnskap om endringer i samiske samfunnsforhold i Skandinavia og framheve det store mangfoldet man finner i det samiske samfunnet.
Hovedfokus vil være «møter» i det pitesamiske området, på norsk og svensk side, opp gjennom historien og frem til i dag. Møter vil bli analysert på ulike områder og nivåer, for eksempel som en følge av politiske tiltak, som grensesettinger regionalt og nasjonalt. En politisk fastsatt grense vil legge føringer for møter i området. Dette finner vi flere eksempler på i det pitesamiske området; fastsetting av lappmarksgrensen og odlingsgrensen, den nasjonale grensen og grensesetting innen reindrifta. Sistenevnte er på svensk side definert som «riksinteresser» for reindrifta. Gjennom alle tider har det flyttet mennesker inn og ut av dette området på bakgrunn av ulike økonomiske, politiske og sosiale prosesser generert på både nasjonalt og lokalt nivå, som den samiske befolkningen ikke har hatt noen innflytelse på, men som de har måttet forholde seg til i hverdagen.
Én type møte har vært kjennetegnet av forholdet mellom minoritet og majoritet. Nyere forskning både på norsk og svensk side har vist hvordan myndighetenes kategorisering av minoriteter har variert over tid, avhengig av politiske forhold og holdninger i samtida (Mørkenstam 1999, Evjen et al 2008). Forskningen har også bekreftet det mange tidligere har hevdet, at hvem som har blitt definert som «de andre» og derfor inkludert i kategoriseringen, har varierte over tid. Dette har bl.a. vært avhengig av fornorskningen/forsvenskningen og moderniseringen i samfunnet generelt, og som del av fornorsknings- og forsvenskningspolitikken spesielt. Det reindriftssamiske samfunnet har blitt forstått som kjernen, mens sjøsamene på norsk side og skogssamene og samene utenfor reindriften på svensk side har kommet i en gråsone. I tillegg kommmer de som både er blitt fornorsket eller forsvensket og kategorien «blandet» samt majoritsgruppene på norsk og svensk side (Hansen og Evjen 2008, Lantto og Mörkenstam 2008, Jernsletten 2007, Nordin 2002, Lantto 2000). Prosjektet vil problematisere disse kategoriene som statiske og fokusere på hvordan prosesser på ulike nivåer genererer endringer over tid. Langvarige kulturelle strukturer, gjennom mangfold og bevegelse, vil være sentrale i fortolkningen av endringer, men også forstått som kontinuitet. Møter mellom representanter fra flere næringer må ses i et slikt perspektiv, som sjøsamiske fiskeres møte med ikke-samiske sesongfiskere og møter mellom reindriftsutøvere og jordbrukere, mellom fjell- respektive skogssamisk reindrift, og reindrifta, kraftutbygging og gruvedrift. Felles for slike utviklingstrekk er at de virker innenfor et bestemt miljø, som på den ene siden legger begrensninger på utvikling og endringer, men som på den andre siden kan gi muligheter for nye møter og økt migrasjon.
Migrasjon har gitt opphav til møter og samhandlinger. Flyttinger og samhandling kan ses som spor i landskapet, slik som stallotufter, graver og samiske boplasser, som språklige endringer og som særtrekk i stedsnavn. Av konkret migrasjon i dette område kan nevnes grenseoverskridende reindrift, arbeidsvandringer mellom nye og tradisjonelle næringer og tvangsflyttingen av reindriftutøvere fra nordsamisk til pitesamisk område. Demografiske forhold som interetniske ekteskap har også dette aspektet i seg. Migration skapte grunnlaget får nye møter i området.
Miljø vil bli forstått i vid forstand som politisk, naturmessig og kulturelt viktige endringsfaktorer. ”Miljø” vil binde sammen temaene og delprosjektene. Reindriften er en sterk kulturbærer på begge sider av statsgrensen og legger føringer på forståelse og opplevelse av egen identitet. Reinbeiteområdene skal derfor studeres både som naturmiljø og sosialt rom med betydning for samisk kultur. I området er det etablert flere store nasjonalparker som blir både politiske og sosiale møteplasser, og som også inkluderer migrasjon og miljø. Nyere forskning har vist at statlig naturvern og etablering av nasjonalparker i neste omgang vil kunne ha innflytelse på den samiske samfunnsutviklingen i området (Sande 2009).
Problemstillinger, hypoteser og metodevalg
Det opprinnelige prosjektet er organisert i fire delprosjekter: «Spor etter det flerkulturelle – mulighetenes landskap», «Nye næringer – nye møter», «Det gamle i det nye – det nye i det gamle» og «Blandet befolkning – blandet språk?». De enkelte delprosjektene utgjør hver for seg et tematisk og kronologisk ”dypdykk” som gjenspeiler utvalgte faglige linjer inn i det geografiske området. Delprosjektene utfyller hverandre og vil samlet fremskaffe ny kunnskap om det pitesamiske.