Usability Week 2012, London – Oppsummering

Reaksjoner når noen ser siten til NNGroup (http://www.nngroup.com/events/) kan ofte være at ”dette ser da ikke spesielt fancy ut”(…) Hvordan kan disse karene si noe om hva som skal ”selge” eller være bra for folk å bruke? For å svare på det (jeg bare regner med at de også får denne kritikken selv, siden de lever av å bruker-teste saker og ting) må vi ta en kikk på konseptet ”usability”:

Først: usability er et gjennomgående tema for sakalt “Interaksjonsdesign” og kan ses på som prinsippene som skal benyttes når en designer interaktive systemer. Interaktive systemer er rett og slett alle som tilbyr en “dialog” med bruker – til forskjell til for eksempel TV. Usability – og det å gjøre noe mer ”usable” (Brukbart? :|), eller brukervennlig er altså ikke ensbetydende med å gjøre det vakkert. Det kan godt være det. Esthetics er en del av usability og design spesielt. Usability er et begrep som på slutten av 80-tallet erstattet ”User friendly”. På norsk har vi kanskje ikke noe god overgang fra dette begrepet, når jeg tenker meg om – så mange tenker fortsatt på ”brukervennlighet” som usability. Jakob Nielsen kritiserer begrepet ”vennlig” først og fremst fordi brukere ikke trenger at en maskin skal være ”vennlig” mot de –de trenger kun å få gjort oppgaven sin, helst med minst mulig motstand (eller følt-motstand). Et annet begrep vi ofte benytter er ”intuitivt”. Dette er heller ikke helt på temaet usability, fordi ”intuisjon” har egentlig ikke så mye med hvorvidt vi får benyttet verktøyet (som jo programvaren egentlig er) til det det er ment til. Usability er et sammensatt begrep:

▪       Learnability: How easy is it for users to accomplish basic tasks the first time they encounter the design?

▪       Efficiency: Once users have learned the design, how quickly can they perform tasks?

▪       Memorability: When users return to the design after a period of not using it, how easily can they re establish proficiency?

▪       Errors: How many errors do users make, how severe are these errors, and how easily can they recover from the errors?

▪       Satisfaction: How pleasant is it to use the design?

Estetikk, for å ta det, handler egentlig mest om det siste punktet: “Satisfaction”. Don Norman snakket i sin keynote (onsdags kveld) om hvordan Apple i det siste har begynt å bryte en del regler og konsepter for godt design i forhold til Usability for å få ting til å se vakre ut. De går altså nå for langt i å skulle gjøre ting/grensesnitt vakre og enkle (”clean”, ”sleek”). I denne prosessen glemmer de nå å gi oss brukere hint om hvordan en skal benytte grensesnittene (og gjemmer viktige tegn ”cues” om hvordan man faktisk tar det i bruk – konseptene discoverability/affordance. Men – du verden hvor artig de har gjort det å gjøre alle feilene og å finne ut av de snodige (og vakre) løsningene sine.

Som en oppsummering av konferansen og temaet Usability er at ja – dette er avgjørende for suksess/fiasko for ethvert utviklingsprosjekt og system. Dersom det ikke er ”brukbart” – så gjør det altså ikke det det var ment å hjelpe oss med – ”and the company goes out of business” (mye brukt frase). Usability er ikke ALT. Det er en del av utviklingsprosessen. Dersom ingeniørene ikke har gjort jobben sin godt nok feiler også produktet. Men – usability er nødt til å være med i prosessen. Helt fra starten av. Interaksjons-design er ment å lede utviklingsprosessen an – og gi oppgavene videre til utviklingsteamet for så kontinuerlig å teste delene som blir implementert, iterativt. Usability og godt design er ikke noe en lærer med å pugge en punktvis liste. Det er en liste – ja (http://berntivarolsen.wordpress.com/usability/), men det er en pen liten haug med konsepter og hensyn som kan/burde/skal tas hensyn til – og det er egentlig en kultur som skal utvikles og ligge i ryggraden til en organisasjon. Mange av disse konseptene tror jeg at vi har innebygget i vår (utviklings-)kultur ved ITA. Vi har kanskje ikke en systematisk måte å implementere de på eller en formell sjekkliste for de (mulig forbedringspotensiale f.eks. i forbindelse med ”dokumentasjons-prosjektet”), men bruker-hensynet står sterk hos oss – enten det er studenter, administrativt ansatte eller forskeres arbeidsprosesser som skal understøttes. Orakeltjenesten og Klientdrift er viktige informasjonskilder i denne sammenhengen. En viktig takehome fra denne konferansen er viktigheten av å gjøre brukertesting til en ordinær (formell) del av prosessen med utviklingsarbeid/prosjektarbeid. Det er ressurskrevende – og betinger at man lærer seg å velge metode for innhenting av brukerdata, å tolke brukeradferd og å benytte kunnskapen i det videre utviklingsarbeidet. Dette gjelder ikke bare utvikling av egne systemer, men det kan være produksjon av instruksjons-materiell, dokumentasjon osv. Test, test, test (med ”ekte folk” – designere og ingeniører teller visstnok ikke, men det er en annen historie..) Og som ”Tog” gjentok, ofte: ”do not strive for mediocracy” (if you are going to strive) – gjør ting ordentlig første gang.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *