Dialektbruk i kommentarfelt

Skriftspråket i kommentarfeltene knyttet til nettaviser er som regel et normrett skriftspråk. I motsetning til f.eks Facebook blir denne delen av nettet sett på som et generelt upassende sted å skrive dialekt. Se f.eks Rotevatns undersøkelse av dialektbruk på ulike nettsteder blant vgs-elever på Vestlandet, der kun 0.8% av elevene har oppgitt at de bruker dialekt i kommentarfelt i nettaviser:

Likevel finner man dialektpreget skriftspråk i kommentarfelt i nettaviser. Liv Ragnhild Evjen har sett nærmere på dette i sin MA-avhandling. Her har hun undersøkt hvilke faktorer som fører til økt dialektbruk i debattforum knyttet til tre lokalaviser fra forskjellige kanter av landet: Nord-Norge, Vest-Norge og Øst-Norge. Nærmere bestemt (og henholdsvis) Salten (nordlending.no), Førde (Fjordaglimt) og Glåmdalen (mittglomdal.no).

Språklige fordommer?
Funnene hennes viser at graden av dialektbruk varierer alt etter hvilket emne som blir diskutert. De to emnene med aller mest dialektbruk sammenlagt i de tre nettavisene er ”bil og trafikk” og ”kriminalitet”. Nederst på lista finner vi henholdsvis ”næringsliv” og ”politikk”, som er de emnene med minst dialektbruk.

Det er i imidlertid greit å være klar over at det er ganske mange forskjeller mellom de ulike nettavisene her. På nordlending.no er kategorien ”sport” på andreplass, mens ”bil og trafikk” er på førsteplass (Evjen 2011: 52). På fjordaglimt er kategoriene ”sport” og ”kriminalitet” høyest opp på lista, mens henholdsvis ”politikk” og ”bil og trafikk” ligger lengst nede (Evjen 2011: 56). På mittglomdal.no er det ”kultur” og ”bil og trafikk” som har høyest prosent av dialektbruk, mens ”kriminalitet” og ”næringsliv” har lavest (Evjen 2011: 60).

Hva er det så med kategoriene ”bil og trafikk” og ”kriminalitet” som fører til økt bruk av dialekt? Evjen mener språkholdninger kanskje kan forklare saken. Det har seg slik at vi mennesker gjerne ubevisst (eller ikke?) tillegger ulike språkstiler forskjellige egenskaper og dermed også menneskene bak disse språkstilene de samme egenskapene. Man kan nesten si at det her er snakk om fordommer mot ulike typer språkstiler og språkstilbrukere. Undersøkelser gjort av holdninger til ulike skriftspråkstiler, viser at vi også her tillegger ulike typer skriftspråk og dermed skriftspråkbrukere forskjellige typer egenskaper. For eksempel blir et mer dialektnært skriftspråk sett på som mindre saklig, mindre seriøst og mer folkelig, og kanskje derfor mer passende til tilsvarende ”useriøse” situasjoner. Mens et normrett skriftspråk blir derimot sett på som saklig, seriøst og urbant, som kanskje derfor passer best til ”seriøse” situasjoner (Evjen 2011: 73).

Dersom det har seg slik at debattantene i lokalavisene har denne holdningen til et dialektpreget skriftspråk, kan det være at emnene ”bil og trafikk” og ”kriminalitet” blir oppfattet som et mindre seriøst emne enn ”næringsliv” og ”politikk”. Men som vi har sett, så finnes det stor variasjon innenfor de tre lokalavisene, og det er nok neppe tilfelle at alle artikler som havner inn under kategorien ”bil og trafikk” blir oppfattet som useriøse, og likeledes vil ikke alltid artikler som omhandler politikk bli oppfattet som et seriøst emne av leserne. Språkholdninger er kanskje ikke knyttet så sterk opp mot enkelte emnekategorier, men heller opp mot hva som faktisk blir skrevet om i de individuelle artiklene.

