Arkeologisk feltkurs ved Lullesletta i Storfjord 2023

Dag 9: I dag er den siste fulle dagen i felt og siste mulighet for å få gravd det vi ønsker å grave, så i dag har vi fortsatt på arbeidet med å åpne opp brakketuften og renset de delene som allerede er åpnet. Vi har også åpnet og gravd en skytestilling, en uferdig skytestilling og en mulig latrine i nærheten av brakketuften.

Utenom har vi gjort det vanlige, som å sette opp (en litt skadeskutt) totalstasjon, gjort beskrivelser av strukturer, samlet inn funn og tatt bilder til fotogrammetri. Martine og Aron fikk i oppgave å utføre MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) i brakketuften.

Senere på dagen viste Johan og Stein hvordan er gjør en beskrivelse av jordlag og måler fargene på jorden, i tillegg til å understreke viktigheten av en korrekt jordlagsbeskrivelse. På slutten av dagen gikk Stian og Maren med metalldetektor i områder rundt brakketuften og åpnet små hull for å finne ekstra funn.

Det kom frem noe hermetikk, mye søppel og en mulig hjemmelaget fiskesluk/spinner. Moralen og energien i gruppen var litt lav i dag, men folk var flinke og kom seg gjennom en lummer og myggfylt dag. Dette var vår siste dag med graving, i morgen er det bare rydding og lukking av groper vi har åpnet.

Hilsen Maren og Stian

Hei hei, dette blir desverre det siste innlegget for denne gang noe som er både gledelig og trist. Idag så fikk vi ha senere frokost enn vanlig, og måtte pakke sammen før vi dro ut på feltet for en siste gang.

Når vi ankom feltet så var dagens oppdrag å rydde opp prøverutene, gjemme spor av arbeidet vårt og ta et siste oversiktsbilde høyt oppe fra luften over brakketuften. Heldigvis for oss ville kommunen at de store tuftene skulle stå åpne så vi slapp heldgivis unna veldig mye arbeid.

Rutene ble fylt igjen med de store mengdene med stein, jordmasser og torv som vi hadde fått spart opp gjennom utgravningene. Målet var at folk som kanskje besøker ikke skulle tråkke ned i noe å skade seg.

Annet vi måtte rydde opp var utstyrsdeponiet vårt og markører for jordprøver å funn. Folket var både motiverte til å komme seg hjem men samtidig litt triste for å måtte forlate feltet.

Feltkurset har vært en glimrende arena for læren av utgravning. Vi har vært heldig med gode kursledere, gode medstudenter og godt vær. Feltkurset har gitt oss en større forståelse rundt arkeologi, men også gitt oss masse gode minner.

Takk for oss!

Skrevet av Adrian og Aron Solgaard

Som vanlig sto alle klar i felt omtrent kvart på ni. Og det til tross for en for mange urolig natt grunnet store mengder med regn som falt i løpet av hviletimene. Men uansett, nå hadde skyene trukket seg tilbake og det føltes som om vi befant oss i en klam, tropisk regnskog. Takket litt vind og elektriske myggfjernere klarte vi imidlertid også å jobbe under disse forholdene.

Når det gjelder selve arbeidet, så foregikk det i dag på to forskjellige deler av utgravingslokaliteten. En del av gjengen fortsatte på den runde finèrtufta, mens en større gruppe forflyttet seg til den øvre brakketufta for å fortsette med avtorvinga der oppe.

Arbeid i finèrtelt–tufta:

