{"id":97,"date":"2016-11-17T22:19:21","date_gmt":"2016-11-17T21:19:21","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/?page_id=97"},"modified":"2016-11-18T00:02:36","modified_gmt":"2016-11-17T23:02:36","slug":"leiv-harang","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/sample-page\/om-academia-borealis-nord-norges-vitenskapsakademi\/minneforelesninger\/leiv-harang\/","title":{"rendered":"Leiv Harang"},"content":{"rendered":"

Forfatter: <\/span>Alv Egeland<\/a><\/p>\n

Leiv Harang<\/span> var f\u00f8dt 19. april 1902 i Trondheim, og d\u00f8de i Oslo 21. september 1970.<\/p>\n

Leiv Harang var den ledende norske nordlysfysikeren i mer enn 30 \u00e5r. Han er internasjonalt kjent og har f\u00e5tt sitt navn knyttet til en viktig fysisk prosess i den polare ionosf\u00e6re, The Harang Discontinuity, som han oppdaget 1946.<\/p>\n

\n

Etter examen artium p\u00e5 reallinjen ved Trondhjems katedralskole 1921 begynte Harang \u00e5 studere realfag ved universitetet i Kristiania og ble cand.real. 1926 med fysikk hovedfag. Etter et studieopphold i G\u00f6ttingen i Tyskland ble han 1928 ansatt som f\u00f8rste bestyrer ved det nyopprettede Nordlysobservatoriet i Troms\u00f8. Takket v\u00e6re pionerinnsatsen til professorene Kristian Birkeland, Carl St\u00f8rmer og Lars Vegard var nordlysfysikken h\u00f8yt prioritert i Norge.<\/p>\n

 <\/p>\n

Harang f\u00f8rte ikke bare de klassiske studier av nordlys og Jordens magnetfelt videre; han tok ogs\u00e5 i bruk den helt nye m\u00e5lemetoden, studier av den \u00f8vre atmosf\u00e6ren (etter 1930 kalt ionosf\u00e6ren) ved hjelp av radiob\u00f8lger. Han ble inspirert av pioneren p\u00e5 dette nye forskningsfeltet, nobelprisvinneren Sir Edward Appleton. Med nytt m\u00e5leutstyr utf\u00f8rte Harang flere grunnleggende studier av ionosf\u00e6ren over Troms\u00f8. Disse var<\/p>\n

\"Leiv

Leiv Harang<\/p><\/div>\n

sentrale i hans doktoravhandling, som kom 1937. Hovedinnholdet var hvordan de elektriske egenskapene i ionosf\u00e6ren varierte ved store forstyrrelser i Jordens magnetfelt og ved intenst nordlys.<\/p>\n

Harang var en produktiv forsker. I perioden frem til 1940 publiserte han 20 vitenskapelige avhandlinger. Dette f\u00f8rte til at Nordlysobservatoriet i Troms\u00f8 ble en n\u00f8kkelstasjon i verdensformat for nordlysstudier. Under den annen verdenskrig publiserte han bare noen f\u00e5 avhandlinger. Hans illegale arbeid med \u00e5 skaffe informasjon om forsvarsanlegg og troppeforflytninger tok mer og mer tid. Opplysningene ble sendt med b\u00e5de kurer og radio til Stockholm og London. V\u00e5ren 1944 ble Harang arrestert, og etter fangeopphold i Bod\u00f8 og Trondheim ble han f\u00f8rt til Berlin.<\/p>\n

Etter frigj\u00f8ringen var Harang 1946 en av grunnleggerne av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han fikk ansvaret for \u00e5 bygge opp avdelingen for telekommunikasjon. Harang prioriterte praktisk kommunikasjon, og det milj\u00f8et han grunnla ved FFI, var i mange \u00e5r et av verdens ledende. 1952 ble han utnevnt til professor i ionosf\u00e6refysikk ved<\/p>\n

Universitetet i Oslo. Han sluttet da som forskningssjef ved FFI, men fortsatte som forsker der helt til sin d\u00f8d.<\/p>\n

Etter krigen gjorde Harang banebrytende studier av den polare ionosf\u00e6re. Han unders\u00f8kte kilden til de geomagnetiske forstyrrelser basert p\u00e5 samtidige, koordinerte m\u00e5linger fra et nett av magnetiske stasjoner. Det var da han fant at de intense, elektriske str\u00f8mmene i ionosf\u00e6ren plutselig skifter retning n\u00e6r magnetisk midnatt. Dette dramatiske skifte i polaritet skjer gradvis. Det begynner s\u00f8r for nordlyssonen, og ca. 1 time senere kan en observere det samme n\u00e6r magnetpolen. Det er denne markerte reversering i ionosf\u00e6restr\u00f8mmen som 1970 fikk navnet The Harang Discontinuity. Ogs\u00e5 driften av nordlyset forandrer seg samtidig med str\u00f8mmene i ionosf\u00e6ren.<\/p>\n

\"harangabsolutthus\"Professor Harang var en id\u00e9rik og dyktig eksperimentator. Han var den f\u00f8rste som anvendte den fotoelektriske teknikken i nordlysm\u00e5linger. Hans arbeid og interesser spente over et stort felt av sol- og jordfysikken. Fra 1952 og frem til 1969, i en alder da de fleste forskerne roer ned, var han fortsatt meget produktiv og publiserte hele 30 vitenskapelige avhandlinger.<\/p>\n

I 12 \u00e5r var Harang medlem av Norges almenvitenskapelige forskningsr\u00e5d, fra 1964 som ordf\u00f8rer i Gruppen for naturvitenskap. Han var ogs\u00e5 styreformann i Det Norske Institutt for Kosmisk Fysikk. Han var sentral ved oppbyggingen og samlingen av FFI p\u00e5 Kjeller, og han var en brobygger mellom FFI og Universitetet i Oslo n\u00e5r det gjaldt forskning og undervisning. Han var ogs\u00e5 en aktiv st\u00f8tte for forskningsvirksomheten i Troms\u00f8-omr\u00e5det.<\/p>\n

Harang var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946. 1969 fikk han Framkomiteens Nansen-bel\u00f8nning for sin vitenskapelige innsats. Et minneskrift ble utgitt 1972, p\u00e5 70-\u00e5rsdagen for hans f\u00f8dsel.<\/p>\n

Verker, e<\/span><\/em>t utvalg<\/em><\/p>\n