Opphavsrett og dataprogrammer

I et styrevedtak 19.11.2009 vedtok styret ved UiT et reglement for å utdype arbeidsgivers rett til arbeidsresultater og rettigheter i henhold til UiTs IPR-policy vedtatt i 2008.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver overtar alle rettigheter (eiendomsretten) til alle arbeidsresultater av enhver art som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UiT. Dette gjelder også uavhengig om arbeidsresultater og rettigheter kan utnyttes næringsmessig eller ikke. Arbeidsgiver overtar ikke rettigheter til faglitterære publikasjoner og kunstneriske verker med mindre noe annet er avtalt.

Rettighetsovertakelsen inkluderer blant annet dataprogrammer og algoritmer.
Når det gjelder dataprogrammer, er det likevel i utgangspunktet ikke nødvendig med en policy/reglement for å regulere dette. Åndsverkloven (åvl) inneholder bestemmelser om det.

Hovedregelen er at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, jf. åvl § 1. Dataprogrammer er definert som åndsverk, jf. § 1 nr. 12. Programmer som omfattes av bestemmelsen må ha verkshøyde, og med det menes det at det må foreligge en kvalifisert individuell og skapende innsats. Ideer, metoder og fakta har ikke opphavsrettslig vern.

Opphavsretten til et datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går derimot over til arbeidsgiveren med mindre noe annet er avtalt, jf. åndsverkloven § 39g. Dette medfører at arbeidsgiver gis enerett til å råde over programmet, og vil blant annet ha rett til tilgjengeliggjøring, eksemplarfremstilling, endring og bearbeiding.

I forhold til begrepet arbeidstaker, vil det gå en grense mot oppdragsforhold der programutvikleren ikke har et direkte arbeidstakerforhold til oppdragsgiver (f.eks selvstendig næringsdrivende). Bestemmelsen kommer da i utgangspunktet ikke direkte til anvendelse, men det må foretas en konkret vurdering der det ikke foreligger annen avtale.

Det er noe uklart hvorfor algoritmer er nevnt spesielt i IPR-policyen. I den grad en algoritme utgjør en idè eller et prinsipp, er ikke dette gitt et lovmessig vern. Dersom man legger til grunn at et dataprogram er en algoritme uttrykt i et programmeringsspråk, blir det noe kunstig å skille disse begrepene.

Kort oppsummert betyr det at hovedregelen er at arbeidsgiver har en lovmessig opphavsrett til dataprogrammer utviklet av den enkelte på IT-avdelingen som en del av arbeidsforholdet. Dette gjelder så lenge noe annet ikke er avtalt spesielt.

4 responses to “Opphavsrett og dataprogrammer”

  1. Jan Harald says:

    Reglene gjelder for alle ansatte ved UiT. Gjelder også “for studenter og selvstendige oppdragstakere så langt de passer”, men dette er en noe uklar formulering. Studenter har ikke et ansattforhold til universitetet, og rettighetene kan trolig ikke overdras ubetinget uten en spesifikk avtale.

    Bakgrunnen for reglementet er at universitetet skal sikre samfunnet fri og åpen tilgang til universitetets resultater, og bidra aktivt til at samfunnet kan nyttiggjøre seg resultatene av universitetets virksomhet. Det innebærer ikke at alt nødvendigvis skal publiseres, men kan være et utgangspunkt for valg av evt. lisens dersom programvare skal publiseres. Dette blir et spørsmål for arbeidsgiver å ta stilling til.

    Dersom man er kommet til et arbeidsresultat som kan oppnå rettsbeskyttelse ved registrering i offentlige register og/eller utnyttes kommersielt, plikter man uten unødig opphold å gi skriftlig melding om dette til arbeidsgiver.

  2. Stefan Christensen says:

    Var det samme Svenn sa til meg når jeg spurte om jeg kunne legge ut Python-koden min som åpner og sorterer Windows eventlogger.

  3. Pål Ditlefsen Ekran says:

    Jeg diskuterte dette med Svenn for ca. 10-11 år siden og spurte om jeg kunne open source (GPL) programvare som jeg utvilket i arbeidstiden og fikk til svar at det var greit så lenge det ikke påførte meg betydlig merarbeid (mer arbeid i arbeidstiden.) Jeg tipper at Universitets Styret ikke har noen formening om man bør holde seg til GPL eller BSD, men om man forsøker å utnytte programvaren kommersielt så stiller trolig ting seg annerledes.

    Er reglene forskjellig for forskere/studenter og administrative ansatte?

  4. Stefan Christensen says:

    Det som da kanskje er like viktig er om det er avklart hvilke lisenser programvare produsert ved UiT skal publiseres under, og om de skal publiseres? Skal vi velge en BSD-lisens som er veldig åpen, eller en mindre åpen slik som GPL? Hvilken versjon av lisensene skal vi velge?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *