Rapport fra Tania Lopez, Visuell antropologi, Universitetet i Tromsø.
Prosjekt 200300843-14
Økonomisk støtte til prosjektet:
“Unge urbefolkningskvinners strategier for å unngå migrering fra landsbyer i sør-Chile til storbyer sentralt i landet”.
Jeg har vært på ei øy i Sør-Chile for å gjøre feltarbeid i visuell antropologi. Akkurat nå har jeg startet med å klippe i det filmmaterialet som jeg tok opp på feltarbeid. Jeg vil derfor i denne omgang fortelle litt om hvordan jeg har tenkt at denne filmen skal bli.
Filmen skal handle om to unge menneskers hverdagsstrategier på øya Puerto Edén. Disse to personenes hverdag blir skildret uavhengig av hverandre, men er likevel lignende. Begge lever av naturressursene og de muligheter som finnes på øya.
Lucho på skjelldykking, foto: Tania Lopez
Den første historien er om Lucho, en 24 år gammel, ugift mann. Han har livnært seg ved å dykke og å sette ut teiner etter kongekrabber. Akkurat nå er det vanskelig å få tak i krabber i nærområdet. Lucho har ingen penger til bensin og har bestemt seg for å jobbe med skjelldykking. Skjelldykking har han jobbet med før, men han anser det som en dårligere jobb enn krabbedykking. Vi følger ham, kompisen hans og hans far en hel dag på skjelldykking. Fra de drar ut om morgenen til laster av lasten når natten faller på. Neste dag koker de skjellene og henger dem opp til røking.
Den andre historien er om Susana, en tobarnsmor tidlig i tjueårene. Susana flytter til et hus som ligger nedenfor det hun har bodd i. Det nye huset ligger mye nærmere sjøen og vil gjøre det lettere for Susanas familie å frakte varer og materialer fra og til båten. Susana har ventet på å få overta huset i nesten to år og har sett fram til denne dagen. Hun får god hjelp av naboer til å flytte ned den tunge ved komfyren og de andre møblene i huset. Når arbeidslaget er ferdig serveres det “mate” (urter) til alle som har deltatt. Vi møter også Susana etter at hun har fått flyttett inn i huset.
Susana når Carabineros ("militært politi") lar henne overta huset hun har ventet på.
I den skriftlige oppgaven vil jeg konsentrere meg om kvinners strategier for å gi seg selv og sine familier best mulige leveforhold på ei øy som ligger så langt fra fastlandet som Puerto Edén. Øya får forsyninger to ganger i uken med fergen som også tar passasjerer til nærmeste by. Nærmeste by ligger et døgn unna. Flesteparten av de 200 innbyggerne på øya har livnært seg på skjelldykking. De siste fem årene har vært tunge for innbyggerne. Dødelige giftstoff nivåer er blitt funnet i skjellene i nærområdet og har ført til at skjelldykking tidvis har blitt forbudt. Den siste forbudsperioden varte et helt år.
Selv om øya har en liten befolkning er det stor variasjon i blant innbyggerne. Skjelldykkerfamiliene som migrerte til øya for nærmere 30 år siden er hovedsakelig Mapucher. Kawésqarene var et nomadisk folk som ble bofaste på øya for omtrent 40 år siden. Med tiden har det blitt opprettet offentlige stillinger og disse er hovedsakelig besatt av Chilenere fra ulike deler av landet. Jeg har valgt å skrive om Kawésqar og Mapuche kvinner i min oppgave.