Etter gruppeoppdelinga var det 4 stykk igjen på den første tufta, finèrtufta, for å fullføre renskingen og den siste dokumenteringen med fotogrammetri. Til siste innspurten før fotogrammetrien ble det hentet to ekstra personer fra den øvre tufta slik at det ville bli renest mulig. For beste resultat stilte vi oss opp i ei linje og kostet oss systematisk side ved side over strukturen. Slik fjernet vi alle merker etter arbeid og fotavtrykk. Så satte vi ned referansepunkt-markørene for fotogrammetrien og tok deretter bilder med et kamera som var montert på et høyt stativ. Til sist målte vi inn punktene med totalstasjonen. Da dette arbeidet var gjort ble alle utenom to sendt opp til brakketuften for å bistå i arbeidet der. De to gjenværende ble bedt om å utføre systematiske MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) i finèrtuften. Dette ble gjort ved at tuften ble delt opp i rutenett med ruter av 1 m2 størrelse. I hver av disse rutene ble det så tatt 4 målinger med en mer nøyaktig såkalt K-sensor, som genererer et lite 3cm stor magnetfelt. Målingens formål var å prøve å få oversikt over hvilken aktivitet som foregikk i tuften, spesielt ildaktivitet som bålbrenning eller matlaging. I tillegg til dette tok enda to andre personer også jordprøver (en toppet graveskje med jord) fra de samme rutene. Disse vil senere benyttes til jordkjemiske analyser som måling av fosfatverdier til påvising av biologisk avfall. For at prøvene skulle bli brukbare, ble de selvfølgelig også målt inn med totalstasjonen.

Med dette var alt arbeid ved finèrtuften fullført og det gjenstår bare oppryddningsarbeid her. Derfor flyttedes alt personell til den øvre brakketuften.

Arbeid i den øvre tufta:

Siden den øvre tufta som nevnt hadde gitt lovende funn i går, var det rimelig at en større del av gruppa ble satt til arbeid der. Første oppgava var å fortsette med avtorvinga slik at cirka en fjerdedel av brakka til slutt var avdekket. Mens noen gjorde dette, begynte andre allerede med finrensing av det nyåpnete område. Der dukket det opp mange interessante funn. I det nordlige hjørnet var det en avfallsdeponeringsplass, der det blant annet lå en skokremboks, en annen liten kremboks, en nøkkel, noe hermetikk, samt slagg og pimpstein. Sistnevnte må ha vært fraktet dit, fordi lokaliteten er over den marine grensa. Konteksten til pimpsteinen er derfor usikker, spesielt fordi det er ukjent om de soldatene som var stasjonert der brukte denne steinarten til noe.

I den sørlige enden av brakketufta ble det i tillegg åpnet en 1x2m sjakt. Også den inneholdt spennende funn, som for eksempel et antatt hestelårbein (vårt første beinmateriale!). Dessuten lå det en sigarettforpakning i sjakten. På de så vidt lesbare papirrestene kunne man skimte merkenavnet “Juno”, et populært merke i krigsperioden.

Alle funnene fra brakka ble såklart registrert med totalstasjon. For å effektifisere arbeidet gjorde vi det fortløpende, dvs. direkte etter oppdagelse. Det var virkelig bra at 2003-modellen av maskinen fremdeles fungerte, selv om den mot slutten av dagen hadde noen mindre tekniske problemer.

Første tolkninger etter ei uke med graving:

Finèrtufta inneholdt mot forventning av utgravingslederne ganske få funn. Antageligvis har den derfor ikke vært bebodd i veldig lang tid, slik at det ikke kunne samle seg mye materiale der. Mangelen på en dyp mødding (søppelgrop) støtter dette. Grundig opprydningsarbeid utført av soldatene og senere norske ryddegrupper kan dessuten ha virket forsterkende på funnfattigheten. Men bortsett fra det tilsier de funne konstruksjonsdeler som bolter og spiker, og tuftas struktur, at det med høy sannsynlighet dreier seg om nettopp et finèrtelt, altså et fort-bygd, rundt telt av tynne treplater av kryssfinèr.

Angående den øvre tufta er det interessant å nevne at den ikke var murt. Vollene besto derimot av torv, jord og stein, lik som i finèrtufta. Utenom det er det ikke mange likheter, siden brakketufta er rektangulær og har en størrelse av ca. 9x16m. Den har to innganger på vestveggen. Disse er tydelig synlig i vollen. Mer spesielt er at hele den sørlige vollen mangler. Målet med de neste dagenes arbeid blir å finne ut når og hvordan den vollen eventuelt kan ha blitt fjernet. Videre håper vi å oppdage flere ting som kan indikere hva brakka ble brukt til. Den ligger nemlig slik i terrenget at den er veldig eksponert for fientlige angrep. Derfor er det usannsynlig at soldatene oppholdt seg her i lengre perioder. Funnmengden og dens art gjør det på nåværende tidspunkt mulig å tenke seg at det kan ha vært en fangebolig. Men “time vil show”.

