Flash, ‘nade og knife: Språkblanding blant gamere

Når norske ungdommer spiller Counter-Strike, viser det seg at språket de bruker seg imellom har et betydelig innslag av engelsk. Dette er ikke noe nytt fenomen, og det har blitt gitt uttrykk for bekymring rundt det om norsk er i ferd med å miste sitt domene. Anne Mette Sunde har skrevet en artikkel om dette fenomenet, der hun har sett nærmere på hvilke funksjoner og årsaker denne språkblandingen har.

Et grunnleggende trekk ved denne språklige praksisen er at spillerne bruker norsk som såkalt matrisespråk, som vil si at norsk er språket som ligger til grunn i kommunikasjonen. I det norske språket blander de inn engelske ord og uttrykk. Sunde definerer denne bruken av engelsk som lån av ord og uttrykk. De aller fleste dataspill er opprinnelig engelskspråklige, det gjelder også Counter-Strike.

Eksempel på kort samtale mellom gamere hentet fra Sundes artikkel.

De engelske begrepene som blir brukt, er i all hovedsak allerede etablerte uttrykk i spillet, og mange av dem er gitt av spillet selv. Kniv heter knife og ord som flash og ‘nade er forkortelser for de engelske ordene flash grenade og hand grenade. Å forkorte ord på denne måten gjør at spillerne kan skille mellom to forskjellige granater, uten at det blir noen misforståelser. Dette er uttrykk som alle er svært etablerte i Counter-Strike-miljøet, og det blir derfor, ifølge spillerne selv, enklest å benytte seg av de allerede fastsatte uttrykkene.

Dette er uttrykk som alle som spiller spillet, på tvers av språkbakgrunn, lett vil forstå. Det gjør derfor kommunikasjonen enkel og effektiv, og det blir en vanesak å bruke begrepene. Det ligger også en viss tradisjon bak, med tanke på at det første Counter-Strike-spillet ble gitt ut i 1999, og forskjellige handlinger og gjenstander har hatt de samme navnene siden den gang.

Det er snakk om uttrykk som er så etablerte, at en ville gjort ting vanskeligere om en skulle ha kommet med nye, egne oversettelser på norsk. Jeg ser for meg at det ville kunne oppstå ganske så store misforståelser, dersom en spiller plutselig kommer med sine egne ord for gjenstander som flash og ‘nade. Skulle en gjort det, ville en være nødt til å utdype til sine medspillere hva en mener, noe som ville ført til at kommunikasjonen hadde gått saktere. Når en spiller spill som Counter-Strike, der ting skjer raskt, er det viktig å ha en tilsvarende rask kommunikasjon.

Ord som go og walk brukes hyppig, og det kan være lett å tenke at det er unødvendig. Vi har da fullgode ord på norsk som bærer samme mening. Årsaken til at Counter-Strike-spillerne her bruker de engelske termene, er at go og walk har spesifikke betydninger som referer til forskjellige typer ganglag i spillet. Det er derfor viktig å skille på disse når de kommuniserer, og det er viktig at alle oppfatter det som formidles som en og samme ting.

Spillerne uttaler selv i intervju at det også gjør noe med stemningen i laget når de bruker engelsk. Det bidrar til at stemningen heves, og at de havner i riktig humør og får en bestemt innstilling.

Når norsk er matrisespråk, så blandes altså engelske ord og uttrykk inn i det norske språket. Som det kommer frem i Sundes artikkel, er det i all hovedsak en del verb og substantiv som er på engelsk. Siden norsk er matrisespråket, skjer det ofte at engelske verb og substantiv får norsk bøying. Substantivene får i de aller fleste tilfeller hann- eller intetkjønnsbøying. Substantivene får som oftest engelsk flertallsbøying med –s på slutten, slik som maps, items osv. Substantiv i bestemt form følger i stor grad norske bøyingsmønstre. Flertall bestemt form får gjerne norsk bøyingsaffiks i tillegg til engelsk flertalls-s, slik som gamesene, skinsene osv.

Bruk av flere flertallsmarkører ser en også i engelske låneord som caps og pins. Når en omtaler disse i flertall i norsk, er det vanlig å si capsene og pinsene. Jeg leste en gang en oppskrift på russiske pannekaker, blini, blin i entall. Den engelske flertallsmarkøren –s var slengt på, selv om det var en oppskrift på norsk, så det ble blinis. I tillegg kom den norske bestemte flertallsmarkøren –ene, så det ble blinisene, i alt tre flertallsmarkører. Flere flertallsmarkører er altså ikke unikt for dataspillsjargong Slik som Sunde påpeker i sin artikkel, det er vanlig i språkblanding generelt.

Eksempler på noen verb som brukes av spillerne er go, walk og ‘nade. Jeg nevnte tidligere ‘nade som eksempel på substantiv. Det kan også brukes som verb når det er snakk om å kaste en granat, som i «å ‘nade» noen, som vil si å kaste en granat på noen. For å skille disse to bruksområdene fra hverandre, må det ses i kontekst. «Å ‘nade» er et eksempel på at et engelsk verb får norsk bøying. På samme måte blir det dersom spillerne sier noe sånt som «nå goer vi», der det engelske go blir bøyd på norsk vis.

Den utstrakte bruken av engelske låneord i sjargongen mellom Counter-Strike-spillere har altså en ganske viktig funksjon. Det gjør kommunikasjonen mellom spillerne rask og effektiv fordi alle vet hva de forskjellige ordene og uttrykkene betyr. Dette gjelder også på tvers av språk. En norsk og spansk spiller vil være enige om hva flash og go betyr. Jeg har selv spilt online-dataspill og vært vitne til, og delaktig i, kommunikasjon med betydelige innslag av engelske ord og uttrykk. Jeg kan bekrefte at bruk av faste ord og uttrykk for gjenstander og handlinger i spill gjør kommunikasjonen effektiv.

Både verb og substantiv får ofte norske bøyingsendinger, selv om det opphavelig er engelske ord. Denne språkblandingen er typisk for bruk av låneord generelt, og kan ikke sies å være unikt for dataspillsjargong. Jeg tror ikke at språkblandingen i dataspillsjargong er noen trussel for det norske språkets domene. Mye av grunnen til det er at, slik jeg ser det, har norsk aldri hatt noe domene i dataspillverdenen. Det er vanskelig for et språk å tape et domene det egentlig aldri har hatt.

Det er ikke så lett å si hva som er den sosiale betydningen av denne typen språkbruk for hver enkelt spiller, men det kan virke som om det bidrar til å skape samhold blant spillerne. Alle bruker samme begreper, og det kan gi en følelse av fellesskap. Når et slikt fellesskap blir etablert, er det nok også lettere å bli revet med, ha det gøy, og få riktig innstilling for å vinne spillet, som jo er poenget.

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *