Etniske relasjoner i et grenseland. Samisk og norrønt i Nord-Troms i jernalderen II

Rapport fra universitetsstipendiat (Phd-stipendiat) Roy Anders Nilsen, Institutt for arkeologi, Sv-fak., Universitetet i Tromsø.
Prosjekt 200601873-34

Økonomisk støtte til prosjektet ”Etniske relasjoner i et grenseland. Samisk og norrønt i Nord-Troms i jernalderen.”

Sami and norse in iron age Northern Troms I

Sami and norse in iron age Northern Troms I

Ethnic relations in a borderland. Sami and norse in iron age Northern Troms.

The project objective is to elucidate ethnic group relations in Northern Troms in the iron age. This also implies asking the question “why norse?” in a similar vein as in earlier research on sami ethnicity focusing on the motives of adopting sami identities. Surveys and excavations of both sami (slab-lined pits, house-site of the “gamme”-type) and norse (grave mounds/cairns, boathouses and farm house-sites) iron age archaeological structures will be undertaken, utilizing ethnicity theory based on Bourdieus’ notion of “habitus” and a methodological outline inspired by actor-network theory.

Bakgrunn
Både skriftlige kilder og arkeologiske spor tilsier en parallell tilstedeværelse av minst to forskjellige etniske grupper, eller folkeslag som man tidligere ville ha sagt, i Nord-Norge i løpet av det første årtusen av vår tidsregning. Forfedrene til dagens nordmenn og samer hadde gjennom denne tidsperioden tilhold i hver sine geografiske områder, førstnevnte finner vi hovedsakelig spor etter på ytterkysten opp til Nord-Troms, mens samene stort sett synes å ha hatt tilhold i innland og fjordstrøk. Den norrøne kulturens nordgrense ca. ved Lyngstuva synes frem til 1200-tallet å ha vært relativt stabil før den norske koloniseringa av Finnmarkskysten tiltar utover mot seinmiddelalderen.

Fra romertiden og frem til vikingtid er det de etniske nordmenns forfedre, som med sin germanske/norrøne kulturtilknytning har etterlatt de mest synlige materielle spor i det nordnorske landskapet, hovedsakelig i form av vegetasjonsendringer som følge av jordbruk og husdyrhold samt et stort antall gravminner som røyser og hauger av varierende størrelse og form. Sporene etter samene i samme periode er mindre synlige, og deres geografiske tilstedeværelse har ofte blitt fortolket ut fra fraværet av de materielle levningene etter den andre etniske gruppen. Et viktig unntak fra dette, som man er blitt mer oppmerksom på de siste tiårene, er de såkalte hellegropene som opptrer langs kysten av Finnmark og Nord-Troms. Disse fins konsentrert i størst antall i Skjervøyområdet – spesielt på Arnøya. Vi vet nå at dette er spor etter anlegg fra jernalderen for fremstilling av tranolje fra sjøpattedyr, og det spesielle utbredelsesmønsteret fra samiske områder i øst med sterkest konsentrasjon mot den andre etniske gruppen i sørvest skulle tilsi at denne aktiviteten må hatt stor betydning for samhandling mellom de to etniske gruppene i jernalderen.

Sami and norse in iron age Northern Troms II

Sami and norse in iron age Northern Troms II

I dette området i Nord-Troms hvor hellegropene synes å dominere som kulturminnetype fra jernalderen er det også enkelte innslag av nausttufter og gravhauger/røyser som er typiske kulturminner man egentlig skulle forvente å finne innenfor det germansk/norrøn dominerte området. En god del hellegroper er undersøkt arkeologisk, mens slike graver og nausttufter er lite undersøkt spesielt i Nord-Troms. Sammenhengen mellom såkalte “samiske” kulturminner fra jernalderen som hellegroper og såkalte “norske” kulturminner fra jernalderen som gravhauger/røyser og nausttufter i dette grenseområdet er lite avklart. Disse materielle sporene er utgangspunktet for prosjektet “Etniske relasjoner i et grenseland. Samisk og norrønt i Nord-Troms i jernalderen.”, som søker å belyse forholdene mellom de etniske gruppene i perioden.

Undersøkelser
I løpet av feltsesongen 2004 ble det utført befaringer med sikte på lokalisering og nærmere vurdering av lokaliteter i Nord-Troms hvor alle tre ovennevnte kulturminner inngikk, og helst innenfor en og samme lokalitet. Det ble foretatt strandlinjedatering av aktuelle strukturer og da spesielt nausttufter for å utelukke slike som ikke lå høyt nok over dagens strandlinje til å kunne ha sin opprinnelse i jernalderen. Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven om undersøkelse av flere lokaliteter ble sendt Riksantikvaren, og sommeren 2005 ble det gitt tillatelse til utgravninger av flere hellegroper, nausttuft og gravhaug på Haugnesodden på Arnøy i Skjervøy kommune.

Det ble foretatt utgravinger i fire hellegroper, ei nausttuft og en gravhaug. I hellegropene ble det funnet rikelige mengder med trekull samt såkalt “spekkbetong”, som også er kjent fra undersøkelser av anlegg på Svalbard fra 1600-tallets hvalfangst. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn i nausttufta, men det ble funnet trekull i forskjellige lag og nivåer, slik at mulighetene for radiologisk datering (C14-datering) av eventuelle bruksfaser skulle være til stede. Innholdet i gravhaugen, med unntak av to bekreftede tenner (jeksler) av et voksent menneske, viste seg å være fjernet og den synes å ha vært benyttet som avfallsdeponi gjennom de siste hundre år. Tomme gravhauger fra jernalderen er dessverre ikke uvanlige. Det ble allikevel funnet trekull og beinmateriale som vil kunne brukes til å tidfeste når den ble konstruert.

I tillegg til trekullprøvene er det katalogisert 33 gjenstandsfunn, de fleste fra gravhaugen. Av disse er det to steingjenstander fra steinalderen, resten har antakelig sammenheng med søppeldeponeringa. Det er ikke uvanlig at man finner slike relativt uforgjengelige steinsaker i masse som er tilført strukturer i perioder etter steinalderen. I den sammenheng kan det nevnes at det ligger steinaldertufter bare noen hundre meter unna noe høyere opp innunder fjellfoten på Haugnesodden.

Dateringsresultatene fra trekullanalysene ble mottatt i løpet av sommeren og høsten 2006. Disse påviser menneskelig aktivitet i hellegropene og nausttufta fra nesten 1500 år tilbake i tid og med opphør for ca. 1200 år siden – det vil med andre ord si fra slutten av folkevandringstid i eldre jernalder og frem til begynnelsen av vikingtid i yngre jernalder. Dette var som forventet når vi tar tidligere dateringer av hellegroper og nausttufter i landsdelen med i betraktning. Avfallsgropa i det som var registrert som en gravhaug har vært i bruk siden 1500 – 1600 årene og bekreftet gjenstandsfunnene her fra nyere tid. Trekull fra tre forskjellige steder underst i gravhaugen ga imidlertid uventede entydige dateringer til middelalderen (slutten av 1200-tallet). Det blir derfor nødvendig også å gjøre et forsøk på å få datert det ovenfor nevnte tannmaterialet.

Det ble i 2006 innvilget strategimidler på kr 15.000,- fra Senter for samiske studier til ytterligere analyseomkostninger og befaringer i Karlsøy kommune. Det ble i juni søkt Tromsø Museum om tillatelse til å datere trekull fremkommet ved utgravinger av et felt med hellegroper nordligst på øya Kågen i Skjervøy kommune i 1991 (se bilder). Prøvene ble treslagsbestemt og dateringer ble innvilget av Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU nå i høst. Det bør også nevnes at laboratorieutgiftene m.h.t. de innsamlete prøvene i 2005 ble en god del større enn beregnet, da de fleste prøvene måtte AMS-dateres for at resultatene skulle bli anvendbare.

Det ble i 2006 foretatt flere befaringer av kulturminner fra jernalderen i Karlsøy kommune, bl.a. ble jernaldergården på Sørskar på Nord-Kvaløya (se bilde) lokalisert og kartfestet. Det foreligger en C-14 datering herfra til ca. 800 e. Kr. fremskaffet av H. D. Bratrein i forbindelse med forarbeid til Karlsøy og Helgøy bygdebok på 1980-tallet. Befaringer til øyene i kommunen uten fast båtforbindelse ble imidlertid av mindre omfang enn planlagt p.g.a. sesongens ugunstige værforhold. Jeg mener allikevel å ha fått dannet meg et bilde denne typen kulturminner i Nord-Troms relatert til tilsvarende lengre sør og vest langs kysten av Troms.

Sami and norse in iron age Northern Troms III

Sami and norse in iron age Northern Troms III

Uten støtten fra Senter for samiske studier har det ikke vært mulig å gjennomføre analysene av trekull- og beinmaterialet og dateringene av dette, og jeg er svært takknemlig for bidraget.

This entry was posted in PhD and tagged , , , . Bookmark the permalink.