Dialogbasert forsking med reiselivsentreprenører i Samiske områder

Å arrangere et webinar er faktisk ganske mye arbeid. Da vi skulle gjennomføre vårt formidlingsseminar med resultater fra fire års prosjektarbeid var det mange ting som skulle på plass.

Hvilken form skal det ha? Hvordan skal de ulike sesjonene organiseres? Hvem skal snakke med hvem, når, hvordan skal skiftene skje? Hvem skal inviteres, og hvilken plattform skal velges for overføringen?

Vi kom i mål med felles innsats, og vi er godt fornøyde med resultatet.

På Green Room følger resten av gjengen med på de som er i ilden i naborommet.

Stor takk også til Magnus & co i Mediaveien som hjalp oss med den tekniske gjennomføringen av arrangementet.

Slik ser det ut bak kamera.

Vårt prosjekt om samisk entreprenørskap og forskningssamarbeid nærmer seg slutten, og 28. oktober 2021 arrangerte vi et to timers webinar med formidling av resultater fra fire års tett samarbeid mellom et knippe samiske reiselivsentrprenører og forskere.

Her kan du se invitasjonen til webinaret Invitasjon til webinar (1)

Målet med vårt prosjekt har vært å teste ut dialogbaserte metoder for samproduksjon av kunnskap.

På dette webinaret er det reiselivsentreprenørene som står i fokus, og vi har kalt det Drahjelp til samisk reiselivsutvikling på små steder.

Hele webinaret kan du se på denne linken https://vimeo.com/644398975

Hvis du vil stykke det opp så kan du bevege pila til de ulike sesjonene med den tidsangivelsen som er satt opp under hvert bilde:

Fra begynnelsen: Velkommen, Per Alf Sara og Siv Merete Selnes Sara i Sara Visit Siida samtaler med Vigdis Nygaard, NORCE

24:20 minutter inn i sendingen: Anna og Ingar Kuljok i Sámi Safari Camp samtaler med Trine Kvidal-Røvik, UiT

51:00 minutter inn i sendingen: Reidun Mortensen og Aslak Lango i Arctic View Restaurant & Glamping samtaler med Line Mathisen, UiT og Brynhild Granås, UiT.

1 time, 15 minutter inn i sendingen; Albina Pashkevic, Dalarne Universitet og Kjell Ole Kjærland Olsen, UiT.

I fire år har vi jobbet tett sammen, en liten gruppe samiske reiselivsentreprenører og forskere. Nå er vi snart ved prosjektets ende, og i slutten av oktober var vi samlet over to dager for å snakke om våre erfaringer og formidle resultater i en god sosial setting.

Vi møttes hos Trasti og Trine, en reiselivsbedrift utenfor Alta, hvor vi overnattet og koste oss med god mat og drikke.

Dette var faktisk første gang alle deltakerne i prosjektet møttes, og det føltes veldig godt med fysisk treff etter nesten to år med korona-avstand og teams-møter. Her kom det reisende fra Havøysund, Lakselv, Tysfjord, Tromsø og Dalarne i Sverige.

Det ble mange gode samtaler om våre erfaringer med å jobbe med dialogbasert kunnskapsutvikling. Vi har delt mye av oss selv, brukt god tid på å bli kjent, og bygget tillitt.

Så mye har vi lært på veien om det å stå i en entreprenørskapsprosess, sette ord på utfordringer og muligheter og finne de rette støttespillerne. Dette vil vi formidle ut til andre entreprenører, forsker og virkemiddelapparatet, og vi la planer for gjennomføring av et formidlingsseminar.

Se annen bloggpost om formidlingsseminaret/webinaret.

Selv om prosjektet nærmer seg slutten har vi bygget varige vennskap og nettverk som vil leve langt ut over prosjektperioden.

Noen av oss i forskergruppa har deltatt på den største konferansen for samfunnsforskning i Arktis – International Congress of Arctic Social Sciences – IASSA. Dette er virkelig store saker, og konferansen arrangeres hvert tredje år.

Sist var vi i Umeå, og denne gang var stedet Arkhangelsk i Russland. Å, som vi gledet oss til å reise. Konferansen skulle gjennomføres i juni 2020, men ble utsatt i ett år med håp om bedring i koronasituasjonen.

Slik gikk det ikke, og konferansen ble hovedsakelig digital. For oss forskere blir det ikke helt det samme uten mulighet for å treffe gamle og nye forskerkolleger, delta i diskusjoner og bygge nettverk. Men, det er bare å gjøre så godt en kan under de forutsetningene som er i dagens situasjon.

Denne gangen ville vi invitere til en egen sesjon bygget rundt temaet for prosjektet vårt, og den fikk tittelen Indigenous entrepreneurship and different knowledge bases in indigenous tourism.