Hei igjen!

Nå har alle kommet tilbake på feltstasjonen etter helgen. Det er mandag, og starten på den siste uken i feltkurset. Energien merkes å ha gått opp over helgen, selvom det var noe vanskelig å våkne i 8-tiden igjen. Kl 0830 dro vi til feltet. Dagens mål var å fjerne så mange trestubber i finèrteltet som mulig. I tillegg å begynne å klargjøre den nye tuften ovenfor finèrteltet til utgraving, og begynne å grave i en ny avfallsgrop.

I dag tok vi i bruk en eldre versjon av totalstasjon, noe som feltlederne sier er 2003-modell, til å måles ved den nye tuften. Selv om den var mye eldre, funket den veldig bra. Særlig bra var det at den ikke snakket hvert sekund som den nyere. I dag var det Thea og Kurt Magne sin tur å styre med totalstasjonen(e). De begynte med å måle finertufta, så gikk de opp ved den nye tufta og avsluttet med å måle MS ved feltområdet. 

Ved finèrteltet gravde noen opp røtter for å fjerne trestubbene, mens andre fortsatte å grave til steril jord rundt vollene og i grøften. Noen interessante funn var to bolter, hengsel og noe som minnet om en skrutrekker.

Etter å ha gravet ferdig avfallsgropen fra fredagen, begynte vi på en mulig ny avfallsgrop. Før de begynte å grave måtte gropen dokumenteres. Dette gjorde de ved hjelp av fotogrametri og beskrivelse og måling av gropen. Da dette var gjort gikk Tora over med en metalldetektor for å redegjøre for hvor man kunne finne funn, og hvor det var lurt å begynne å grave. De gravde opp hele avfallsgropa. Funnene her bestod av spiker, plastemballasje, en trefigur fra nyere tid, ulike metallgjenstander og en knapp. Funnene som gav mer interesse blant gruppa var en lommekniv som trolig er fra andre verdenskrig og en tysk flaske. Etter å bli gravd ferdig, sluttet gropen av dagen med å bli målt inn fotogrametri av den ferdig utgravde gropen.

Siden finèrteltet ikke gav like mye funn som feltlederenes forventninger, gjorde vi klart en ny tuft til utgraving. Før utgravingen var hypotesen at denne tufta har vært en brakke fra andre verdenskrig. Arbeidet her begynte med å dokumentere område. Da det var gjort, ble tufta målt med totalstasjon, mens andre gikk over med metalldetektor. Prøverutene ble plassert på nordsiden, en ved en av de to inngangene, og en ved vollen på den andre siden av tuften. Siden det ikke var lenge igjen av dagen, ble disse dessverre ikke gravd ferdig, men ruten ved inngangen gav noen interessante funn som en hestesko, tobakkpose og selvfølgelig en del spikere. Funnet av hesteskoen, i tillegg til at vollen i tuften er laget av jord og stein, kan gi en ny hypotese at tuften ikke var en brakke, men en stall eller til husdyrhold. Likevel er det ikke sikkert hva det er enda.

På feltstasjonen endte vi dagen med å rense de forrige funnene ved feltkurset på laboratoriet.

Skrevet av Aron Solgaard og Martine Elise Jensen

Dagen startet med en ekstra god frokost, noe som uten tvil ga gjengen motivasjon for siste innspurt før helgen. Kl 08.30 var vi klar og kjørte til utgravningnsfeltet. Dagen skulle vise seg å bli noe ekstra spennende på grunn av gjestene som ankom før lunsj.

Arbeidet gikk stort sett i det samme som resten av uken. Martine og Tora jobbet med finpuss av inngangspartiet av tuften. Thea og Kurt jobbet med gulvflaten, Josefine og Louise ble satt i arbeid på utsiden/vollen av tuften. Det ble fjernet større løse steiner og mye kosting ble gjort. Finn og Jan Magne fikk opplæring i å bruke totalstasjon, der de stort sett målte inn funn som ble gjort underveis.

Litt lengre opp i terrenget, vest for tuften ble det startet med avskoging både i og rundt det som trolig har vært en brakke. Denne oppgaven gikk til Aron og Håkon. Først hugde de ned flere trær og ryddet lett rundt området. Deretter var det fotografering til fotogrammetri for å kunne lage en 3D modell av strukturen før vi åpner området.

Maren og Stian åpnet opp en avfallsgrop nærme veien/parkeringsplassen. Der var det litt søppel fra nyere tid, et batteri som trolig er fra krigen og ellers tysk hermetikk. Gropen var ikke særlig dyp og avfallet lå relativt lett tilgjengelig.

Høydepunktet for de fleste var nok da gjestene ankom før lunsj, de var nemlig fra Forsvaret. Grunnen til dette var funnet på onsdagen der Josefine og Thea fant en granat, noe som skapte litt liv og røre i feltet. Funnet ble gjort med metalldetektor nært et furutre. Et stykke ned i rutestikket, blant rota til treet. Trolig er granaten havnet der med et uhell, dette basert på hvor den ble funnet og det var den eneste av sitt slag på stedet. De rette instansene ble umiddelbart kontaktet og området ble avgrenset. Forsvarets ankomst på fredagen satte en pause for feltarbeidet da de fleste ville vite hvordan situasjonen skulle håndteres. Med store smil om munnen og engasjerte fjes fikk vi se på når granaten skulle sprenges. Her brukte de 100g av eget sprengstoff som de la sammen med granaten i en dyp kulp i en elv et lite stykke unna utgravningsfeltet. Vi ventet i spenning og vi ble langt fra skuffet av resultatet. Vi takket mennene fra forsvaret for rask og godt håndtering av situasjon før de dro sin vei. 

Dagen avsluttet rundt Kl14.30, da var det bare å kjøre til feltstasjonen for å skifte og pakke lett for de som skulle tilbake til Tromsø. 

Hilsen Tora og Håkon

Starten av dagen

Vi startet dagen som vanlig med å møtes opp kl 0830 der vi fikk litt orientering fra Johan og Stein om god fremdrift i utgravinga og om situasjonen omkring gårdagens funn av en granat. Den ble funnet litt unna lokaliteten oppe på Lullesletta, men var ikke så farlig. Det ble gjort skryt for god arbeidsinnsats, men det er gjort færre funn enn vi hadde håpet på.

Finertruften

Vi startet dagen som vanlig med å møtes opp kl 0830 der vi fikk litt orientering fra Johan og Stein om god fremdrift i utgravinga og om situasjonen omkring gårdagens funn av en granat. Den ble funnet litt unna lokaliteten oppe på Lullesletta, men var ikke så farlig. Det ble gjort skryt for god arbeidsinnsats, men det er gjort færre funn enn vi hadde håpet på.

Trappa opp fra finertuften

Tora jobbet nesten hele dagen videre med trappa opp fra brakketuften. Avdekking ned til strukturen, beskrivelser av trappen og fotogrammetri. Fotogrammetrien er for å lage en 3D-modell med bruk av fotografering med 80 % overlapp, og utplassering av referansepunkter for innmåling med totalstasjon.

Totalstasjon måling

Louise og Josefine fikk arbeidet med å måle inn alle de ulike strukturene og de arkeologiske funne. Johan ga en kort innføring i bruk av totalstasjon og GNSS (Global Navigation Satellite Systems). Totalstasjonen brukes til å kartlegge utgravningsområdet med hjelp av x, y og z-koordinater.

Hull etter stolper for piggtrådgjerde

Finn, Kurt og Jens-Magne jobbet hele dagen med 3 stolpehull etter et mulig piggtrådgjerde. Utgravde hull ble delt i to for å skille ut jordlagene. Det vil si å skille ut stolpenes plassering i hullet fra jorden. Hullene hadde en avstand på 3 meter mellom seg og stolpedybde på gjennomsnittlig 30 cm. I disse hullene manglet utvaskingslaget som kan ha blitt fjernet i forbindelse med stolpenedsettingen (dvs. Jordlaget har blitt forstyrret. I hullet kunne man tydelig se overflatejord fylt med i hullene hvor stolpene hadde stått. Ved bruk av på sprayet vann fikk man lett fram stratigrafien i stolpehullene.

