Reformer i Norge og Finland

av ANDREW KRISTIANSEN

I blogginnleggene til Tone Skinningsrud og Anne B. Fyhn vises det til utviklingen i finsk skole og lærerutdanning.

Norsk og finsk utdanningspolitikk skiller seg fra hverandre når det gjelder antall utdanningsreformer og grad av politisk styring. I perioden 1970-2010 ble norsk grunnskole reformert fire ganger (M-74, M-87, R-97 og LK-06) og norsk lærerutdanning seks ganger (1973, 1980, 1992, 1999, 2003, 2010). Reformene representerer strukturelle endringer og endringer i innhold og kunnskapssyn. I tillegg er det gjennomført utallige «reformer» på lokalt nivå som også berører innhold og strukturer i utdanningene. Disse lokale «reformene» er så mange at det neppe finnes en samlet oversikt, så her skal jeg nøye meg med å nevne to eksempler fra egen by (Tromsø). Det første eksemplet er overgangen fra tradisjonelle klasseskoler til baseskoler (2004 og 2006) i Tromsø kommune, det andre eksemplet er innføring av en forsøksordning med femårig-lærerutdanning ved Universitet i Tromsø (2009). I kjølvannet av hver enkelt reform, enten de var nasjonale, regionale eller lokale ble det investert ressurser i utviklingsprosjekter, kursvirksomhet og andre tiltak som skulle støtte opp om en ønsket utvikling.

Selv om antallet reformer har vært stort både nasjonalt, regionalt og lokalt, så deler de en rekke felles trekk. Alle de nevnte reformer er top-down prosjekter, som ble initiert av et begrenset antall politikere, ledere og teknokrater som mente at eksisterende ordninger var dårlige og ikke ledet til de ønskede mål. Endringene ble gjerne basert på et selektivt utvalg av forskningsresultater, der initiativtakerne la stor vekt på forskning som støttet deres syn, mens forskning som var kritisk ble oversett eller vurdert som irrelevant. Lærerne som underviste i de berørte institusjoner, ble også i liten grad inkludert i reformarbeidet. Det gjaldt særlig dersom de var spørrende eller kritiske til de bebudede reformer. Reformene og endringene var altså ikke først og fremst faglig og forskningsmessig begrunnet. Derimot var de basert på personlige oppfatninger og meninger til noen politikere, ledere og teknokrater med makt til å initiere endringene og reformene. Disse «noen» hadde lite personlig og direkte erfaring med de utdanninger de reformerte. Et siste fellestrekk ved de nevnte reformer og prosjekter er at ingen av dem ga de forventede resultater – noe som da ble brukt av andre for å begrunne neste reform eller prosjekt.

Det finske utdanningssystemet har i mye større grad fått være i fred for politisk og teknokratisk innblanding og styring. Dermed har lærere og forskere hatt mer de skulle sagt. Reformer har vært forskningsbasert, og finnene er opptatt av bred konsensus om hovedlinjene i utviklingen. Det har medført stabilitet og kontinuitet, der utdanningene har kunnet bygge videre på tidligere erfaringer, praksiser og kunnskaper. Dette står i motsetning til utviklingen i Norge. Her har reformene representert brudd med gamle ordninger, som i sin tur har ført til strid og motsetninger. Vil man unngå det i fremtiden, bør spørsmål og kritikk ikke ses på som motstand, men som bidrag til å belyse relevante sider ved den påtenkte reformen.

 

Kilder:

Afdal, H. W. (2012). Constructing knowledge for the teaching profession. A comparative analysis of policy making, curricula content, and novice teachers’ knowledge relations in the cases of Finland and Norway. Phd-Avhandling, Universitetet i Oslo

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2014). Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling – ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Rapport nr. 4. http://www.academia.edu/9159448/L%C3%86RERUTDANNINGER_I_ENDRING_Indre_utvikling_ytre_kontekstuelle_og_strukturelle_hinder (02.05.12)

Kristiansen; A. (2012). Utdanning og sosial utjevning. Om tilpassing, seleksjon og reproduksjon. Oslo: Unipub

Skjelmo; R. (2007). Endringer i norsk allmennlærerutdanning – mot en sterkere enhetlighet. Desentralisert allmennlærerutdanning i Nord-Norge 1979-2006. Dr.polit. avhandling, Universitet i Tromsø

Print Friendly

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *