Tre disputaser på rappen: Nå er det Olgas tur!

Av Dana Meknas
Journalist ved TREC

Det er duket for den tredje og siste disputasen før sommeren, og denne gangen er det Olga Vikhammer Gran (28), fra Kingsville, Ontario i Canada, som skal i ilden!

Dato for disputasen: 27. juni 2017

Prøveforelesning foregår kl. 10.15-11.00, Aud. 7, MH-bygget, UiT.

Presentasjon og forsvar av avhandlingen foregår i samme lokale, kl. 12.15-15.00.

Navn på avhandlingen: Venous thromboembolism and cancer

Olga studerte medisin ved Jagiellonian University i Krakow, Polen og ble ferdigutdannet i 2012. Etter det jobbet hun som lege i Storbritannia før hun flyttet til Norge i 2014.

Du er snart i mål! Hvordan føles det å skulle bli ferdig med doktorgraden?
– Jeg tror nesten du må spørre meg igjen etter den 27. De siste månedene har vært en virvelvind av skriving og forberedelser til disputasen – jeg har egentlig ikke hatt muligheten til å legge merke til at jeg nesten er ferdig! For øyeblikket føles det ganske uvirkelig!

Hvor lenge har du jobbet med dette?
– Jeg har jobbet for TREC i nesten 3 år. Jeg begynte i september 2014.

Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
– Det har vært ganske mye arbeid. I noen perioder har det vært mer å gjøre enn andre. Spesielt de siste 4 månedene med avhandlingsskriving og disputasforberedelser det har vært mange sene kvelder og helger på kontoret. Men som John-Bjarne sier –”If it was easy, then everyone would do it.”

Hvordan synes du det har vært å ta doktorgrad?
– Det har vært en bra opplevelse! Det er utrolig å tenke på hvor mye jeg har lært i de siste 3 årene. Jeg hadde svært lite forskningserfaring før jeg begynte i TREC og jeg føler at jeg har kommet langt de siste årene. Det har vært veldig interessant å oppleve forskningssiden av medisin. 

Hvordan har det vært å jobbe på TREC?
– TREC er virkelig en perfekt blanding av akademia og sosialt miljø. Vi er en stor gruppe og jeg synes at vi har et ganske spesielt miljø her ved TREC som ikke alle forskningsgrupper har. Vi får mye innspill og støtte både fra våre veiledere og kolleger. For meg har det gjort hele PhD-prosessen mindre skremmende og mer hyggelig.

Hva har vært det aller beste?
– Jeg har hatt så mange fantastiske opplevelser at det er vanskelig å velge bare en ting. ISTH/ECTH-kongresser i Toronto og Haag, Holmenkollenstafetten, skidager, seminarer på Sommarøya, TREC-toppturer og fester på kontoret er helt klart øverst på listen. 

Hvordan ble du rekruttert til TREC?
– Jeg kom egentlig bare over stillingsannonsen på nettet. Jeg var interessert i å jobbe med forskning, og på den tiden jobbet jeg på en avdeling for hematologi/onkologi, så det virket som en god match for meg.

Hva er planen videre?
– Jeg går ut i mammapermisjon i august, så jeg har ikke planlagt å tenke så mye på forskning i de neste 9 månedene. Etter det håper jeg å komme tilbake til klinisk medisin for å fullføre spesialiseringen min, men jeg tror ikke at min karriere i forskning er over ennå. Jeg er sikker på at jeg vil være tilbake (og være sint på STATA) igjen en gang i nær fremtid.

Vi ønsker Olga lykke til med disputasen og veien videre!

Be the first to like.

Kan genene til kreftpasienter si noe om risiko for blodpropp?

Av Olga Vikhammer Gran
Stipendiat ved TREC

Kreft er en kjent risikofaktor for å utvikle blodpropp (trombose), og opptil 25% av alle venøse blodpropper forekommer hos kreftpasienter. Familie- og tvillingstudier har vist at nesten to tredeler av risikoen for blodpropp skyldes genetiske faktorer. SNP, uttalt “snipps”, er små feil som skjer under kopiering av DNA, nesten som små skrivefeil. Nyere studier har vist at om man har slike SNPer, kan dette øke risikoen for blodpropp. Vi har sett på betydningen av to forskjellige SNPer (F5 rs6025 og F5 rs4524) og blodpropprisiko hos kreftpasienter.

Continue reading

1 person likes this post.

