Framveksten av samisk etnisitet III

Rapport fra Marianne Skandfer, postdoktor, Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø
Prosjekt 200700333-44

Økonomisk støtte til prosjektet:
“Framveksten av samisk etnisitet i lys av innlandsområdenes økte betydning,
2300 f.Kr. – 300 e.Kr.”

Utgangspunktet for mitt post-doktorprosjekt (2003-2008) er den manglende arkeologiske oppmerksomheten som har vært viet indre deler av nordre Fennoskandia og Finnmark, kombinert med den generelle interessen for samisk arkeologi og eldste forhistorie. Vi står i en situasjon der den sosiale og kulturelle bakgrunnen for framvekst av samisk etnisitet fortsatt er lite kjent fordi store områder og tidsepoker er lite undersøkt. Samtidig som det empiriske grunnlaget er svakt, er forståelsen av framvekst av samisk etnisitet også fortsatt preget av begrenset teoretisk refleksjon. Et hovedmål med prosjektet er å frambringe ny empiri fra den perioden da vi mener at samisk kulturell identitet tok form. Empirien skal vurderes som utsagn om mulige sosiale og kulturelle relasjoner og strategier forut for og under formingen av en samisk identitet. Målet er følgelig ikke å påvise “de første samene”, men å identifisere og vurdere faktorer som kan ha virket til en omvurdering av egen og andres identitet. I prosjektet tas det utgangspunkt i en type store, nedgravde hus, som i indre Finnmark nå er datert mellom 2100 f.Kr. og 300 e.Kr.

Sommeren 2007 var den avsluttende feltsesongen i prosjektet. Det ble registrert en rekke nye kulturminner i utvalgte deler av Karasjok og Tana kommuner, og gravd ut en rektangulær, nedgravd tuft ved Láksjohka, Tana kommune – tuft 3. Utgravningen var en forlengelse av utgravningen av nabotufta i fjor (se rapport fra 2006). Jeg søkte om 15.000,- i støtte fra Senter for samiske studier til den arkeologiske utgravningen og ble bevilget 10.000,-. Takket være støtte fra Senter for samiske studier, Sametinget, “små driftsmidler” fra NFR og egne prosjektmidler kunne utgravningen med tilhørende 14C-analyser og markkjemiske analyser gjennomføres.

Utgravning av tuft 3, Láksjohka, Tana k 2007, v/studenter og ansatte ved IAR

Utgravning av tuft 3, Láksjohka, Tana k 2007, v/studenter og ansatte ved IAR

Utgravningen avdekket en tuft med spor etter flere bruksfaser. Den yngste var representert ved en rekke reinbein, flere samlet i et nedgravd beingjemme, litt rustne jernsaker og glass. Tufta var tydelig brukt som avfallsdeponi, trolig i sammenheng med bosetting i en gammetuft som lå delvis over veggvollen på den nedgravde tufta. I gammetuftvollen ble det funnet en rekke avslag; rester etter fortidig steinredskapsproduksjon. De viser at torva er tatt på en eldre boplass – trolig i utkanten av boplassen ved Láksjohka. I de nedre lagene var tufta uforstyrret av nyere aktivitet, men likevel preget av endring i bruk. Av de to ildstedene som ble avdekket langs gulvets lengdeakse var det ene blitt fjernet i løpet av den tiden huset var i bruk, kanskje i forbindelse med anleggelsen av en mulig “brisk”/”benk” langs den bakre langveggen. Det løp en luftekanal fra det ødelagte ildstedet, gjennom veggvollen og ut. Tilsvarende kanaler er dokumentert i et rektangulært, svakt nedgravd yngre steinalderhus i Vuollerim, Nord-Sverige. Det var lite funn i tufta, og ingen egentlige redskap.

Det ene ildstedet ble datert til ca. 2000 f.Kr etter fjorårets feltarbeid. Dateringene og resultatene fra de markkjemiske analysene er ennå ikke klare. Mangelen på redskap og finkornete steinråstoff typisk for tiden omkring 2000 f.Kr., samt fjerningen av det andre ildstedet, kan tyde på at tufta er brukt på ny i en senere fase. Tilsvarende tufter i Pasvik kan ha dateringer til både ca. 2000 f.Kr. og til ca. 300 f.Kr. – 300 e.Kr. En hypotese er at dette også gjelder for slike hus også utenfor Pasvik. De yngre dateringene kan ses i sammenheng med en gryende bevissthet omkring kulturell egenart i jeger-fangstbefolkningen i Finnmark, der elementer fra en (mytisk og muntlig overlevert?) fortid aktiviseres og aktualiseres. I hundreårene omkring Kr.f. skjer en rekke endringer i det arkeologiske materialet, endringer som sett i sammenheng trolig vitner om framveksten av samisk etnisitet.

This entry was posted in Researcher and tagged , , , . Bookmark the permalink.