Kulturminner i Dieváivággi/Dividalen

Rapport fra Ingrid Sommerseth,
Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø

Prosjekt 200104097-39

Økonomisk støtte til dr-art prosjektet ”Fra fangstbasert reindrift i Midt-Troms til grensesprengende nomadisme og ekstensiv reindrift”

Som universitetsstipendiat ønsker jeg å takke for strategimidler til mitt dr-art prosjekt: Jeg vil understreke at det ville blitt svært vanskelig å nå mitt faglige mål ved årets feltarbeid uten de tilførte strategimidlene fra Senter for samiske studier.

Gammel gamme Foto: Ingrid Sommerseth

Gammel gamme fra 1930 tallet med kopi i bakgrunnen fra 1993 Foto: Ingrid Sommerseth

Kort presentasjon av prosjektet
I dr-art prosjektet inngår det endel feltarbeid med både utgravninger og registreringsarbeid. Det dreier seg om utgravning, registrering og kontroll av nye og gamle kulturminner relatert til ulike former for reindrift i Dieváivággi (Dividalen) rundt Devddesjávri. Dette er områder som tidligere har vært jakt og fangstområder fra steinalder og frem til ny tid. Områdene er også kjent som fast sommerboplass- med ferdselsårer for de årlige flyttingene av tamrein mellom innlandet og kysten fra Lainiovuoma siida.

Det foreligger få skriftlige opplysninger om disse områdene. Først tidlig på 1970-tallet, i forbindelse med etablering av nasjonalparken, ble det første gang gjennomført oversiktsbefaringer i Dividalen. (Kalstad 1973). Senere ble det foretatt oversiktsbefaringer rundt Devddes i 1991 hvor det ble registrert mange nye kulturminner samtidig som det ble foretatt intervju av personer fra samebyene i Lainiovuoma siida. (rapp. Birkely 1991). Disse opplysningene samt informasjonen i Renbeteskommisjonens flytteveis-kart fra 1907 indikerer at de fleste fjellområdene i Dieváivággi (Dividalen) har et stort potensial for nye og interessante funn av samiske kulturminner relatert til ulike faser av reindrift gjennom tid. For feltsesongen 2002 ble det gjort mange nye registreringer samt en kontroll av gamle registreringer i Devddesområdet. Disse resultatene vil bli sammenlignet og satt i sammenheng med det kulturhistoriske materiale fra Mauken – Blåtind prosjektet. (Sommerseth 2001).

Resultater fra feltsesongen 2002
I prosjektet har jeg i utgangspunktet konsentrert meg om områder som har tilknytning til Lainiovuoma siida, og jeg har derfor sommeren 2002 fulgt deler av de historisk kjente flytteveiene rundt Devddesvuopmi. I tillegg har jeg foretatt arkeologiske undersøkelser av tre teltboplasser på sørsia av Devddesjávri. Til dette arbeidet brukte jeg de bevilgede midlene til å dekke feltleder og assistentens utgifter i juni 2002. I tillegg søkte jeg om midler til noe feltanalyse og utstyr. Midlene fra senter for samiske studier har vært svært viktig for en gjennomføring av de arkeologiske undersøkelsene.

Utgraving av L33 arran, Foto: Ingrid Sommerseth

Utgraving av L33 arran, med på bildet er Marianne Skandfer og Mikkel Berg. Foto: Ingrid Sommerseth

Utgravning- og befaringsarbeidet ble utført i løpet av juni og september 2002, og varte i tilsammen fire uker (uke 24, 25 og 38, 39). Deltagere i feltsesongen var prosjektleder Ingrid Sommerseth, feltleder Marianne Skandfer, feltleder Anne Tømmervik og feltassistent Mikkel Berg.