Rutegraving i dekningsrom

Håkon, Aron og Adrian benyttet dagen på to groper innenfor et kollapset dekningsrom. Her har den opprinnelige krigsarkeologien blitt forstyrret av søppelgroper fra opprydningsprosessen. I hovedsak inneholdt gropene matemballasje med antatt datering fra 1970-tallet. Den innerste gropen ble det gjort funn av 3 ukjente metal bokser. Boksene var i ulik grad nedbrudt, fra rustene rester til full form med intakt lokk. Ellers nevneverdige funn var en finsk tyggispakke og flere hundre store steiner.

Maren og Stian – utgraving av grop fylt med piggtråd

Det var tidlig spekulert at det var et mulig stolpehull, denne teorien ble raskt avkreftet av gropen da det kun var rester etter piggtråd. Det kan påvise hypotesen om at det er en dumpe grop da det ikke var gjort ytterlige funn.

Vaffelpause

Rett etter lunsj overasket Tula og Elisabeth oss med vafler og tilbehør, dette var veldig hyggelig.

Feltstasjonen

På slutten av dagen hadde Johan en forelesning der han gjennomgikk fotogrammetri, da 3D fotografi av en utgravning. Dette var for å vise oss hvordan vi kan skape en modell fra en kombinasjon av totalstasjon målinger og fotografier. Resultatet er en komplett 3D modell ned i centimeter nøyaktighet. Teknikken er svært nyttig for å kunne gjøre målinger og å lage plantegninger av arkeologiske lokaliteter.

Vi startet kl 09.00 om morgenen, og tok opp arbeidet der vi avsluttet i går med fjerning av piggtråd og tok fatt på videre overflaterensking av den store brakketufta. Det ble gravd ned til den originale gulvflata. I forbindelse med dette arbeidet ble det utover dagen oppdaget spikere som antagelig stammer fra piggtrådgjerdet; flere metallkramper, samt noen mindre vindusglasskår.

I tillegg til det jobbet to personer videre med framgraving av trappa. I løpet av dagen kom den stadig bedre til syne, selv om den var uten steinlegging, dvs. bare gravd og utformet med spade. En tredje gruppe fortsatte med den utvidete prøveruten og fikk registrert og kartlagt funnene med totalstasjonen. Det dreide seg hovedsakelig om glasskår og metallremser. Disse ble samlet i funnposer med klar markering av innholdet. Til tross for funnmengden var stratigrafien ikke dypt og etter fjerning av glasset nådde vi ganske snart sterilt grunn. Altså ingen så stor søppelgrop som håpet.

Videre ble to nye studenter opplært i bruken av totalstasjonen. Etter opplæringa satte de i gang med innmåling av nye strukturer på området, blant annet flere prøveruter, stolpehull, groper og fremrenskete enkeltfunn. Dessuten utførte disse to MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) for kartlegging av ytterlige mulige strukturer/aktivitetsområder. Arealet de målte hadde blitt markert med flere lange målebånd i forkant. I dette området ble det så gjort systematiske målinger for hver 2 meter.

Den ovenfornevnte metoden (M-S) hadde vi blitt introdusert til kvelden før under en kortere forelesning etter middagen. Måling av magnetisk susceptibilitet går ut på å finne ut hvor magnetisk et avgrenset jordareale blir når det utsettes for et eksternt magnetfelt. Dette er en nyttig metode for arkeologien siden mange bergarter i jordsmonnet endrer magnetiseringsevnen gjennom oppvarming. Derfor kan målinga av store områder og etterfølgende kartlegging av resultatverdiene brukes til å påvise aktivitetsområder, som for eksempel brenning av bål.

I samme forelesning fortalte en av prosjektlederne også om Sværholt, en interessant tysk stilling fra andre-verdenskrig her i Nord-Norge. I tillegg fikk vi vist potensialet av jordkjemiske analyser for 2.VK-lokaliteter ved en gjennomgang av utgravingsrapporten av Kalvik fangeleir. Særlig interessant er eksempelvis høye fosfatverdier fordi disse oppstår på steder på grunn av forekomsten av organiske stoffer. Dermed kan de indikere steder som toalettet.

