Artful Dementia Research Lab inviterte til seminar om historie, status og framtid av laben. Arrangementet oppsummerte kunnskapen laben har produsert de siste åtte år og inviterte interesserte partnere til å lære og diskutere framtiden. Hele programmet finner du her:
https://uit.no/tavla/artikkel/814642/history_status_and_future_of_the_artful_dementia
Hvert år nomineres det en rekke forskningsartikler til årets tidsskriftartikkel som ble pulisert i Universitetsforlaget. Utvelgelseskriteriene er at artikkelen skal være faglig interessant og godt formidlet, og noe redaksjonen er ekstra stolt av å ha publisert. Det er redaktørene i hvert enkelt tidsskrift som nominerer artiklene.
I år ble artikkelen Re-conceptualizing the gap as a potential space of becoming: Exploring aesthetic experiences with people living with dementia som ble publisert Nordic Journal of Arts, Culture and Health nominert til årets tidsskriftartikkel 2021.
Artikkelen er publisert på engelsk og beskriver hvordan samskapende kreativ praksis kan involvere mennesker som lever med demens på likt linke. Kunstnerforskerne spør hvordan gjensidige estetiske opplevelser fra to sykehjem i Nord-Norge kan utvide en snever biomedisinsk forståelse av demens. Artikkelen presenterer tre resonerende øyeblikk fra feltarbeidet som åpner et estetisk univers gjennom billedkunst, poesi og anvendt teater.
Hovedfunnet i artikkelen er at gapet mellom individuelle evner og sosiale krav kan bli et rom for kreativitet, der alle blir koblet sammen og bidrar til felles estetiske opplevelser. Forfatterne argumenterer for at en utvidelse av vår forståelse av gapet kan resultere i nye måter å forholde seg til og være sammen med hverandre.
Artikkelen er nyskapende fordi den fremmer estetiske perspektiver i demensforskning.
Full referanse:
Mittner, L., Dalby, K., & Gjærum, R. G. (2021). Re-conceptualizing the gap as a potential space of becoming: Exploring aesthetic experiences with people living with dementia. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 3(01–02), 63–74. https://doi.org/10.18261/issn.2535-7913-2021-01-02-06
Liste over de nominerte artiklene i Universitetsforlaget finner du her:https://www.universitetsforlaget.no/artikler/nominerte-arets-tidsskriftsartikkel_2021
6. desember 2021
Opptaket av Seminar Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg i regi av Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret, i samarbeid med Sykehjemsetaten i Oslo ligger åpent tilgjenglig på youtube nå. Prof. Rikke Gürgens Gjærum og forsker Lilli Mittner snakker om øyeblikk som betyr noe.
11. november 2021
Live analyse fra feltarbeidet på Seminar Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg i regi av Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret, i samarbeid med Sykehjemsetaten i Oslo.
See hele seminar på Youtube.
Ny artikkel fra laben ble presentert under digitalt nettverksmøte i Nordic Arts & Health Research Network meeting 7th – 8th June 2021.
Du kan lese artikkel her: Mittner, L., Dalby, K., & Gjærum, R. G. (2021). Re-conceptualizing the gap as a potential space of becoming: Exploring aesthetic experiences with people living with dementia. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 3(01–02), 63–74. https://doi.org/10.18261/issn.2535-7913-2021-01-02-06
Utdrag fra en visuell review:
©Aino Sutinen/Nordic Arts & Health Research Network
Sammen med andre forskere ved UiT Norges arktiske universitet jobber hun tverrfaglig sammen med mennesker med demens for å finne helt nye måter vi kan være sammen på.
– Vårt utgangspunkt er at vi tenker at mennesker er skapende, lekende og sosiale vesen. Vi puster, ler, smiler, synger, danser, undrer oss, tenker, føler og elsker. Vi lever fra barns ben av sammen i flokker og vi trenger hverandre. Vi trenger å bli sett og å se livet rundt oss. Ingenting av dette forsvinner selv om man får demens – dette her helt grunnleggende for oss, og hvordan kan vi bruke dette aktivt for å finne nye måter være sammen på? spør Gjærum.
Hun har i over 20 år forsket på drama/teater for personer med kognitive utfordringer og er nå en del av forskningsgruppa Artful Dementia Research Lab, ledet av professor Ann Therese Lotherington ved UiT. Sammen jakter de aktivt på nye og innovative forståelser av demens.