De arkeologiske utgravningene ble foretatt i juni, og det var søkt dispensert om utgravning av tre teltboplasser m/arran som alle ligger på sørsia av Devddesjávri. Felles for alle teltboplassene er at de ligger utenfor områdene for de kjente flytteveiene fra renbeteskommissionens kart fra 1909. Dermed kan en anta at boplassene er eldre enn slutten av 1800-tallet. Alle tre boplasser ligge i ulike vegetasjonssoner ovenfor Devddesjávri. Teltboplassen L19 ligger på en flat moreneterrasse 500 m fra vannet, L33 (teltboplas m/arran) ligger rett nedenfor skoggrensa (orda) opp mot Devddesvárri, L32 (teltboplass m/arran) ligger 100 m ovenfor skoggrensa. Alle tre arran på de uliek boplassene var ulike i form, dvs. at de varierte om de er runde, oval eller firkantet. Det ble tatt trekullprøver (organisk materiale) fra alle tre arran, disse er sendt inn til laboratoriet for radiologisk datering v/ NTNU. Her vil jeg få en pekepinn på hvor gamle de ulike boplassene er. Dessverre er ikke disse prøvene ferdig ennå, men vil blir publisert ved en senere anledning.

Felles for alle arran som jeg har undersøkt er at det ikke er vanlig å gjøre så mange funn av daterbare gjenstander. Imidlertid ble det i en av de tre arraner ved Devddes (L33) funnet en liten blå glassperle, en hank av kaffekopp og rester av ubrent bein. Denne arran har også en karakteristisk form som gjenkjennes fra de arran som ble brukt av Lainiovuoma sameby frem til 1940 og som ligger lenger opp langs elva i Devddesvuopmi.

Registrering av fangstgrop Foto: Ingrid Sommerseth

Registrering av fangstgrop, med på bildet er Anne Tømmervåg Foto: Ingrid Sommerseth

Feltsesongen 2002 ble i tillegg til utgravning også brukt til å registrere nye kulturminner samt kontrollere og måle på nytt alle lokalitetene som ble registrert i Målselv kommunes kulturminneprosjekt fra 1991. Det er stor variasjon i kulturminnematerialet og vi fant ulike type kulturminner som: teltboplasser, gammeplasser, geitgammer, matgjemmer som groper i bakken og som oppmuringer i bekker og elv, gieddier, vaskeplasser, vadesteder, fangstgroper for villrein og flytteveier mm. Alle gamle og nye registrerte kulturminner ble plottet inn ved hjelp av GPS, i tillegg til at de ble beskrevet og oppmålt. (Sommerseth feltrapp.2002). Bla. ble det beskrevet og nyregistrert så mange som 56 fangstgroper i to store systemer på nor- og sørsida av Devddesjávri. Disse kan forteller oss noe om overgangen til tamreindrifta i løpet av sen middelalder.

Andre kulturminner som er karakteristisk for periodene før tamreindriftas inntreden er såkalte 8-talls ildsteder. Dette er en kulturminnekategori som det finnes mange av på Várnjárga (Varangerhalvøya), i Indre Finnmark og i svenske fjellområder, da kalt for härdar m/härdarmar (Mulk 1995). Denne kulturminnekategorien skiller fra seg fra andre arran ved at de er større og mer avlange, at de har en kantkjede av steiner og er delt i to rom, et lite og et større. Tolkningen av disse er usikker. I Finnmark mener Ørnulf Vorren (1998) at de kan knyttes til sesongboplassener i forbindelse med villreinfangst, mens Inga Marie Mulk (1995) ser dem i sammenheng med tamreindriftas tidlige fase. Det gjenstår å se i det videre arbeidet hvilken periode og kontekst 8-tallsildstedene fra Devddesvuopmi tilhører, og i hvilken grad de kan sammenlignes med store arran (härdar) funnet over Gielas (Kjølen).

Selv om det er for tidlig å trekke vidtrekkende konklusjoner, har feltundersøkelsene til en viss grad allerede bekreftet de tallrike kulturminnenes romlige og tidsmessige spredning. Her er det muligheter til å tolke kulturminnene til ulike typer landskap, årssyklus og arbeidsformål. Samtidig som kulturminnene supplerer og korrigerer det svært sparsommelige skriftlige kildematerialet fra 1500-tallet og fremover.

Jeg vil takke Senter for samiske studier for bevilgningen til dr-art prosjektet.

Ingrid Sommerseth

Les avhandlingen på Munin

This entry was posted in PhD and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.