På siste etappe av doktorgradarbeidet: Møt vår stipendiat, Trygve

Av Dana Meknas
Journalist ved TREC

For litt over syv år siden flyttet Trygve Sølberg Ellingsen fra lille Malvik, like utenfor Trondheim, nordover til Tromsø for å studere medisin på Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. I dag er 28-åringen bare måneder fra å ha en doktorgrad i hånden. Bli kjent med Trygve og les om hans reise fra tilflyttet medisinstudent til stipendiat i TREC her!

Høsten 2010 flyttet Trygve Sølberg Ellingsen til Tromsø og begynte på medisinstudiet – høsten 2017 startet han som stipendiat ved TREC etter å ha fullført et løp som forskerlinjestudent ved UiT. Det markerer starten på siste etappe for Trygves doktorgradarbeid.

Denne høsten begynte du som stipendiat i TREC! Hvordan har det vært så langt?
Jeg begynte på forskerlinja høsten 2013, så jeg har vært med i gruppa en stund. Det har vært veldig givende på mange plan. Faglig utfordrende og lærerikt, og et veldig sosialt og trivelig miljø.

Hva gjør du egentlig om dagen?
I høst har jeg jobbet mest med sammenskrivningen, altså selve doktorgradsavhandlingen. I tillegg har jeg jobbet med to artikler vi håper å få publisert før jeg er ferdig i gruppa.

Hvordan ser løpet ut for deg fremover?
Jeg er for så vidt kommet et stykke ut på oppløpssiden, men det er litt løp igjen. Jeg starter som turnuslege 22. februar. Før den tid er planen å få levert avhandlingen og ideelt sett publisere de to gjenværende artiklene. Deretter satser jeg på å få disputere rundt sommeren.

Hvilke forventninger har du til tiden som kommer?
Det blir nok en del å gjøre, men samtidig syns jeg det er ganske kult å diskutere eget arbeid i en større sammenheng. Arbeidet med avhandlinga har vært og er veldig lærerikt i form av at jeg må sette meg grundig inn i relevante problemstillinger, både de metodologiske/statistiske og de mer medisinske/biologiske.

Hvordan havnet du i TREC?
Jeg starta i TREC (daværende HERG) gjennom forskerlinja. Den viktigste grunnen var råd fra tidligere forskerlinjestudenter, som anbefalte gruppa på det varmeste. Jeg visste ikke så mye om hva de ulike forskningsgruppene ved skolen jobba med og var mest opptatt av å finne en gruppe som kunne tilrettelegge for forskerlinjestudenter. Siden studenter fra forskerlinja ikke får lønn av forskningsgruppene, er det lite risiko for gruppene dersom det ikke blir noe av forskerlinjeprosjektet (dersom en stipendiat «mislykkes» har imidlertid gruppa brukt betydelige ressurser uten å få noe igjen). Derfor hadde jeg fokus på å finne en gruppe som ga oss våre egne prosjekter og som kunne vise til at det har gått fint for tidligere forskerlinjestudenter. Med andre ord en gruppe med stor sjanse for å sitte igjen med noe håndfast i den andre enden. Etter et møte med John-Bjarne (senterleder for TREC) ble jeg overbevist om at TREC/HERG var en gruppe som satsa på og tok vare på studenter fra forskerlinja. Dermed ble valget enkelt.

Trives du?
Jeg trives veldig godt i gruppa, noe som først og fremst skyldes gode kollegaer. Det faglige miljøet er sterkt og variert med mange givende diskusjoner på møter og ulike seminarer. Samtidig er det rom for diskusjoner blottet for faglig innhold rundt lunsjbordet, og jeg setter pris på den uformelle og uhøytidelige stemninga i gruppa. Generelt vil jeg si samholdet er en stor styrke, og det er som oftest full innsats uansett anledning. Særlig vises dette på vår ukentlige treningsøkt (TRECxercise) der vi tar i til lunsjen kommer i retur eller det svartner for øynene. Det gode samholdet vises også på ulike konferanser og kongresser rundt i verden, der TREC vet å markere seg. Jeg må også gi kontorsamboer Jostein litt av æren for trivselsfaktoren. Vi startet samtidig på forskerlinja, og har hatt et tett og godt samarbeid de påfølgende årene.

 

 

 

 

 

 

Hva slags prosjekt er det du jobber med?
I likhet med de fleste i gruppa dreier tilværelsen min i stor grad seg om tre bokstavene V, T og E, altså venøs blodpropp (VTE). Jeg har riktignok et enda tettere forhold til bokstavene R, D og W. RDW er en forkortelse for red cell distribution width, som er et mål på hvor like eller ulike de røde blodcellene er i størrelse. Om de er like store eller ikke. Økt grad av ulikhet er forbundet med risiko for en rekke sykdommer, og det viste seg at VTE ikke er et unntak. Utfordringen er å forklare sammenhengen. Jeg har jobbet mest med å utforske ulike teorier for å få svar på hvorfor ulike røde blodceller gir risiko for blodpropp. Kanskje avslører jeg svaret på disputasen, kanskje ikke.

Hva skal du gjøre etter at du er ferdig med doktorgraden?
Jeg starter i turnus ved UNN Tromsø 22. februar.

Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
Jeg fikk en gang følgende tilbakemelding etter en muntligeksamen: Forsiktig, stillferdig og tenksom kandidat. Krystallklart hodetreff på den spikeren.

Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker godt nedover og bortoverski, så om vinteren er det mye ski. Ellers har det blitt noen fine jaktturer, blant annet med kollegaer i TREC. Jeg er generelt glad i å være ute. Både i naturen og på byen. Muligheten til å kombinere storslåtte naturopplevelser med gode kulturopplevelser er nok det jeg liker best med Tromsø.

Vi ønsker Trygve lykke til med de neste månedene og gleder oss til å følge med frem til han er i mål med doktorgraden!

Be the first to like.