{"id":69,"date":"2016-11-17T21:49:49","date_gmt":"2016-11-17T20:49:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/?page_id=69"},"modified":"2016-11-17T21:49:57","modified_gmt":"2016-11-17T20:49:57","slug":"arrangementer-2011","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/arrangementer\/arrangementer-2011\/","title":{"rendered":"Arrangementer 2011"},"content":{"rendered":"<p><strong><span class=\"Apple-style-span\">Torsd. 24. novem<\/span><span class=\"Apple-style-span\">ber:\u00a0<\/span><\/strong><span class=\"Apple-style-span\"><strong>Harang-forelesning<\/strong><br \/>\n<strong>Prof. Prof. Tore Vorren,<\/strong><\/span><br \/>\nUniversitetet, Institutt for geologi<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>\u201cTroms\u00f8s rolle i utforskningen av Arktis&raquo;<\/strong><br \/>\n<\/span>Troms\u00f8, \u201cPorten til Ishavet\u201d, har en lang tradisjon i utforskningen av Arktis. Vorren k\u00e5serer om ishavskippernes og fangstfolkets innsats, og det grunnlaget de la for utviklingen fram til i dag.<\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><span class=\"Apple-style-span\">Torsd. 3. november:<\/span><\/strong><br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>Prof. Gulbrand Alhaug,<\/strong><br \/>\n<\/span>Universitetet, Institutt for spr\u00e5kvitenskap,<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>\u201cLaging av nye fornamn i Noreg fr\u00e5 1850 til i dag <\/strong><br \/>\n<strong>\u2013 Aldor, Audgunn, Krisander, Iselilja og mange fleire\u201d<\/strong><br \/>\n<\/span>Alhaug har i h\u00f8st gitt ut navneleksikonet 10 001 navn. I foredraget sitt vil han legge vekt p\u00e5 navnekreativitet. Siden 1850 er det laget mange nye navn i Norge, og litt over 800 av dem st\u00e5r i navneleksikonet hans.<\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><span class=\"Apple-style-span\">13. oktober:<\/span><\/strong><span class=\"Apple-style-span\"><strong>\u00a0 Qvigstad-forelesning<\/strong><br \/>\n<\/span><strong><span class=\"Apple-style-span\">Prof.em. Erik Egeberg,<\/span> <\/strong><br \/>\nInstitutt for kultur og litteratur, Universitetet i Troms\u00f8<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>Filologi\u2014til nytte eller til plage?<\/strong><br \/>\n<\/span>Om filologiens betydning for dagens oppl\u00e6ring.<br \/>\nSpr\u00e5kstudier er gjenstand for debatt i v\u00e5r tid, ikke minst p\u00e5 v\u00e5rt Universitet i Troms\u00f8.<\/p>\n<hr \/>\n<p><span class=\"Apple-style-span\"><strong>14. april:<\/strong><br \/>\n<\/span><span class=\"Apple-style-span\"><strong>Prof. Odd-Erik Garcia,<\/strong><br \/>\n<\/span>Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Troms\u00f8<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>Framtidas energi \u2013 fusjon som alternativ kjernekraft?<\/strong><br \/>\n<\/span>Katastrofen ved Fukushima-kraftverket i Japan har igjen satt str\u00e5lingsproblematikken ved tradisjonelle kjernekraftverk p\u00e5 dagsorden. Dagens kjernekraftverk produserer energi ved \u00e5 dele tunge atomer. Det finnes imidlertid andre tiln\u00e6rminger til \u00e5 utvinne energi fra atomkjernene. I det siste halve \u00e5rhundret har det p\u00e5g\u00e5tt et stort internasjonalt forskningsprosjekt med form\u00e5l \u00e5 produsere kontrollert kjernefysisk fusjon hvor lette hydrogen-isotoper smelter sammen og danner energetiske heliumkjerner og n\u00f8ytroner. Denne prosessen vil kunne brukes til p\u00e5litelig fremstilling av utslipps-fri elektrisk energi i \u00e5rhundrer fremover. I dette foredraget presenterer Garcia en oversikt over dette forskningsprosjektet, der han ogs\u00e5 omtaler det store internasjonale fors\u00f8kseksperimentet ITER, som n\u00e5 er under oppbygging i Frankrike.