Gjennom å involvere mennesker, både med og uten demens, i eksperimentelle kunstsamlinger, bruker de kunst og kultur for å finne nye måter vi kan møtes og kommunisere på likefot – selv om vi er ulike.
– Det som ofte skjer når en person får en demensdiagnose er at han eller hun dessverre mer eller mindre ekskluderes fra sitt vante hverdagsliv, med plikter og oppgaver, og fra å få, eller skape estetiske impulser på kunstutstillinger, konserter, gudstjenester eller forestillinger. Det er denne ekskluderingen vi ønsker å motvirke gjennom å utvikle nye samværsseanser mellom mennesker med og uten demens, sier Gjærum.
Forskningslabben har derfor akkurat innledet et samværsprosjekt i det offentlige rom, utenfor sykehjemskonteksten, der de gjennom en rekke arrangementer skal utforske hvordan offentlige arenaer kan brukes for å inkludere aktører med demens som aktive medskapere i en kreativ prosess.
– Vi ønsker gjennom samværsprosjektet å utvikle forskningsmetodikk med mennesker med demens i en hverdagssituasjon ute i samfunnet. Det tradisjonelle vitenskapelige laboratoriet er byttet ut, vi er ikke på sykehuset eller på universitet, men ute i ulike kulturinstitusjoner, som kirker, museer, festivaler og biblioteker, forklarer Gjærum.
Derfor inviterte forskerne Rikke Gürgens Gjærum og Lilli Mittner nylig til et kunstarrangement i Trondenes kirke i Harstad, i forbindelse med festivalen Trondenesdagene.
I løpet av dagen ble det gjennomført samlinger med to grupper. Gruppene var satt sammen av forskere, musikere, diakon/prest i kirken, personer med demens, pårørende og frivillige.
Hver gruppe varmet opp med nynning, musikk og billedassosiasjon til gamle arkivfoto fra Trondenes kirke, før de gikk i gang med å lage et improvisert radioteater.
– Vi endte opp med å lage et improvisert «radioteater» om kjærlighet, der vi gjennom å bruke instrumenter, tekstfraser og fri fantasi utforsket oss frem til en liten historie, sier Gjærum.
I en slik sesjon er det viktig å ha stort rom for å improvisere, slik at det blir en reell samhandling.
– Vi prøver å ikke ha en for stram plan når vi gjennomfører slike samlinger, vi ønsker ikke å styre det som skjer for mye og prøver heller å følge strømningene i gruppa og spille på de initiativene som oppstår underveis, sier Gjærum.
Samværssamlingen i Trondenes kirke var den første i det som skal bli en rekke av samlinger, og forskerne fikk undersøkt:
Se video fra seansen i Trondenes kirke:
Et helt grunnleggende prinsipp i forskningen drevet av Artful Dementia Research Lab er at de praktiserer medforskning og forsker med – og ikke på – de involverte gruppene.
– Vi driver mye av vår forskning ute blant folk der de lever og virker. Dette kalles «Community Science» og har som hensikt å involvere samfunnet i kunnskapsproduksjon, men også å gjøre utforskningsprosessen mer transparent, forståelig og allmenn, sier Gjærum.
Forskerne samarbeider derfor tett med mennesker med og uten demens gjennom kunstintervensjoner, kafésamtaler, intervjuer og lyd- og videoopptak.
– Vi ønsker å utvide måten vi kan jobbe sammen med folk som lever med demens. Vi forsøker å løfte frem gode praksiser der personer med demens får mulighet til å uttrykke hva de tenker og føler gjennom mer enn bare ord, sier Gjærum.
Dette gjør de blant annet ved å aktivt bruke foto, video og lyd for å fange og registrere de øyeblikkene som intuitivt oppstår i samværsseansene.
– Vi har valgt denne forskningsformen for å underbygge målet vårt om å se på de kreative mulighetene for nye former for samvær og dermed motvirke den stigma som dessverre for enkelte følger med en demensdiagnose, sier Gjærum.
I tillegg til forske med og på de det gjelder så har forskningsgruppen valgt å legge prinsippet om Open Science til grunn for alt de foretar seg. Alle deler av prosessen og forskningen skal være tilgjengelig og involvere de det gjelder.
Dette kommer ikke av seg selv, ifølge Gjærum.
– Som forskere er vi i grunnen opplært til å anonymisere og holde godt fast på forskningsdataene våre. I dette prosjektet har vi bestemt oss for å snu på det – vi slår alle dører på vidt gap og legger kortene på bordet slik at alle kan se og være med – gjennom hele prosessen.
