Datalagringsdirektivet (DLD) blir trolig endret

EU er i ferd med å gjennomgå datalagringsdirektivet (DLD) som de vedtok å innføre i 2007, og som kom for fullt i 2009. En intern rapport fra denne gjennomgangen er nå lekket, og selv om konklusjonene ikke er på plass så virker det som om argumentene mot dagens DLD er såpass massive at EU vil gå inn for en endring…..

En av de mest oppsiktsvekkende funnene er at DLD ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Av andre ulemper nevnes at «alle» behandlet som potensielle lovbrytere, noe som kan oppfattes som en speilvending av rettstilstanden. Tiltakene er også lette å omgå for rutinerte kriminelle slik at kun lovlydige borgere og «småkriminelle» vil rammes.

En annen stor ulempe er de økte kostnadene DLD medfører for ISP’ene. En teleoperatør oppga ekstra investeringskostnader i størrelsesorden €5.2 mill, og €3,7 mill. i årlige driftskostnader pga. DLD. Til syvende og siste er de vi som forbrukere som må betale for disse økte kostnadene.

UIT var en av en håndfull høringsinstanser i UH-sektoren ifm. DLD denne uka og selv om vi allerede i dag har lagret mye av de aktuelle dataene det er snakk om så er det i dag ingen enkel måte å koble sammen informasjonen slik DLD forutsetter. De økte kostnadene ifm. innføringen av DLD både på loggsiden (forlenget lagring), sammenkobling av data (uttrekk) og behandling av forespørsler om uttrekk (utlevering) var noe høringssvaret fra UIT poengterte.

Med tanke på de betydelige utgiftene som DLD medfører og det at det ikke kan påvises noen reell effekt i form av redusert kriminalitet så er det kanskje ikke så rart at direktivet må revideres, selv før det er implementert fullt ut.

Mer om endringen av DLD finner du på Aftenposten.no

One response to “Datalagringsdirektivet (DLD) blir trolig endret”

  1. Pål Ditlefsen Ekran says:

    Jeg tror litt av problemet er at det er sagt lite om hvordan disse dataene skal brukes og hvilke kriterier som settes for tilgang til dem. Utifra det jeg har lest så virker det som at innholdet i kommunikasjonen ikke på noen måte blir lagret. Hva kan man så bevise ved at A kommuniserer med B på et gitt tidsrom? Eller at person A var på et spesifikt sted ved et gitt tidsrom? (det siste har vært mye brukt i saker hvor det har vært ønskelig å plasere en mistenkt til et gitt sted/område hvor en kriminel handling ble begått.)

    Men, nå vet man jo om disse tingene. Så neste gang man skal ut å gjøre ugang så lar man telefonen ligge. Og når man skal planlegge terror angrep så bruker man krypterte linjer og proxy servere som ikke så enkelt kan spores til deg. Hva er det man står igjen med da? Jo, en hel nasjon som blir overvåket uten at det medfører fler pågripelser eller oppklarte saker.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *