Av Dana Meknas
Journalist ved TREC
Visste du at TREC har et råd bestående av Jens Johan Hjort, Inger-Heidi Kjærvik og Tove Skjelbakken? De gir oss innspill på hvordan vi kan bli bedre på å jobbe for våre brukere – altså pasienter og leger, som er de som drar nytte av vårt arbeid.
I går kveld møttes råd for brukermedvirkning for å diskutere hvordan rådet på best mulig måte kan jobbe opp mot TREC for å komme med innspill til forskningssenteret. Rådets oppgave er passe på at brukerperspektivet vektlegges i alt TREC gjør. TREC har også et vitenskapelig råd og et administrativt råd med lignende mandater for sine områder.
– Rådet for brukermedvirkning skal ivareta brukernes interesse i av forskningen vår – det vil si pasienter, som får nytte av forskningsresultatene våre, og leger, som er de som skal bruke kunnskapen i sin praksis. Det er spesielt viktig siden det ikke finnes noen pasientorganisasjon for venøs blodpropp, sier senterleder ved TREC, professor John-Bjarne Hansen.
Rådet har to hovedoppgaver: Å gi innspill fra brukerperspektivet på prosjektene i TREC, og å komme med innspill på jobben som gjøres i forbindelse med allmennrettet formidling. For å gjøre dette møtes de fast to ganger i året og har løpende dialog mellom møtene.
– Vi må passe på å ikke miste brukernes perspektiv når det kommer til hva vi forsker på og hvordan vi formidler kunnskap, og derfor er dette rådet veldig viktig, sier Hansen.
Rådet består av en lege, Tove Skjelbakken, spesialist i blodsykdommer ved UNN Tromsø, samt to som har opplevd hvordan det er å være pasient med venøs blodpropp: Jens Johan Hjort og Inger-Heidi Kjærvik. De har begge stått frem som pasienter i media og delt sine historier som et bidrag til folkeopplysningen.
Les Jens Johan Hjorts historie i iTromsø her: Hjort: – Jeg er heldig som lever eller om Inger-Heidi Kjærvik her: Blodpropp: – En svak motbakke føltes som å bestige Mount Everest
– Jeg har jo på en måte en egeninteresse i dette ved at jeg har hatt blodpropp og synes det er spennende arbeid som gjøres ved TREC for å løse blodproppmysteriet. Samtidig får jeg et innblikk i hvordan det jobbes og får mulighet til å komme med innspill. Jeg visste selv ingenting om venøs blodpropp da jeg fikk det i 2007 og gikk alt for lenge med proppen. Og det er sånn det er i dag: Folk flest vet for lite, og hvis vi kan øke kunnskapsnivået rundt denne sykdommen, så kan vi på sikt snu statistikken og forhåpentligvis redde mange som rammes og dør av dette, sier Jens Johan Hjort.
Det er nemlig en økende forekomst av blodpropp, og stadig flere nordmenn rammes. Les mer om det på våre nettsider!