En oppgitt mann

En annen faktor som fører til økt dialektbruk i debattforumene er emner som vekker følelser hos folk og som således fører til mer personlig engasjement blant debattantene. Følelsene som vekkes kan være enten positivt eller negativt ladet og det kan være emner som enten provoserer eller rører. I min egen lokalavis Altaposten prøvde jeg å finne fram til artikler med temaer som jeg mistenker kan ha vekket sterke følelser blant leserne. Ett av disse temaene er den såkalte sykehusdebatten som har pågått i Finnmark i lang tid. Kort sagt handler denne debatten om hvor det ene av de to hovedsykehusene i Finnmark skal ligge. Nå ligger det ene sykehuset i Hammerfest, men de fleste som bor i Alta mener selvsagt at det er her sykehuset skal ligge. Etter å ha lett gjennom en del artikler, fant jeg en artikkel med (den usedvanlige lange) tittelen: 600 kilometer i bil, fem behandlinger og to flyturer, for en brukket lillefinger!
Denne artikkelen omhandler en svært oppgitt mann som har fått kjenne på kroppen hvordan helsevesenet fungerer i Finnmark. Artikkelen har fått 20 kommentarer, og av disse 20 kommentarene er 3 skrevet på dialekt. Det er flere kommentarer som inneholder ett dialektord, men jeg velger å bruke Evjens definisjon på dialektinnlegg og regner derfor kun de innleggene med mer enn ett dialektord som et dialektinnlegg. Nå høres kanskje ikke 3 av 20 innlegg ut som et særlig høyt tall, men prosentvis er det her snakk om 15% dialektinnlegg, som er et ganske høyt tall med tanke på at et normrett skriftspråk er standarden i kommentarfelt til nettaviser. To av dialektinnleggene er svar på eksisterende kommentarer, og det er tydelig at det her er snakk om sterke følelser i form av provokasjon. En skriver:

”Det blir bare helt idiotisk å vinkle dette til å bli en plasseringsdebatt, å ja, Altaposten og FD e nån sytpeisa, æ trur at 99℅ av Altas befolkning forholde sæ voksen nok til å se idiotien i hele debatten.
Dokjer får et fantastisk nærsykehus. Det e ikke problem å trekke frem Loppa, å det e sammenlignbart når du ser på ka Alta har, som ikke resten av vest-finnnmark har, for å nevne 20 millioner i sammferdselsmidla som ligg å flyt i Vargsunnet te absolutt ingen nytte, der distriktene kunne fått en lettere å bedre tilgang til sykehus. Å koffør e en Lopoaværing mindre verdt enn en Altaværing??”

I dette eksempelet her spiller nok også det såkalte ”forbrukeraspektet” en rolle. Dette er en term som Evjen (2011: 78) bruker for å forklare økt dialektbruk i debattene knyttet spesifikt til emnet med høyest dialektprosent: ”bil og trafikk”. ”Forbrukeraspektet” refererer til at emner som direkte påvirker hverdagen til en person kan føre til økt personlig engasjement og derfor til mer dialektbruk. Men selvsagt trenger ikke dette forbrukeraspektet å kun spille en rolle i emnekategorien ”bil og trafikk”. I artikkelen jeg har sett på fra Altaposten, skrives det om noe som potensielt kan påvirke hverdagen til enhver finnmarking, nemlig det påståtte dårlige helsevesenet i Finnmark. Artikkelen faller i tillegg inn under emnekategoriene ”politikk” og ”nyheter”, kategorier som samlet sett hadde lite dialektbruk i Evjens funn.

Konflikt
Det siste Evjen trekker fram som en mulig faktor til økt dialektbruk er identitet og tilhørighet, nærmere bestemt gruppeidentitet og gruppetilhørighet. Dersom en ønsker å identifisere seg med en bestemt gruppe mennesker, kan man etterligne språket til hverandre for å bli med i gruppa (Evjen 2011: 84). Dialektbruk i skriftspråk kan således være en måte å skille seg ut på som en gruppe for å signalisere enten geografisk, sosial eller kulturell tilhørighet. Eksempler på dette finner man naturlig nok i artikler som har potensiale til å skape konflikt mellom to eller flere parter. Evjen nevner blant annet rovdyrdebatten i mittglomdal.no som eksempel, der jakttilhengerne hadde høyest bruk av dialekt i skriftspråket sitt, muligens for å skille seg ut fra de som var imot jakt av rovdyr. Den økte bruken av dialekt her kan også forklares ut ifra et høyt personlig engasjement.

Som vi har sett er det flere faktorer som muligens kan føre til økt dialektbruk i kommentarfelt i lokalaviser. Det må også nevnes til slutt at dialektbruken ikke alltid kan forklares ut ifra disse faktorene. Noen personer skriver kanskje alltid på dialekt, mens andre aldri skriver på dialekt, uansett hvor provoserte de blir. Personlig skriver jeg nesten aldri på dialekt, bortsett fra på Facebook og på meldinger, og til og med her er det minimalt med dialektord å finne!

Referanser:
Evjen, L. R. (2011). æ sitt med klump i halsen når æ skriv det hær. (Masteroppgave). Hentet fra http://munin.uit.no

Rotevatn, A. G. (2014). Språk i spagaten. (Masteroppgave). Hentet fra https://brage.bibsys.no

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *