Arrangementer 2021

Foredrag:

onsdag 1. des. 2021, kl. 1900

Norges arktiske universitetsmuseum, Rotunden

prof. Kari Aga Myklebost

Barents Chair in Russian Studies

Institutt for Arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi,
UiT, Norges arktiske universitet

‘Norsk-russisk forskningssamarbeid i et langtidsperspektiv’

Sammenfatning.

Russland er Norges største naboland, og det geografiske naboskapet og en felles nordlig orientering har dannet bakgrunn for forskningssamarbeid siden slutten av 1800-tallet. I dag er UiT en ledende institusjon i Norge når det gjelder russlandssamarbeid. Hva har norsk-russisk vitenskapelig samarbeid betydd for aktører som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og de seinere bredere hav- og polarforskningsmiljøene i Norge? Hvordan skriver UiT seg inn i den lange historien om norsk-russisk forskningssamarbeid, og hvilken verdi har dette samarbeidet i dag?

 


Åpen Harang-forelesning:

onsdag 13. oktober 2021, kl. 1900
Norges arktiske universitetsmuseum, Lars Thøringsvei 10,

Prof.em. Asgeir Brekke

Institutt for fysikk og teknologi og og Tromsø Geofysiske Observatorium, UiT Norges arktiske universitet

‘Arven frå Haldde’

Da kong Louis Philippe sat i land ei gruppe nordlysforskarar i Bossekop frå skipet La Recherche i 1838, sådde han eit frø i det akademiske miljø i Nord-Norge som skulle bere frukta – Universitetet i Tromsø.

Nordlysobservatorium i Tromsø av 1928

Háldde-observatoriet i Alta

 

Olav Holt, nordlysforsker og første rektor ved Universitetet i Tromsø


Qvigstadforelesning:

onsdag 21. april, 2021, kl. 1900

Lenke til opptak av foredraget finner du her.

Norges arktiske universitetsmuseum, Lars Thøringsvei 10,

Førstelektor Linda Helén Haukland
Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, Nord universitet

«Hans Nielsen Hauges nordnorgesreise i 1803»

250-år etter hans fødsel 1771-1824

I 1803 dro Hans Nielsen Hauge til fots, på ski og i egen jakt helt nord til Tromsø. Han var da kjent langt ut over landets grenser for sin lekmannsforkynnelse, sitt forfatterskap, entreprenørskap og som kjøpmann i Bergen. Hva skjedde på reisen og hvilke impulser ga Hauge til den videre utviklingen nordpå?

 

Førsteamanuensis PhD Rolf Inge Larsen,
Institutt for lærerutdanning, UiT, Norges arktiske universitet

Kommentar:
 Hauge som norske vekkelsers foregangsmann og motpol

Spørsmål og debatt. Møtet er åpent for alle interesserte


Årsmøteforedrag

onsdag 3. mars 2021, kl. 1900
Norges arktiske universitetsmuseum, Lars Thøringsvei 10

Prof. Gudmund Hernes,
BI, FaFo

‘Den kognitive samfunnspakten:
Vil universitetene overleve det 21. århundre?’

Universitetene har aldri hatt en så sterk stilling som i dag – målt ved utbredelse, staber, studenter og innvirkning. Når nye farer skal møtes eller nye muligheter skal gripes, søker politiske myndigheter til universitetene for å utvide sin kontroll over det som skjer. Men universitetene er også urosentra, som myndigheter også gjerne vil kontrollere. Så aldri har universitetene vært så utsatt som nå. Det betyr at universitetenes autonomi og integritet anfektes, ikke bare ved ytre trusler, men også ved indre. Under det hele ligger det man kan kalle “den kognitive samfunnspakten” – normer som styrer hvordan saksforhold skal presenteres, diskuteres og utfordres. Her er sterke krefter i sving, også internt, som undergraver de høyere læresteder og den offentlige debatt. Er det noen grunner til optimisme?