Intervju med førsteamanuensis Odd Mathis Hætta 16.09.04

Odd Mathis Hætta har fulgt samiske medier og norske mediers omtale av samer siden 1960-tallet. Han har systematisk klippet i norske avisers omtale av samer siden 1959. Han har blant annet vært redaktør av den samiske avisa Sagat og sjef for NRK-Samiradio.

– Hva er ditt hovedinntrykk av den kvantitative utviklingen av samiske saker i norske nyhetsmedier de siste 30 år?

Stoffmengden har økt enormt, særlig i de 5 – 6 siste årene, og nå snakker jeg først og fremst om Finnmarksavisene. I Altaposten har økningen vært særlig stor.. Fram til 1980 var det svært lite samiske saker å se. På slutten av 1960-tallet leste jeg også avisa Nordlys nokså systematisk fordi jeg da jobbet i NRK-Sami Radio i Tromsø. Mitt inntrykk var at det var svært lite samisk stoff i den avisa da. Etter Alta-saken ble samene oppdaget, men det var ingen radikal økning i antall saker før altså nokså nylig. Men det er vanskelig å måle kvantitet som helst skal være i spaltecentimeter. Innholdet i avisene endrer seg jo også med hensyn til hva som står. Reklame og såkalte “faste saker” som tv-programmer osv har økt betydelig de siste årene.

– Hva er innholdet i “samiske saker”?

Jeg finner lite direkte diskriminerende stoff både før og nå. Og jeg har inntrykk av at virkeligheten beskrives i stor grad også før. Et eksempel er Dagbladets reportasje tidlig på 1970-tallet skrevet av journalist Kjell Fjørtoft om den vanskelige boligsituasjonen for samene i Indre Finnmark. Reportasjene var sterke, men situasjonen var virkelig vanskelig. Reportasjene bidro til at “Boligaksjonen for Indre Finnmark” ble startet tidlig på 1970-tallet. Naturligvis forekom det ord og uttrykk som til en viss grad stigmatiserte samene for eksempel “drept med samekniv”, men stort sett finner jeg lite diskriminerende ordbruk, og i alle fall synes dette ikke å være bevisst. Jeg synes enkelte av forskningsrapporter om samer i media ofte får et preg av forutinntatt tese om at samene er blitt diskriminert.

Når det gjelder innholdet ellers, er det i alle fall i finnmarksavisene forholdsvis lite om reindrifta, og den synes ikke å være overeksponert. Om lag 10-20% av stoffet er om reindrifta. Ellers dominerer stoff om skole, politikk og sentrale debatter om samiske forhold. Geografisk bor samene fortsatt nesten utelukkende i Indre Finnmark. På 1970-tallet var kommunene Tana og Nesseby heller ikke samiske i media.

– Du var sameradiosjef under Alta-aksjonene rundt 1980. Hvordan dekket dere saken?

Svært forsiktig. Vi visste at vi satt i glasshus. NRK-Finnmark var mye tøffere i sin dekning, og de var mye mer på aksjonistenes side. Men vi fikk ingen direktiver fra Oslo. Sakene ble tatt opp i Kringkastingsrådet i 1981, og leder for rådet, den kjente barnebokforfatter Jo Giæver Tenfjord, krevde at jeg måtte sparkes. Da satte kringkastingssjef Torolf Elster foten ned.

Det kom imidlertid ønske fra kringkastingsledelsen om at Sameradioen sine nyheter skulle oversettes til norsk, slik at kringkastingsledelsen var orientert. Men vi ble aldri direkte styrt fra Oslo.

Tilbake til rapporten fra Arne Johansen Ijäs

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.