Les om Anna Loppachers PhD-prosjekt om foreldrerollen i møtet mellom asylsøkere og offentlige ansatte

Jeg er stipendiat i migrasjonsforskning, og jobber med ulike forventninger til foreldrerollen i møtet mellom asylsøkere og offentlige ansatte. Min bakgrunn er fra sosialantropologi, noe som påvirker mine analytiske perspektiver. Jeg jobber kvalitativt, med særlig fokus på deltagende observasjon som metode, og er interessert i hvordan sammenhenger mellom analytiske nivåer (mikro-mellom-makro, altså person-, institusjons/organisasjons- og statsperspektiv) kommer til uttrykk mellom enkeltpersoner i ulike sosiale situasjoner og arenaer. Videre er jeg interessert i perspektiver på makt og motstand, og teorier om byråkrati og institusjoner generelt. Jeg har brukt Bourdieus praksisteori i tidligere arbeider og er også interessert i Foucaults teori om institusjoner. Også diskursanalysen slik han drøfter det har påvirket min tilnærming til problemstillinger.

Om prosjektet:
I mitt doktorgradsprosjekt skal jeg undersøke perspektiver på foreldrerollen blant asylsøkere og offentlig ansatte i lys av institusjonelle rammer, hvordan forskjellige forventninger til foreldrerollen uttrykkes og hva slags handlingsstrategier de involverte parter bruker for å håndtere uenigheter. Jeg skal gjøre feltarbeid på asylmottak, i skoler, barnehager og om mulig i arenaer hvor forventninger og praksiser rundt barneoppdragelse tematiseres, slik som foreldrekurs i regi av familievernet og lignende. Fokuset i undersøkelsen er hvordan overordnede idealer – som hva det innebærer å være en god forelder – kommuniseres i samhandling mellom enkeltmennesker og hvordan det påvirker praksiser til enkeltmennesker og institusjoner. Prosjektet mitt har 3 overordnede kontekstdimensjoner, 1) den institusjonelle rammen – både asylmottaket og de offentlige etatene som er prosjektrelevante – som former de involverte aktørers muligheter og begrensninger, 2) disse handlingsrammene sett i lys av sted – lokal kontekst og 3) migrasjon – både transregional, mtp at mange asylsøkere flyttes rundt omkring i landet opptil flere ganger før de blir bosatt i en kommune, og transnasjonal, med flukten som rammesettende erfaring.

Den andre kontekstdimensjonen – sted – brukes også metodologisk. Jeg planlegger å undersøke ulike personers syn på foreldrerollen og møtet mellom individ og institusjon i både en rural og en urban kontekst. Jeg skal gjøre feltarbeid på det jeg i en nord-norsk kontekst definerer som by og bygd, men på grunn av migrasjonsdimensjonen må dette skillet nok relativiseres. Hva en definerer som by og bygd er avhengig av ens personlige bakgrunn, og det blir interessant å finne ut hvordan en kombinasjon av transnasjonal migrasjon og flytting innad i Norge påvirker mine informanters oppfatning av sted som påvirkende faktor for muligheter og begrensninger i det å utøve foreldrerollen.

Print Friendly, PDF & Email

Comments are closed.