Ladinos i Xela, Guatemala

Rapport fra Inger Spein,
Samisk institutt, Universitetet i Tromsø

Prosjekt 200104097-29

Økonomisk støtte til feltarbeid i Xela, Guatemala.

Hei, alle nettlesere!
Mitt navn er Inger Synnøve Spein, og jeg studerer for tiden hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. I forbindelse med hovedfag i antropologi var jeg på feltarbeid i Quetzaltenango, Guatemala. Feltarbeidet fant sted fra 16.08.01 til 13.02.02. I denne rapporten vil jeg redegjøre for feltprosjektet mitt. Samtidig vil jeg takke alle ved Senter for samiske studier for 10.000 i strategimidler – penger som gikk til å dekke kostnader til syke/reiseforsikring og vaksinasjon i felten. Uten økonomisk drahjelp fra Senter for samiske studier, ville feltarbeidet trolig ha strandet på grunn av økonomisk knapphet.

Quetzaltenango, Guatemala – den lokale feltkontekst
Som jeg allerede nevnte innledningsvis, gjorde jeg feltarbeid i Quetzaltenango, Guatemala. For de av dere som ikke er stødig i geografi, er Guatemala et land i Mellom-Amerika som på verdenskartet er omkranset av Mexico i nord og vest, Stillehavet i sørvest, El Salvador i sørøst og Honduras, Belize og Karibiske hav i øst. Quetzaltengo har status som by og befinner seg i det sørvestlige høyland av Guatemala og har om lag 110.000 innbyggere. Byen blir av lokalbefolkningen ofte omtalt som Xela – navnet som Quiché-indianerne ga byen før de spanske erobrerne kom hit på 1500-tallet. Quetzaltenango er den andre største byen i Guatemala, og befinner seg om lag 80 kilometer fra den meksikanske grensa i vest og fire timer med buss (206 km) fra Guatemala City, landets hovedstad. Byen er kun forbigått av Guatemala City i folketall der den ligger 2335 m.o.h, ved foten av den frodige vulkanen Santa Maria (3772) og den mindre,! men fremdeles aktive Santiagito i bakgrunnen.

Trekk ved lokalbefolkningen
Quetzaltenango består, som i Guatemala for øvrig, av to etniske hovedgrupper: Mayaindianere og ladinos. Mayaindianerne utgjør landets urbefolkning og består av 24 forskjellige grupper med forskjellig språk, klessdrakt og lokal tilhørighet. I Quetzaltenango-området bor Quiche og Mam-indianerne, hvor førstnevnte er en tallmessig majoritet. Mayaindianerne bor primært på landsbygda, er tospråklig (snakker spansk i tillegg til sitt eget morsmålet) og livnærer seg som maisdyrkende småbønder eller utfører annet lavtlønnet kroppsarbeid med lav status. Majoriteten av mayaindianerne har liten eller ingen utdannelse, og analfabetisme, barnearbeid og fattigdom er utbredt, spesielt blant mayaene på landsbygda. I Quetzaltenango-området bor også mange mayaindianere i byen. Urbane mayaindianerne har generelt mer utdannelse enn sine etniske likesinnede på landsbygda, arbeider i flere kategorier av yrker og er representert i alle samfunnsklasser vis-a-vis landsbygda hvor majoriteten utgjør en mer eller mindre homogen landarbeiderklasse (peasants). I hele det vestlige høyland er mayaindianerne en tallmessig majoritet, selv om mayaene historisk har vært den økonomiske, politiske og kulturelle minoritet.

Ladinos (også kalt mestiser) er kulturelt og etnisk forskjellig fra mayaindianerne, og er opprinnelig en blanding mellom indianer og spanjol, men omfatter reelt alle som har skiftet etnisk status fra maya til ladino. Til kontrast til mayaindianerne bor ladinos primært i urbane strøk, er ettspråklig (spansk), har mer utdannelse, går vestlig kledd, er nasjonalt orientert og omfavner latinske verdier. Selv om ladinos er færre enn mayaene kvantitativt, er det ladinos som er den strukturelle majoritet i Guatemala – landets økonomiske, politiske og kulturelle elite.

