{"id":99,"date":"2016-11-17T22:22:42","date_gmt":"2016-11-17T21:22:42","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/?page_id=99"},"modified":"2016-11-18T00:02:06","modified_gmt":"2016-11-17T23:02:06","slug":"just-qvigstad","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/academiaborealis\/sample-page\/om-academia-borealis-nord-norges-vitenskapsakademi\/minneforelesninger\/just-qvigstad\/","title":{"rendered":"Just Qvigstad"},"content":{"rendered":"
\"qvigstadkontor-portrett\"<\/a>

Just Qvigstad<\/p><\/div>\n

Forfatter: <\/span>Einar Niemi<\/a><\/p>\n

Just Qvigstad<\/span>, Just Knud Qvigstad, f\u00f8dt 4. april 1853, f\u00f8dested Lyngen, Troms, d\u00f8d 15. mars
\n1957, d\u00f8dssted Troms\u00f8, Troms. Spr\u00e5kforsker, etnograf, kulturhistoriker, skolemann og politiker.<\/p>\n

Just Qvigstad hadde en lang yrkeskarriere som pedagog bak seg da han de siste 40 \u00e5r av sitt liv markerte seg som en sentral innsamler og formidler av samisk spr\u00e5k- og kulturstoff.<\/p>\n

\n

Qvigstad fikk sin f\u00f8rste undervisning privat, dels hjemme og dels i lensmannsg\u00e5rden og presteg\u00e5rden p\u00e5 Lyngseidet. Ca. 10 \u00e5r gammel kom han til Troms\u00f8 L\u00e6rde- og Realskole, \u201clatinskolen\u201d, og tok examen artium 1869. \u00c5ret etter avla han \u201canneneksamen\u201d og tok fatt p\u00e5 filologistudier ved universitetet i Christiania. Han tok filologisk embetseksamen 1874 med fagene gammelnorsk, gresk, latin, filosofi, historie og litteraturhistorie. 1874\u201375 var han vikarl\u00e6rer ved flere skoler i Christiania, f\u00f8r han vendte tilbake til Troms\u00f8 og ble tilsatt som l\u00e6rer ved latinskolen; \u00e5ret etter ble han adjunkt.<\/p>\n

1878 ble Qvigstad ansatt som annenl\u00e6rer ved Troms\u00f8 Seminarium (l\u00e6rerskolen), en stilling som bl.a. medf\u00f8rte undervisning i samisk. Noe samisk kunne han, men for \u00e5 kvalifisere seg oppholdt han seg i tre\u2013fire m\u00e5neder i Guovdageaidnu (Kautokeino). En av hans spr\u00e5klige veiledere og informanter her var Lars Jakobsen H\u00e6tta, som hadde deltatt under oppstanden i Kautokeino 1852 og som n\u00e5, etter endt soning p\u00e5 Akershus festning, arbeidet med bibeloversetting for Det norske Bibelselskap.<\/p>\n

Etter ett \u00e5rs permisjon fra l\u00e6rerskolen avla Qvigstad cand.theol.-eksamen ved universitetet 1881. To \u00e5r senere ble han bestyrer ved l\u00e6rerskolen i Troms\u00f8, 1903 ble tittelen endret til rektor. Han satt i stillingen til han gikk av 1920, bare avbrutt 1910\u201312, da han var kirkeminister i Wollert Konows regjering.<\/p>\n

<\/a>Qvigstad var medlem av Troms\u00f8 bystyre 1889\u20131907 og ordf\u00f8rer 1889, 1905 og 1907. I tillegg hadde han en lang rekke offentlige verv, bl.a. som styremedlem i Kv\u00e6nangen samiske barnehjem 1886\u201393, Norsk Finnemission (som han ogs\u00e5 var med p\u00e5 \u00e5 stifte) 1888\u20131916 og Det norske Bibelselskaps stiftskontor i Troms\u00f8 1889\u20131910. Allerede 1884 ble han valgt inn i styret for Troms\u00f8 Museum, hvor han samtidig overtok det ul\u00f8nnede vervet som bestyrer for den samiske samlingen, en oppgave han skj\u00f8ttet til 1931. Han utf\u00f8rte ogs\u00e5 en rekke offentlige utredningsoppdrag, bl.a. som sakkyndig under reinbeitetvisten mellom Norge og Sverige etter unionsoppl\u00f8sningen 1905.<\/p>\n

Qvigstad tok avskjed som skolemann bl.a. fordi mange \u00f8nsket at han skulle kunne bruke mer tid og krefter p\u00e5 forskning og publisering og p\u00e5 \u00e5 bygge opp et akademisk milj\u00f8 i Nord-Norge. Det ble arbeidet med tanken om et nordnorsk akademi og et universitet i landsdelen, og det ble foresl\u00e5tt at det skulle opprettes et professorat for Qvigstad ved Troms\u00f8 Museum. Ikke noe av dette f\u00f8rte frem. I stedet fikk Qvigstad et statsstipend p\u00e5 5000 kroner i tillegg til pensjonen, slik at han kunne bruke sin arbeidskraft p\u00e5 vitenskapelig virksomhet. 1937 sa han selv opp stipendiet, 84 \u00e5r gammel, uten at han derved avviklet sitt faglige virke. Han hadde for lengst etablert seg som en av de st\u00f8rste innen \u201clappologien\u201d, et uttrykk som omfattet samisk spr\u00e5k, historie, religion, kultur og samfunnsforhold.<\/p>\n