Vi hadde selv to presentasjoner. Vigdis la fram et paper med tittelen Towards a new model for financing support of indigenous entrepreneurship, og Albina og Kjell presenterte Marketing of Sami tourism products; examples from Nordic countries.

Begge innleggene skal etter hvert resultere i vitenskapelige artikler. I tillegg fikk vi på sesjonen lære mer om mikro-bedrifter i Arktisk og ble invitert inn i forskningsnettverk om entreprenørskap, finske forskere presenterte resultater fra studie om markedet for samiske suvenirer og vi ble tatt med til utviklingen av rural turisme ved Baikalsjøen i Russland.

Hvis du vil ta en liten titt på avslutningsseremonien for konferansen kan du klikke på linken https://www.youtube.com/watch?v=8u9tCk3_pBw

Da er det bare å glede seg til neste ICASS som blir i 2024 i Bodø.

Vigdis har reflektert rundt en viktig del av samskapingsprosessen hun og Siv er inne i som del av dette forskningsgprosjektet. Vigdis sier:

I høst fikk jeg en invitasjon om å delta i et nettverksmøte fra Siv i opplevelsesbedriften Sara visit siida. Siv har jeg har blitt godt kjent med i løpet av de siste tre årene gjennom vårt arbeid med å samskape ny kunnskap om samisk entreprenørskap.

Siv kommer fra praksisfeltet som samisk reiselivsentreprenør, og har sammen med mannen prøvd ut ulike kombinasjonsnæringer med reindrifta i botn. Utgangspunktet for Sivs initiativ var at hun ønsket å invitere til dialog med aktører i primærnæringene som ønsker vekst og utvikling, gjerne ved å ta i bruk ny kunnskap og metoder, men uten å gå på akkord med kulturarven.

Dette initiativet fikk meg til å reflektere over de ulike nettverksarenaene som Siv og andre samiske entreprenører blir invitert inn i, og som i ulik grad klarer å fange de behovene som samiske entreprenøren har. Offentlig initierte programmer og nettverk har som regel som formål å utvikle bedrifter med stor innovasjonshøyde, verdiskaping og vekst i form av økt volum og sysselsetting.

Mange samiske entreprenører opplever å ikke passe inn i dette systemet; de oppfyller ikke i inngangskravene, eller ønsker ikke å satse på bare en næring. Flere snakker om at de vil utvikle sin forretningside steg for steg, ta seg god tid, ta i bruk ulik tradisjonell kunnskap ved å kombinere næringer og bygge nettverk i sitt lokalsamfunn – slik en alltid har gjort i samiske næringer.

Det Siv har tatt initiativ til her er å legge grunnlaget for et nettverk nedenfra gjennom å ta utgangspunkt i de utfordringene, mulighetene og behovene primærnæringsaktører har innenfor etablerte og nye arenaer. Denne gangen var det ikke de offentlige virkemiddelaktørene som skulle legge premissene for framgangsmåten.

Deltakerne, med basis i reindrift og landbruk, utvekslet erfaringer om sitt møte med offentlig hjelpeapparat, mangel på kunnskap om primærnæringenes rammevilkår, og å selv ta ansvar for å på en pedagogisk måte å formidle utviklingsmuligheter og behov.

Deltakerne understreket at kraften i et kvinnenettverk kan utvikles til noe positivt.

Hvordan blir samiske reiselivsbedrifter til? Hva slags betingelser og “ingredienser” skal til for at samiske entreprenører føler at de lykkes? Og hvordan kan entreprenører og forskere skape kunnskap sammen om dette?

Vi borer oss stadig djupere inn prosjektet om samisk entreprenørskap i reiselivet, sammen med blant andre Aslak Lango på Arctic View i Havøysund.

Vi begynner å finne formen på et samarbeidet der vi lærer av hverandre og i lag. Vi har hatt mange gode samtaler med Aslak, og vi har diskutert og kommet på sporet av flere interessante forhold som spiller inn når man skal etablere og utvikle en reiselivsbedrift som har samisk identitet som basis.

Her ser dere bilde fra ett av arbeidsmøtene våre i høst (2019), der vi blant annet diskuterte ulike muligheter Arctic View har for framtidig utvikling.

Aslak er opptatt av at man alltid må være nysgjerrig og tenke utvikling når man driver med en bedrift som denne. Hva blir da de riktige valgene som gjør at han kan bruke sin kunnskap og sin identitet til å skape noe han kan være stolt av å selge?

På dette besøket var været på sitt beste ute på Havøygavlen, der Arctic View ligger. Line og Brynhild nøt utsikten og studerte geografien i lag med Aslak, før de kjørte hjem til Alta igjen.