Opprinnelig fokus og målgruppe i felten
Da jeg reiste på feltarbeid var planen å studere sosialisering blant velutdannede middelklasse ladinos i en urban kontekst. Formålet var å undersøke hvordan kjønnsidentitet læres (konstrueres) via familie og andre i barns nærmiljø. Jeg ville derfor knytte sosialisering til et kjønnsperspektiv. Grunnen til at jeg ville fokusere på kjønnsidentitet og oppdragelse, skyldes at kjønn har en framtredende rolle i Latin-Amerika. Både marxistiske og kulturelle analyser har forsøkt å forklare kvinnenes marginale rolle vis-a-vis menn i Latin-Amerika. Førstnevnte har forklart kjønnsdiskriminering ut fra klasseteori ved å vise til at kvinnenes mangel på makt og innflytelse primært skyldes økonomiske faktor som for eksempel at kvinner er økonomisk avhengig av menn og at de ofte faller utenfor det formelle arbeidsmarkedet som “billig” arbeidskraft. De kulturelt orienterte forskerne har der i mot forsøkt å forklare kjønnforskjeller ved å vise til kjønnsideologi – dominerende ideer om hva kvinner og menn essensielt er, og hvordan dette styrer praksisen mellom kjønnene. Sistnevnte argumenterer for at det er overordende kulturelle verdier knyttet til mandighet og kvinnelighet som gjør at kvinner har mindre makt og innflytelse enn menn i Latin-Amerika. I mitt feltprosjekt ville jeg fokusere på hvordan gutter og jenter på bakgrunn av kjønnsideologi formes inn i kontrasterende og tvetydige kjønnsrollemønster. Via deltagende observasjon. strukturerte intervju og kartlegging av informantenes nettverk, håpet jeg å finne ut hvordan gutter og jenter tilegner seg kjønnsideal og kjønnsrollemønster basert på overordnede kulturelle verdier. Dette fokuset på kjønnsidentitet/sosialisering har imidlertid kommet i bakgrunnen i analyseprosessen. Selv om jeg ikke primært fokuserer på dannelsen av kjønnsidentitet, forsøker jeg å vise hvordan ulike sosialiseringsformer i by og land er med på å vedlikeholde det stratifiserte (klassedelte) samfunn i Guatemala. Hvilken betydning kjønn har får en persons status og makt i det stratifiserte samfunn, omhandler jeg også i avhandlingen, men på “voksennivå”. Her forsøker jeg å vise hvordan kjønn sammen med etnisitet, bosted, utdannelse og økonomi på ulikt vis er med på å bestemme enkeltmenneskets posisjon i det hierarkiske Guatemala.

I prosjektet fokuserer jeg også nærmere på hvordan ladinos (majoriteten) via sosialiseringen viderefører negative holdninger (stereotypier) om urbefolkningen (mayaene). Her har jeg blitt påvirket av Saugestads tilnærming til etnisitet. Saugestad argumenterer for å rette søkelyset mot majoriteten i studiet av minoritet-majoritet-forhold. Hun forfekter, inspirert av sosiologen Nader (Nader 1969; i Saugestad 1992), at antropologien bør rette oppmerksomheten mot de maktstrukturer som legger premissene for minoritetsgruppers tilværelse. Dette perspektivet som – som Saugestad i tråd med Nader kaller “Studying Up” – er et viktig supplement i antropologien og sosiologien som primært har studert marginale grupper. Jeg bifaller derfor Saugestad når hun hevder – influert av Keesing (jmf. Keesing 1987) – at kultur ikke bare er offentlig og privat (jmf. Geertz 1973), men ulikt fordelt og fortolket – posisjonert av kjønn, alder, etnisk tilhørighet, ekspertise etc. At kultur kan representere ideologier; politiske og økonomiske realiteter som kan framstå som naturlig i sakral forkledning (jmf. Bordieus doxa, 1977), bør antropologien søke å avsløre. Det er de som sitter på makta og som behersker den dominante kode som vil bevare status quo – som er vanskeligst å forstå og som kontrollerer informasjonstilgangen. I avhandling viser jeg bl.a. hvordan barn i samhandling med sine foreldre tilegner seg etniske stereotypier (om urbefolkningen (mayaene). Denne læreprosessen finner sted i hjemmet, hvor barna via sine foreldre – som er viktige rollemodeller – tilegner seg negative holdninger om mayaene, bl.a. via foreldrenes negative utsagn og deres stereotypiske vitser om urbefolkningen. På denne måten internaliserer mange ladinobarn et negativt bilde av minoritetsbefolkningen (mayaene). I avhandlingen er jeg derfor opptatt av å avdekke hvordan den mer subtile diskrimineringen, som ikke har med økonomi, men ideologi (verdier) å gjøre, finner sted i hjemmet og i andre sosiale settinger.

