{"id":523,"date":"2021-02-23T15:59:13","date_gmt":"2021-02-23T14:59:13","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/?page_id=523"},"modified":"2021-11-29T12:06:21","modified_gmt":"2021-11-29T11:06:21","slug":"arrangementer-2021","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/arrangementer\/arrangementer-2021\/","title":{"rendered":"Arrangementer 2021"},"content":{"rendered":"

Foredrag:<\/span><\/h3>\n

onsdag 1. des. 2021, kl. 1900<\/strong><\/span><\/h3>\n

Norges arktiske universitetsmuseum, Rotunden<\/strong><\/p>\n

prof. Kari Aga Myklebost<\/strong><\/span><\/h2>\n

Barents Chair in Russian Studies<\/strong><\/p>\n

Institutt for Arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi,
\n<\/strong>UiT, Norges arktiske universitet<\/strong><\/p>\n

\u2018Norsk-russisk forskningssamarbeid\u00a0<\/span>i et langtidsperspektiv\u2019<\/span><\/h2>\n

Sammenfatning.<\/strong><\/p>\n

Russland er Norges st\u00f8rste naboland, og det geografiske naboskapet og en felles nordlig orientering har dannet bakgrunn for forskningssamarbeid siden slutten av 1800-tallet. I dag er UiT en ledende institusjon i Norge n\u00e5r det gjelder russlandssamarbeid. Hva har norsk-russisk vitenskapelig samarbeid betydd for akt\u00f8rer som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og de seinere bredere hav- og polarforskningsmilj\u00f8ene i Norge? Hvordan skriver UiT seg inn i den lange historien om norsk-russisk forskningssamarbeid, og hvilken verdi har dette samarbeidet i dag?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\n

\u00c5pen Harang-forelesning:<\/strong><\/span><\/h3>\n

onsdag 13. oktober 2021, kl. 1900
\n<\/strong><\/span>Norges arktiske universitetsmuseum, Lars Th\u00f8ringsvei 10<\/em>,<\/p>\n

Prof.em. Asgeir Brekke<\/strong><\/span><\/h2>\n

Institutt for fysikk og teknologi og\u00a0og Troms\u00f8 Geofysiske Observatorium, UiT Norges arktiske universitet<\/h4>\n

\u2018Arven fr\u00e5 Haldde\u2019 <\/strong><\/span><\/h2>\n

Da kong Louis Philippe sat i land ei gruppe nordlysforskarar i Bossekop fr\u00e5 skipet La Recherche i 1838, s\u00e5dde han eit fr\u00f8 i det akademiske milj\u00f8 i Nord-Norge som skulle bere frukta \u2013 Universitetet i Troms\u00f8.<\/p>\n

\"\"

Nordlysobservatorium i Troms\u00f8 av 1928<\/p><\/div>\n

\"\"

H\u00e1ldde-observatoriet i Alta<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Olav Holt, nordlysforsker og f\u00f8rste rektor ved Universitetet i Troms\u00f8<\/p>\n

\n

Qvigstadforelesning:<\/strong><\/span><\/h3>\n

onsdag 21. april, 2021, kl. 1900<\/strong><\/p>\n

Lenke til opptak av foredraget finner du her<\/a>.<\/p>\n

Norges arktiske universitetsmuseum, Lars Th\u00f8ringsvei 10<\/em>,<\/p>\n

F\u00f8rstelektor Linda Hel\u00e9n Haukland<\/span>
\n<\/strong>Fakultet for l\u00e6rerutdanning, kunst og kultur, Nord universitet<\/em><\/h3>\n

\u00abHans Nielsen Hauges nordnorgesreise i 1803\u00bb<\/span><\/h3>\n

250-\u00e5r etter hans f\u00f8dsel 1771-1824<\/span><\/h3>\n

I 1803 dro Hans Nielsen Hauge til fots, p\u00e5 ski og i egen jakt helt nord til Troms\u00f8. Han var da kjent langt ut over landets grenser for sin lekmannsforkynnelse, sitt forfatterskap, entrepren\u00f8rskap og som kj\u00f8pmann i Bergen. Hva skjedde p\u00e5 reisen og hvilke impulser ga Hauge til den videre utviklingen nordp\u00e5?<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis PhD Rolf Inge Larsen<\/span>,
\n<\/strong>Institutt for l\u00e6rerutdanning, UiT, Norges arktiske universitet<\/em><\/h3>\n

Kommentar:
\n\u00a0Hauge som norske vekkelsers foregangsmann og motpol<\/strong><\/span><\/h3>\n

\"\"<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l og debatt. M\u00f8tet er \u00e5pent for alle interesserte<\/p>\n

\n

\u00c5rsm\u00f8teforedrag<\/strong><\/span><\/h3>\n

onsdag 3. mars 2021, kl. 1900<\/strong>
\nNorges arktiske universitetsmuseum,<\/em> Lars Th\u00f8ringsvei 10<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Prof. Gudmund Hernes,
\n<\/strong>BI, FaFo<\/strong><\/h3>\n

\u2018Den kognitive samfunnspakten:<\/strong><\/span>
\nVil universitetene overleve det 21. \u00e5rhundre?\u2019<\/strong><\/span><\/h3>\n

Universitetene har aldri hatt en s\u00e5 sterk stilling som i dag – m\u00e5lt ved utbredelse, staber, studenter og innvirkning. N\u00e5r nye farer skal m\u00f8tes eller nye muligheter skal gripes, s\u00f8ker politiske myndigheter til universitetene for \u00e5 utvide sin kontroll over det som skjer.\u00a0Men universitetene er ogs\u00e5 urosentra, som myndigheter ogs\u00e5 gjerne vil kontrollere. S\u00e5 aldri har universitetene v\u00e6rt s\u00e5 utsatt som n\u00e5. Det betyr at universitetenes autonomi og integritet anfektes, ikke bare ved ytre trusler, men ogs\u00e5 ved indre.\u00a0Under det hele ligger det man kan kalle \u201cden kognitive samfunnspakten\u201d – normer som styrer hvordan saksforhold skal presenteres, diskuteres og utfordres. Her er sterke krefter i sving, ogs\u00e5 internt, som undergraver de h\u00f8yere l\u00e6resteder og den offentlige debatt. Er det noen grunner til optimisme?<\/p>\n

 <\/p>\n