Samer på utstilling. Ei analyse av “levende” utstillinger i tida 1820-1930

Rapport fra Cathrine Baglo, stipendiat, Fagenhet for samisk etnografi, Tromsø Museum – Universitetsmuseet
Prosjekt 200501253-37

Reisestøtte til arkivundersøkelser i Hamburg (Berlin) i forbindelse med Ph.D. prosjektet “Samer på utstilling. Ei analyse av “levende” utstillinger i tida 1820-1930″

Beskrivelse av prosjektet:
I løpet 1800-tallet vokser det fram en ny praksis for hvordan man i den vestlige verden framstilte fremmede folkeslag, og det man etter hvert hadde begynt å tenke på som “primitive” mennesker. Et karakteristisk trekk ved denne praksisen var at levende mennesker ble gjort til utstillingsobjekter, og at disse ble framstilt og gjort tilgjengelig i et helt nytt, offentlig rom. Også samer ble objekter i denne nye formidlinga av kulturell forskjellighet. Dette skjedde dels gjennom de såkalte verdensutstilllingene som ble arrangert i Nord-Amerika og Europa fra og med 1850- tallet. Langt hyppigere enn verdensutstillingene var imidlertid framvisninger av “naturfolk” i dyrehager, fornøyelsesparker, sirkus, museum og teater. Særlig betydningsfull i denne sammenheng var den tyske dyrehandleren Carl Hagenbeck og hans såkalte “völker-schauen” eller “antropologisk-zoologiske” utstillinger som turnerte store deler av Europa i mer enn 50 år, nærmere bestemt i tida 1874 til 1932.

Ekteparet Mathias Mortenson  med fire barn, Jon M. Nordfjell, ekteparet Ringdal og Anna Fjellner fra Røros og Jämtland i Hagenbecks dyrepark i Stellingen, Hamburg 1926

Ekteparet Mathias Mortenson med fire barn, Jon M. Nordfjell, ekteparet Ringdal og Anna Fjellner fra Røros og Jämtland i Hagenbecks dyrepark i Stellingen, Hamburg 1926

Disse utstillingene hadde en bredde og et publikum som først ble overgått av moderne elektroniske medier som radio og tv. Og det er som massemedium at denne nye utstillingspraksisen får sin spesielle betydning – for i likhet med andre samtidig tilkomne massemedier som det moderne museet og fotografiet kom de levende utstillingene til å formidle et særskilt og normaliserende blikk på andre kulturer. Gjennom nøye regisserte og standardiserte iscenesettelser bidro de til å effektivt sirkulere og sementere et særskilt bilde av blant annet samer, et bilde som både hentet mening fra – og ga mening til – datidas kultursyn og raseteorier. Men til forskjell fra den etter hvert omfattende litteraturen om de konvensjonelle museenes og fotografiets rolle i konstruksjonen av kulturelle stereotypier, er det et paradoks at den til tider svært utbredte praksisen med utstillinga av levende mennesker har blitt viet så lite oppmerksomhet. Dette er utgangspunktet for mitt prosjekt.

Samer fra Gellivare og Kiruna på Ausstellung-Nordland, Berlin 1911

Samer fra Gellivare og Kiruna på Ausstellung-Nordland, Berlin 1911

Redegjørelse for bruk av strategimidler
Støtten jeg fikk fra Samisk senter på kr. 18 500,- ble brukt til å dekke størsteparten av utgiftene til reise og opphold en uke (12.-19. mai) for meg og en ledsager siden jeg ennå var i delvis fødselspermisjon, og var avhengig av å ha med meg minstemann på turen. I Hamburg besøkte jeg Carl Hagenbeck’s private arkiv, Hamburg Statsarkiv og Statsbiblioteket. Jeg hadde også avtalt møter med et par forskere som har stor kunnskap om Hagenbecks utstillinger av mennesker. I tillegg besøkte jeg Museum für Völkerkunde hvor Johan Adrian Jacobsen-arkivet (agent for Hagenbeck) befinner seg. Jeg hadde dessverre fått avslag på søknaden om tilgang til dette arkivet, men ville selv oppleve stedet før jeg eventuelt gikk videre med saken. Til sist var jeg en tur til Berlin for å orientere meg om hva som finnes av materiale der med tanke på et seinere besøk. Arkivundersøkelsen i Hamburg (og Berlin) resulterte i en rekke nye opplysninger, litteratur og fotografier fra utstillinger av samer i regi av Carl Hagenbeck. Disse har vært helt avgjørende for igangsettelsen, så vel som det videre arbeidet med prosjektet.

Uten støtten fra Senter for samiske studier ville jeg ikke vært i stand til å utføre reisen på et så tidlig tidspunkt, og ville dermed blitt forsinket i arbeidet. Jeg er svært takknemlig for Senter for samiske studier støttet prosjektet.

 

This entry was posted in PhD and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.