Endring av tema, målgruppe og fokus
Den opprinnelige idéen om studere hvordan kjønnsidentitet dannes via oppdragelsen blant urbane, middelklasse ladinos, har etter hvert kommet i bakgrunnen. Dette skyldes bl.a. at jeg i felten fikk problemer med å få nok informantfamilier blant ladinos. I stede fikk jeg en blandet målgruppe bestående av mayaer og ladinos, som representerer ulike samfunnsklasser i by og land. Dette har resultert i at jeg har endret tema og analytisk fokus i avhandlingen. Avhandlingens overordnede formål er å forklare det stratifiserte Guatemala (klassesamfunnet), slik det kommer til syne via ulike aktørers livshistorie og deres nåværende situasjon i by og land, Quetzaltenango. Her er jeg påvirket av en webersk tankegang om at klassesamfunnet bør forklares ut fra flere, til dels uavhengige faktorer, hvor økonomi bare er en variabel som forklarer klassedistinksjoner og ulik maktfordeling. Weber argumenterer her i mot marxistiske ideer om at klasseforskjeller kan reduserer til økonomiske lovmessigheter alene, dvs. hvorvidt man har kontroll over produksjonsmidlene eller ikke. I følge Weber bør klassesamfunnet forklares ved flere, til dels uavhengige variabler – som for eksempel økonomi, politisk innflytelse, utdannelse og medfødt standtilhørighet. I min analyser forsøker jeg å anvende Weber og andre teoretikere som er påvirket av ham – eksempelvis Barth og Bourdieu. Hvordan samspillet mellom etnisitet og klasse virker inn i sosial lagdeling, er et viktig tema i avhandlingen.

I tillegg til å fokusere på sosial stratifisering, er sosial differensiering (posisjonering) et overordnet tema. Her forsøker jeg å beskrive og analysere hvorfor mennesker på bakgrunn av individuelle forskjeller – enten det dreier seg om økonomi, kjønn, etnisitet, utdannelse, bosted eller symbolske føringer som religion – har ulik status og makt i samfunnet. Hvordan disse faktorene virker inn på ulikt vis, er nøkkelen til å forstå individuelle så vel som kollektive (klassemessige) distinksjoner i Guatemala.

Metodisk tilnærming til dataene
I mitt feltarbeid har jeg anvendt kvalitativ metode. Primært har jeg brukt deltagende observasjon som metode, hvilket innebærer at jeg har deltatt og observert informanter og andre aktører for å få forståelse av den lokale kulturen. Dataene stammer fra ulike sosiale arenaer i Quetzaltenango; både fra by og land. I byen har jeg samlet informasjon både fra privatsfæren (hjemmet) og det offentlige rom. Mc Donalds, Calvario-parken, kjøpesenteret Paiz og markedet i Quetzaltenango har vært steder hvor jeg har observert lokalbefolkningen. På landsbygda besøkte jeg regelmessig to barnehager og tre barnefamilier. Disse representerer rurale småbønder (mayaer) som alle befinner seg på ulike nivåer i landarbeiderklassen (jmf. Wolfs peasants). I byen hadde jeg to informantfamilier – en “fattig” middelklasse maya og en ressurssterk middelklasse ladino. Sistnevnte var vertsfamilien mens jeg og min datter var i felten. Foruten vertsfamilien, fikk jeg kontakt med andre ladinos via spanskskolen og de to dagmammaene til min datter. Min spansklærer var en av mine nøkkelinformanter. I byen hadde jeg også en gammel uteligger (maya) som skaffet meg viktig innblikk i hvordan det er å representere filleproletariatet og de med lavest sosial status i samfunnet. Min datter som er halvt latinamerikansk (fylte to år i felten) fungerte som en døråpner til lokalbefolkningen. Takket være henne fikk jeg lett innpass til det lokale miljø. Jeg har også anvendt nettverk for å få tilgang til informanter. Via Institutt for Interetniske studier (IDEI) fikk jeg kontakt med vertsfamilien vår, som igjen førte meg til spanskskolen og en av dagmammaene. Skolen hjalp meg bl.a. med å skaffe den første dagmammaen og ble også linken til spansklæreren min, som på et senere tidspunkt ble en informant. Antropologer ved IDEI koblet meg til min første informantfamilie på landsbygda og hjalp meg med å få tilgang til en av barnehagene. Andre informanter har jeg skaffet på eget initiativ – bl.a. uteliggeren i Quetzaltenango og to barnefamilier på landsbygda.

Jeg befinner meg nå i avslutningsfasen av avhandlingen og regner med å avlegge eksamen om et par måneder.

Link til oppgave i BIBSYS

About Siri Johnsen

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne UiT, Norges arktiske universitet, januar 2006-januar 2017
This entry was posted in Master and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.