Bør pasienter med hjernesvulst få forebyggende blodproppbehandling? (Norsk/English)

Av Nadezhda Latysheva
Overingeniør ved TREC

Oversatt fra engelsk av Dana Meknas 
Journalist

(English version below)

Pasienter med kreft er utsatt for å få venøs blodpropp (VT). Omtrent 20 % av alle venøse blodpropper skyldes kreft. Hjernesvulst er en av de kreftformene som er sterkest forbundet med venøs blodpropp.

En kreftdiagnose etterfulgt av en venøs blodpropp betyr ofte en dårligere prognose for pasienten. Derfor er det å identifisere hvem som kan dra fordel av forebyggende behandling for blodpropp svært viktig.

Continue reading

2 people like this post.

Bør ulike krefttyper gi ulik behandling ved blodpropp?

Av Benedikte Paulsen, Forskerlinjestudent I TREC

En fjerdedel av alle tilfeller av venøs blodpropp inntreffer hos kreftpasienter. Blodpropp hos kreftpasienter kan føre til lengre sykehusopphold, komplikasjoner som svekker livskvaliteten, eller i verste fall plutselig død. Behandling og forebygging av blodpropp hos kreftpasienter er spesielt utfordrende fordi kreftpasienter har høyere risiko for blødning ved bruk av blodfortynnende medisiner. Retningslinjene for behandling av blodpropp er like uansett hvilken krefttype pasienten har. Continue reading

Be the first to like.

Hvor mye kreftutredning skal man gjøre hos pasienter med blodpropp av ukjent årsak?

Av Gro Grimnes, PhD i TREC

Blodpropp kan være første tegn på underliggende kreftsykdom. I en kanadisk studie har man sammenlignet to ulike strategier for å lete etter kreft hos pasienter med venøs blodpropp uten kjent årsak. CT-undersøkelse av mage og bekken i tillegg til standard undersøkelse førte ikke til at man påviste flere krefttilfeller enn standard undersøkelse alene, og risikoen for å overse kreft etter standard undersøkelse var liten. Continue reading

Be the first to like.

Valg av medisin ved langvarig behandling av kreft-relatert blodpropp

Av Trond Isaksen, Forskningssykepleier TREC

mann med sproyteÅ unngå alvorlig blødning og samtidig unngå tilbakefall av blodpropp er de viktigste sikkerhetsfaktorene når kreftpasienter må bruke blodfortynnende medisin.

Behandling av venøs blodpropp hos kreftpasienter er bedre og sikrere ved bruk av medikamentet heparin i stedet for mediakementet marevan. Dette er imidlertid kun grundig studert ved bruk av heparin i under 6 måneder.

Ettersom mange kreftpasienter må få behandling med heparin i mer enn 6 måneder er det viktig at sikkerheten ved lengre behandling også blir gjort rede for. Continue reading

Be the first to like.

Hva er optimal varighet for behandling av kreftrelatert blodpropp?

Pills and stethoscopeAv Olga Dziewiecka, PhD TREC

Venøs blodpropp er en vanlig komplikasjon blant kreftpasienter. Det er vanskelig å behandle disse pasientene, da de har stor risiko for nye tilfeller av blodpropp og blødning.

Nåværende retningslinjer anbefaler behandling med lav-molekylært heparin (LMWH) i 6 måneder etter en VTE-episode, samt å fortsette behandlingen enda lengre dersom pasienten har aktiv kreftsykdom. Det er imidlertid manglende kunnskap om hvor lenge man skal behandle med antikoagulerende legemidler. Continue reading

Be the first to like.

Forebyggende behandling mot blodpropp hos kreftpasienter

Av Trond Børvik, PhD student TREC

Kreftpasienter som får venøs blodpropp har økt dødelighet, sykelighet med forlenget opphold i sykehus og et ytterligere komplisert sykdomsbilde som blant annet kan forskyve oppstart av kirurgi og kjemoterapi. Behandling av blodpropp hos kreftpasienter gir større blødningsfare enn forebyggende behandling.  Det kan derfor være nyttig å anbefale forebyggende behandling til kreftpasienter med høy risiko for blodpropp.

Continue reading

Be the first to like.

Lokalisasjon av venøs trombose og risiko for påfølgende kreft

Av Hilde Jensvoll, PhD student i TREC
 
doctor with patient in hospitalKreft er en sterk risikofaktor for venøs trombose, og venøs trombose kan være første symptom på uoppdaget kreft. Det er omdiskutert hvorvidt pasienter med venøs trombose bør gjennomgå kreftutredning. Få studier har sett på om ulike lokalisasjoner av den venøse trombosen har betydning for kreftrisiko. Continue reading

Be the first to like.