I dette prosjektet har vi vært opptatt av et nært samarbeid med samiske reiselivsentreprenører. Vi har ønsket å finne mer ut av hvordan sosio-kulturelle dimensjoner spiller en rolle for dem som entreprenører, og vi er spesielt opptatt av hvordan vi som forskere kan bidra når vi går inn i forskningssamarbeid i samiske områder. Hvordan skal vi legge til rette for samskaping av kunnskap i møter med deltakere i forskningsprosjekt?

Ikke åpne den gamle verktøykista

Vi har utfordret oss selv som forskere til å ikke automatisk åpne den kjente verktøykista for innsamling av data, noe som for min egen del ofte har betydd bruk av for eksempel semistrukturerte intervju eller dokument og tekstanalyser med utgangspunkt i materiale tilgjengelig på nett, på TV eller på papir.

Vi har da tatt på alvor betydningen av at kunnskapen som produseres i et forskningsprosjekt samskapes i møter mellom mennesker. En god arena for denne samskapingen vil kreve at vi alle går inn med nysgjerrighet, respekt og åpenhet.

Samkaping satt igang

Vi var spente på om noen av de samiske aktørene i Johtit, som fikk vårt forskningsprosjekt presentert for snart tre år siden, ville være interessert i å være med på samskaping av kunnskap sammen med oss. Det finnes mange gode grunner til at man fra samisk hold har vært skeptisk til å delta i forskning.

Heldigvis var det noen av entreprenørene som kom oss i møte og som slik muliggjorde prosjektet vårt.

Nye spørsmål

I høst skulle vi legge fram noen funn fra forskningsprosjektet på the Nordic Symposium of Tourism and Hospitality Research. Jeg endte opp med å begynne å sett ord på en del av de spørsmål arbeidet med dette prosjektet har generert for meg som forsker.

Jeg har jobbet med forskning i en rekke år, og jeg har vært opptatt av metode og metodologiske refleksjoner, men aldri har jeg jobbet i et forskningsprosjekt som har synliggjort betydningen av disse metodologiske refleksjonene i så stor grad som dette prosjektet.

Hva mener jeg så med dette? Hva betyr det for eksempel å ikke planlegge datainnsamling med utgangspunkt i den kjente og kjære forskerverktøykista? Hva er samskaping og dialog, og hvordan skal vi legge til rette for gode dialoger i forskningsøyemed?

Dette var noe vi forskerne snakket om en god del tidlig i forskningsprosessen. Vi ble enige om at vi ønsket å investere tid i å bli kjent med de som hadde sagt at de ønsket å være med i prosjektet sammen med oss og at vi skulle se litt hvor dette førte oss. Vi ville dra for å møte dem der de ønsket det, for eksempel på deres hjemmebane eller i de områdene de opererte som reiselivsentreprenører. Vi ville bruke tid på å bli kjent med dem, gjennom å lytte til dem, men ikke minst også gjennom å gi av oss selv.

Forskerens rolle

Det å fortelle om meg selv – ut over kanskje å dele informasjon om min fagbakgrunn og forskererfaring – er noe jeg har holdt tilbake på i tidligere forskingsprosjekt. Forskere har forsøkt å opprettholde en form for kritisk distanse til det vi har samlet inn data om. Vi har ofte gjort intervju hvor vi har vært interessert i å dokumentere hva de som deltar (ofte referert til som ‘informanter’) har å si om visse spørsmål. Vi har forberedt intervjuguider for å sikre at vi samler inn informasjon som gjør oss i stand til å svare på de problemstillinger som er utgangspunkt for datainnsamlingen. Våre egne refleksjoner har ikke vært relevante i så måte og mange har etterstrebet å ikke selv si så mye, men heller la informantene snakke.

I dette prosjektet ønsket vi imidlertid ikke å gjøre intervju i tradisjonell forstand, men heller skape forståelser gjennom å være sammen med deltakerne og lære dem å kjenne basert på historier og erfaringer slik de ble delt med oss. Vi opplevde at forståelsene kunne komme vel så mye fra å sitte sammen, spise sammen, bevege oss i landskap og natur sammen, som fra det som ble sagt.

Dessuten ville vi også at det skulle skapes en forståelse av hvem vi forskerne var – ut over vår fagbakgrunn og forskererfaring. Vi delte også med deltakerne våre historier og erfaringer. Vi tenkte høyt sammen med dem om de utfordringene entreprenørene trakk opp i møte med oss. Vi inviterte dem til å reflektere sammen med oss om de utfordringene vi som forskere kan kjenne på i møte med et forskningsfelt. Vi snakket om hva forskere har å tilby i møte med deltakere i et prosjekt, og lærte mye om verdien som kan ligge i at også vi bidrar aktivt inn i samtaler omkring utfordringer entreprenørene opplever. Møtene ga også rom for stillhet – det å være stille sammen eller det å kjenne på stillhet rundt visse tema og spørsmål.