– Alle data ligger åpent tilgjengelig, slik at andre kan søke og anvende våre data i ettertid, sier Gjærum.
For å få til dette har forskerne blant annet lagt ned store ressurser i å utarbeide gode metoder for samtykke, slik at alle er innforstått med hva som skjer og hvordan det skal brukes i etterkant.
– Vi utvikler ulike former for samtykke slik at vi sikrer oss spesifikt, utvetydig, reelt og informert samtykke i alle faser av prosessen, som også er dokumenterbart. Dette gjør vi selvsagt gjennom tradisjonelt skriftlig og muntlig samtykke, men også gjennom å vise all film og foto til aktørene i ettertid, sier Gjærum.
Forskerne laminerer alle bilder og går tilbake til feltet og bruker tid på hver enkelt aktør i etterkant. Sammen med demenskoordinatoren i kommunen lar de aktørene være med å bestemme hvilke foto og filmsekvenser de får lov å vise andre og bruke.
En av Gjærum sine stipendiater, Karoline Dalby, jobber også med å utdype forståelsen av samtykke, sammen med sin bi-veileder postdoktor Lilli Mittner.
– En av mine stipendiater utvikler nå også begrepet «kreativ samtykke» og skriver sin første artikkel om hvordan estetiske prosesser og tolkning av kroppsspråk er en kontinuerlig samtykkeprosess gitt gjennom aktiv handling, også uten ord, som kunstforskeren må være var for, sier Gjærum.
Mennesker med demens mestrer mye. Nå skal et forskningsprosjekt ved UiT i Harstad finne ut hvordan vi kan stimulere kreativiteten for å skape gode øyeblikk sammen med mennesker som lever med demens. Slik kan Harstad bli en mer demensvennlig by.
Mennesker med diagnosen demens blir ofte undervurdert. Diagnosen kan skape forhold som er tuftet på fordommer og tanken om forskjeller. Vi trenger derfor et fokusskifte der vi ser på hva vi har til felles og hvordan vi kan skape sammen. Forskningsgruppen Artful Dementia Research Lab ved UiT i Harstad ønsker å løfte frem det enkelte menneskets potensial. Alle har evnen til å mestre øyeblikket, lek og det fiktive språket. En slik holdning danner et grunnlag for hvordan vi kan skape nye måter å være sammen. Vi er alle ansvarlige for å tilrettelegge for et mer demensvennlig samfunn.
Det er behov for en ny holdningskunnskap til mennesker som lever med demens. Den nasjonale demensplanen fra 2020 fokuserer på deltakelse og mestring for den enkelte. Autonomi og selvrealisering er viktig å imøtekomme uansett alder og helsetilstand. Vi ser at ulikheter hos mennesker gir ulik tilgang til kulturarenaer. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Med kunstbaserte metoder kan vi skape en “vi-følelse” til tross for ulikheter. Kunnskap om holdninger til den andre er sentralt for å forstå hvilke mekanismer som påvirker samspillet.
Det gjør godt for alle å bli sett og hørt. Mennesker trenger å skape og oppleve for å føle mening i livet. Alle har et kreativt potensial uavhengig diagnose. Det handler ikke om at «vi» fra forskningsgruppen skal underholde «dem». Hensikten med forskningsprosjektet er å skape gode øyeblikk sammen. Vi åpner opp for nye og bedre relasjoner ved hjelp av noen enkle metoder. I kunstbaserte metoder kommer vi litt nærmere hverandre på en annen måte enn før. Disse møtene gir grobunn for holdninger om et felles «vi».
Mennesker med demens mestrer å delta i øyeblikket, men blir stadig konfrontert med sine svakheter. De har også rett til å delta i medskapende kulturfellesskap. Det er vondt å bli identifisert med rollen som “den som ikke mestrer”. Jeg har selv hatt en bestefar med Alzheimer sykdom, og jeg husker hvordan han gradvis ble dårligere. Samtalene bar preg av usikkerhet og frustrasjon. Vi var dermed nødt til å utforske nye former for kommunikasjon, så vi sang og kastet ball til hverandre. Dette var et språk vi sammen mestret.
På sykehjem har jeg sett hvordan jeg kan med min bakgrunn som dramapedagog hjelpe med å skape en bedre hverdag for beboere. Små nyanser utgjør en stor forskjell for om en dag blir god eller dårlig. De er fundamentale i relasjonsbygging mellom mennesker. Vi må anerkjenne hverandre som likeverdige, og dermed våge å være sammen i lekfulle øyeblikk.