Qvigstads omfattende produksjon strekker seg over 74 \u00e5r, fra avhandlingen Beitr\u00e4ge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der Lappischen und der finnischen Sprache<\/span> (1881) til Opptegnelser fra samenes liv<\/span> (1954), da han var 101 \u00e5r gammel. Han beholdt en utrolig intellektuell vitalitet like til sine siste leve\u00e5r. Om lag 70 prosent av hans 112 publikasjoner kom til etter at han gikk av med pensjon. Publikasjonene best\u00e5r av monografier, artikler og redigerte utgivelser, bl.a. av samiske eventyr og sagn og av bibliografier. Qvigstad hadde i alle \u00e5r et n\u00e6rt samarbeid med finske fagmilj\u00f8er, som siden midten av 1800-tallet hadde utfoldet en bred innsats i utforskningen av spr\u00e5k- og kulturforhold blant finsk-ugriske folkeslag, og mange av hans arbeider ble publisert i Finland, bl.a. i det finsk-ugriske selskapets skriftserier.<\/p>\n

Blant Qvigstads viktigste arbeider er Nordische Lehnw\u00f6rter in Lappischen<\/span>, Lappiske eventyr og folkesagn<\/span> (sammen med Georg Sandberg), firebindsverket Lappiske eventyr og sagn<\/span>, Lappische Heilkunde<\/span> og tre bind om samiske stedsnavn i Nord-Norge. I verket Norske Gaardnavne utgav han sammen med Magnus Olsen bindet om Finnmark, der han hadde ansvaret for det samiske og finske\/kvenske navnetilfanget, i tillegg til en omfattende oversikt over de gamle norske stedsnavn langs nordkysten av Kolahalv\u00f8ya. Qvigstad interesserte seg ogs\u00e5 historisk for kvenene i Nord-Norge, noe som blant annet resulterte i avhandlingen Den kv\u00e6nske indvandring til Nord-Norge<\/span>.<\/p>\n

Qvigstad var utpreget empirisk orientert, slik de ledende skoleretninger innen \u201clappologien\u201d var. Nitid innsamling, registrering og dokumentasjon var b\u00e6rende prinsipper, og materialet skulle publiseres s\u00e5 snart som mulig, ogs\u00e5 i form av kataloger og kildesamlinger. B\u00e5de som utgiver og forfatter holdt han en lav analytisk profil; han hevdet da ogs\u00e5 at materialet i s\u00e5 stor grad som mulig skulle \u201ctale for seg\u201d. Forskningen og publiseringsvirksomheten var preget av det r\u00e5dende etnografiske syn i Norden p\u00e5 kultur og folkegrupper, som noe n\u00e6rmest tilstivnet og tingliggjort. S\u00e5ledes hadde forskerne lett for \u00e5 tolke endringer i kulturelle former og ytringer blant samene som undergangsprosesser. Derfor gjaldt det \u00e5 utforske det samiske samfunnet \u201cf\u00f8r det var for sent\u201d. De internasjonale str\u00f8mninger som utover p\u00e5 1900-tallet tok opp til kritikk dette synet p\u00e5 kultur, rakk aldri \u00e5 virke inn p\u00e5 Qvigstads arbeider.<\/p>\n

Samtidig m\u00e5 det understrekes at Qvigstad var helt i fronten i den ledende spr\u00e5kvitenskapelige tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten innen fennougristikken, den s\u00e5kalte \u201cneogrammatikken\u201d med sin vektlegging av lydhistorie, ekstensive spr\u00e5kpr\u00f8ver og dialektvariasjon. Qvigstad gjennomf\u00f8rte s\u00e5ledes banebrytende studier av samiske dialekter, som til da hadde v\u00e6rt ofret liten oppmerksomhet i Norge.<\/p>\n

Qvigstads virke falt for en stor del sammen i tid med den langvarige fornorskingspolitikken som ble f\u00f8rt overfor samene og kvenene, der den uttrykte m\u00e5lsetningen var full assimilasjon av disse folkegruppene. Nasjonsbygging og grensesikring var de grunnleggende argumentene for denne minoritetspolitikken. Ingenting tyder p\u00e5 at Qvigstad opponerte mot politikken, men samtidig er det klart at han representerte en moderat linje, is\u00e6r overfor samene, noe bl.a. hans arbeid innen samemisjonen for bruk av samisk i det kirkelige arbeidet viser. Ikke minst bidrog hans n\u00f8kterne minoritetspolitiske holdning til at det ble gitt plass til en vitenskapelig tiln\u00e6rming til samisk kultur og spr\u00e5k. Det omfattende kultur- og spr\u00e5khistoriske materialet han samlet inn og publiserte, blir stadig brukt av nye generasjoner forskere og lesere, ogs\u00e5 av samer som engasjerer seg i den samiske revitaliseringsprosessen.<\/p>\n

Just Qvigstad var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (n\u00e5 Det norske Videnskaps-Akademi) fra 1888 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) fra 1894; han fikk DKNVS’ Gunnerus-medalje 1930. Han var korresponderende medlem av det finsk-ugriske selskap i Helsingfors (1885, \u00e6resmedlem 1910) og av flere andre utenlandske vitenskapelige selskaper. 1926 ble han \u00e6resmedlem av Troms\u00f8 Museum. Qvigstad oppn\u00e5dde en rekke \u00e6resbevisninger gjennom sitt lange liv. Han ble be\u00e6ret med to festskrifter, til 75- og 100-\u00e5rsdagen. Da han fylte 90 \u00e5r, innstiftet Troms\u00f8 Museum \u201cRektor Qvigstads gullmedalje\u201d, som skulle utdeles hvert femte \u00e5r til innen- og utenlandske forskere som hadde levert fremragende arbeider innen samisk forskning. Han ble utnevnt til kommand\u00f8r med stjerne av St. Olav Orden 1912 og var ogs\u00e5 kommand\u00f8r av Finlands Vita Ros’ orden.<\/p>\n

Verker<\/span><\/p>\n

Et utvalg<\/p>\n