Refleksjon på forskerkonferanse

Da funn fra forskningsprosjektet skulle deles på the Nordic Symposium of Tourism and Hospitality Research, hadde jeg et behov for å synliggjøre denne lærdommen og reflektere rundt hva det har å si for hvordan vi som forskere forbereder oss og gjør oss i stand til å være gode samskapere av kunnskap.

I stedet for funn, la jeg derfor fram det ene spørsmålet etter det andre. I stedet for konklusjoner, la jeg på bordet utfordringer til oss som forskere og til oss som utdanner nye forskere. Vi må etterstrebe en kritisk nærhet framfor en kritisk distanse, akkurat som Carina Ren ved Aalborg universitet har snakket om. Vi må altså bidra til at forskere har enda flere rom i verktøykisten sin. Her bør det være rom for å skape gode relasjoner og for å både gi og ta i møte med deltakere.

Vi besøker flere vakre steder gjennom forskningsprosjektet. Her på vei til Havøysund.

Forskerne får litt visuelt påfyll når de reiser rundt i Finnmark for å besøke samiske reiselivsaktører.

Tiden i bil går fort når det er så mye vakkert å se.

Dette er et bilde fra en flott tur til Havøysund som Line og Brynhild var på.

Der ble de blant annet spontaninvitert til å dele spennende tanker om turisme i Havøysund med ulike reiselivsaktører, inkludert våre samiske entreprenører.

Det skal mer til enn en punktering for å stoppe forskerne på tur.

Av og til går ikke ting som planlagt (man kan for eksempel plutelig punktere!) og en tur for å orientere seg i Havøysund tar mer tid enn det som var satt av til formålet.

Litt stress, men ikke mer enn at Brynhild og Line klarte å komme tidsnok til sine møter!

Dagen ble avsluttet med et besøk i bedriften til våre samiske informanter hvor de fikk snakket om utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av et turistkonsept med samisk forankring.

Hvordan kan det samiske forvaltes i møter med turister? Hvilke muligheter ser entreprenørene?

Besøkene til prosjektdeltakerne tar forskerne ut i vakker natur.

Denne høsten har vi forskere brukt tid til å bli enda bedre kjent med de reiselivsentreprenørene som er med i prosjektet vårt.

Vi har vært på besøk hjemme hos dem, ute på vidda eller andre steder der de har sin reiselivsbedrift.

Dette har gitt oss en dypere innsikt i kontekst til reiselivssatsingen og hvordan denne er knyttet til sted, familie, tradisjoner og identitet.

Reiselivsentreprenørene har også blitt bedre kjent med oss.

Vi er som regel to forskere som sammen drar på besøk til bedriftene som er med i prosjektet.

Tiden vi er på reise på vei til og fra våre med-forskere gir et viktig rom for samtale om forskerprosessen vi er inne i.

Vi diskuterer blant annet hvordan dette konkrete prosjektet gir anledning til refleksjoner omkring hva forskerens rolle kan og bør være i et dialogbasert forskningsprosjekt.

Forskerne i prosjektet er stadig på farten.

Siv Merete Selnes Sara er en av de samiske reiselivsentreprenørene som er med i vårt prosjekt.

Siv Merete Selnes Sara imponerte på the 27th Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research i Alta.

Vi har gjennom forskningsprosjektet utviklet et godt samarbeid med henne.

Under konferansen Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research i Alta styrket hun samarbeidet og dialogen ytterligere da hun deltok som en av formidlerne fra forskningsverdenen.

Hun kastet seg inn i rollen som medforsker og bidro på flere arenaer under konferansen.

Hun ga blant annet en presentasjon med tittelen «Researchers as sparring partners: Importance of dialogue-based method in conjunction with Sami entrepreneurs» i sesjonen «Indigenous entrepreneurship, indigenous knowledge and tourism.»

Dette var første gang Siv presenterte på en forskerkonferanse. Hun fikk mange positive tilbakemeldinger på en veldig personlig og nær tilnærming i sin fortelling om reiselivsetableringen.

I tillegg var Siv en av pandeldeltakerne i en workshop med tittelen «Sámi tourism in the North.» Aktører fra reiselivsnæring, universitet og Nordnorsk Reiseliv satt i panelet, hvor samisk reiselivs muligheter og utfordringer ble diskutert.

Vi var mange som ble imponert og inspirert av Sivs bidrag på forskerkonferansen i Alta.