Vi trenger mer kunnskap og utvikling av kreative metoder i eldreomsorgen. Derfor setter vi i gang forskningsprosjektet i Artful Dementia Research Lab ved UiT. Hensikten med forskningen er å utvikle nye måter å forstå og leve med demens på. På denne måten ønsker vi å bidra til at Harstad blir en demensvennlig by. Mennesker som lever med demens, skal delta i samfunnet og ha et aktivt liv.
Vi er straks klare til å gå i gang! 12. februar inviterer vi til en skapende workshop på Bergsodden sykehjem. Det blir en dag der beboerne og deres familie, venner og barnebarn kommer sammen for å utforske uttrykk innen drama, dans, musikk og bildekunst. Vi skal sammen skape gyldne øyeblikk på tvers av generasjoner.
Khrono 31. Oktober 2019
Lilli Mittner, Dragana Lukić, Ann Therese Lotherington
La oss slå det fast med en gang: det er ingen som ønsker å få en demenssykdom, men like fullt er det mange som har fått det, mange andre som vil få det og de fleste av oss som må forholde seg til det fordi vi har noen i familien eller i nabolaget som lever med demens. Spørsmålet er derfor: Hvordan kan vi ha et godt liv med demens?
Vi mennesker trenger å være kreative på samme måte som vi trenger å spise og sove. Det er et menneskelig behov å skape og bidra til noe som oppleves som nyttig. Det gir mening for både oss og menneskene rundt oss. Og følelsen av å inngå i meningsfulle fellesskap trenger vi mer enn noen gang i et samfunn der ensomhet og usikkerhet øker.
Mennesker som lever med en demenssykdom forteller hvordan de føler at de mister sitt handlingsrom. Mange ser seg verken selv eller blir sett av andre som aktive deltakere i og bidragsytere til samfunnet. Dette er urovekkende når vi vet at andelen eldre i befolkningen øker. Stadig flere lever med en demenssykdom. Hvordan kan vi tenke oss at alle kan være aktive deltakere?
Det gjelder å finne nye måter å være sammen på og vi ser at kreative aktiviteter kan være en vei å gå her. Koblingen mellom kunst og demens har fått betydelig oppmerksomhet så vel i helsesektoren og kunstfeltet. Om det så er musikk, billedkunst, drama eller litteratur: kunstaktiviteter åpner opp for deltakelse uavhengig av hva slags helse folk har. “Det er ikke viktig hvem vi var, men hvem vi kan bli.” sier Martha Nussbaum. Det er i kunsten at vi kan tøye grensen av hvem vi er og hvordan vi blir sett på.
I Artful Dementia Research Lab ved UiT Norges arktiske universitet utforsker vi nye perspektiver på og forståelser av aldring og demens. Vi inviterer forskere, helsepersonell, mennesker som lever med en demenssykdom, deres familie og venner, og kunstnere til kreative samlinger der alle bidrar til samskapende øyeblikk.
Samlingene gir oss innsikt i hva det kan bety å leve med en demenssykdom, og hva som må til for å kunne samhandle på like vilkår til tross for forskjellighetene mellom oss. I forskningslaben utvikler vi nye måter å tenke samvær, felleskap og kreativitet på. Gjennom kunstneriske aktiviteter utforsker vi det vi kaller for mulighetsrommet. Når vi går inn i dette rommet er vi ikke forsker, terapeut, sykehjemsbeboer, familiemedlem eller kunstner, men samskapere som eksperimenterer i felleskap og utforsker hva vi kan få til i lag.
Siden alderdom er en helt naturlig fase i livet som de fleste av oss når, trenger vi nye ideer av hvordan et godt liv kan leves i alderdommen. Samfunnet trenger perspektiver som kan bidra til å pløye ny mark og skape grobunn for den kreativiteten vi alle har behov for i livet. Her kan alle bidra og vi i Artful Dementia Research Lab ved UiT inviterer deg som vil være med å utforske og eksperimentere.
Ringen romma håp om ei anna framtid
Håp om ein anna ramme
Latter som lim
handtrykk som puls
Bindeledda mellom oss
vakle til tider
Men i augo dine
kjende eg ein kjelde
til framdrift
Bak dei elles så lukka gardinene
fann eg deg.