<\/p>\n<hr \/>\n<p><span class=\"Apple-style-span\"><strong>24. februar:<\/strong><br \/>\n<strong>Jubileumsm\u00f8te:<\/strong><\/span> <span class=\"Apple-style-span\"><strong>Prof. Henning Howlid W\u00e6rp<\/strong><br \/>\n<\/span>Institutt for kultur og litteratur, Universitetet i Troms\u00f8<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\"><strong>\u201cRoald Amundsens polarprosa &#8211; Om Nordvestpassasjen (1907) og Sydpolen (1912) \u201d<\/strong><br \/>\n<\/span>En ekspedisjon best\u00e5r av tre ledd: forberedelsen, gjennomf\u00f8ringen og fortellingen om den etterp\u00e5. Det er gjennom fortellingen at heltebildet lages. Hvordan skriver Roald Amundsen, hva forteller han om, og hva forteller han ikke om? Er b\u00f8kene lesverdige ogs\u00e5 i dag? Dette vil bli diskutert i innlegget.<\/p>\n<hr \/>\n<p style=\"text-align: center\"><span class=\"Apple-style-span\"><strong>10. februar:<\/strong> <strong>\u00c5rsm\u00f8te<\/strong><\/span><strong> med \u00e5pent debattm\u00f8te i anledning<\/strong><br \/>\n<strong><span class=\"Apple-style-span\">Akademiets 10-\u00e5rsjubileum<\/span> <\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><span class=\"Apple-style-span\"><strong>\u201cForskningens stilling i samfunnet og p\u00e5 universitetet<\/strong><br \/>\n<\/span><strong>Innledning\u00a0 <\/strong><span class=\"Apple-style-span\"><strong>ved Prof. Rolf Seljelid<\/strong><br \/>\n<\/span>Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Troms\u00f8<br \/>\n<em>Respons ved<\/em> <span class=\"Apple-style-span\"><strong>Rektor Prof. Jarle Aarbakke<\/strong><br \/>\n<\/span>Universitetet i Troms\u00f8<br \/>\nKorte meningsytringe ved:<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\">Prof. Terje Johansen<\/span>, molekyl\u00e6r kreftforskning, Institutt for medisinsk biologi<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\">Prof. \u00c5shild Fredriksen<\/span>, Institutt for fysikk og teknologi, Nordlysobservatoriet<br \/>\n<span class=\"Apple-style-span\">Prof. Synn\u00f8ve des Bouvrie<\/span>, Antikkens litteratur og kultur, Institutt for kultur og litteratur<\/p>\n<iframe src=\"http:\/\/www.facebook.com\/plugins\/like.php?href=https%3A%2F%2Fsite.uit.no%2Facademiaborealis%2Farrangementer%2Farrangementer-2011%2F&amp;layout=standard&amp;show_faces=true&amp;width=450&amp;action=like&amp;colorscheme=light&amp;height=80\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" style=\"border:none; overflow:hidden; width:450px; height:80px;\" allowTransparency=\"true\"><\/iframe>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Torsd. 24. november:\u00a0Harang-forelesning Prof. Prof. Tore Vorren, Universitetet, Institutt for geologi \u201cTroms\u00f8s rolle i utforskningen av Arktis&raquo; Troms\u00f8, \u201cPorten til Ishavet\u201d, har en lang tradisjon i utforskningen av Arktis. Vorren k\u00e5serer om ishavskippernes og fangstfolkets innsats, og det grunnlaget de la for utviklingen fram til i dag. Torsd. 3. november: Prof. Gulbrand Alhaug, Universitetet, Institutt [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":602,"featured_media":0,"parent":56,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-69","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/602"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=69"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":70,"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69\/revisions\/70"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/56"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=69"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}