Om ettermiddagen ble det åpnet en antatt søppelgrop, som viste seg å være fra nyere tid. Innholdet var nemlig to vaffelmiksposer og mer lignende matlagingsavfall. Et annet åpnet sted, der metalldetektoren også hadde gitt utslag, inneholdt derimot tidsriktige funn. Der lå det tynne metallplater fra antageligvis engangsforpakninger, to stykker hermetikk og litt glass. Det meste av glass som vi har funnet så langt antyder høyt forbruk av alkoholiske drikkevarer. I enda en prøverute fantes det en sammentrykt hermetikkboks, men ellers dessverre ikke så mye som metalldetektorutslaget indikerte.

Mot slutten av arbeidsdagen ryddet vi som vanlig bort alt utstyr. De verdifulle sakene drasset vi med oss tilbake til bilene. Deretter var det bare om å komme seg hjem til en velfortjent og velsmakende middag. Trygt inne i huset var det heller ingen problem at det regnet litt. Heldig som vi til nå har vært, begynte dråpene nemlig først å komme under oppryddinga.

I morgen venter en spennende dag der vi vil fortsette med brakketufta og helt sikkert manga andre interessante områder.

Hei hei!

I dag var første hele arbeidsdagen i feltet, og vi startet opp arbeidet halv ni. Vi begynte med en opprydding og videre avtorving i lokaliteten fra gårdagens arbeid. Vi fjernet røtter og torvrester som var igjen etter gårsdagen og ryddet mellom piggtrådene, mens to studenter ble opplært i hvordan man bruker en totalstasjon som lager referansepunkter til modellen som blir laget av lokaliteten. Totalstasjonen er svært viktig når det kommer til referanser til rom i feltet, og målet videre er at alle studentene vil ha opplæring i bruken av totalstasjonen. Det tekniske i bruken av totalstasjonen er noe vi vil komme tilbake til senere i bloggen.

Rundt kl ti ble tre studenter lært hvordan man bruker en metalldetektor på utgravning for å finne gode områder for å sette opp prøveruter. Utgravningen av disse prøverutene begynte etter hvert som disse ble satt opp. Disse prøverutene var originalt 1x1m men en av disse ble senere utvidet pga store mengder funn.

Grunnen til at vi bruker metalldetektoren til å finne fram til gode prøveruter er av strategiske årsaker: vi prøver der vi vet at det er noe, utenfor selve boligtuften vi utgraver. Slik “sampling” vil kalles strategisk, der et annet alternativ ville være en “systematisk” metode for sampling. I den systematiske metoden vil det gjøres utgravninger basert på et rutenett, med jevne mellomrom, og over et større område: altså et system.

I disse prøverutene er det gjort mange betydelige funn hvor en av disse innehold rester av brente dyrebein og en dørhengsel. I tre av fire prøveruter var det gjort funn av knust glass, mye av dette stammer trolig fra alkoholflasker.

Etter lunsj startet arbeidet med å fjerne piggtråden fra hovedlokaliteten. Prosjektet kom godt i gang, men ble ikke ferdiggjort i dag, derfor videreføres dette i morgen. En av grunnene til at vi ikke ble ferdige er at fjerning av piggtråden er svært tungt arbeid, og krever at en har på seg stikk- og skjære-sikre hansker. I tillegg er piggtråden i noen områder holdt nede av tung stein, noe som trolig var gjort etter krigen, i en form for “opprydding” av området. Det er også områder der trerøtter har grodd seg fast i piggtråden, som leder til at den sitter godt fast. Det måtte til med store klippetenger for å kappe piggtråden i biter, for så å kunne lettere fraktes vekk fra tuften.

I dag ble også to av prøverutene ferdig undersøkt, og funnene ble registrert og samlet inn, mens arbeidet på de gjenværende rutene fortsetter i morgen.

I den siste timen av arbeidsdagen begynte utgravningen av det som ser ut til å være en trapp, mulig dannet av en tidligere tursti. Siden undersøkelsen av trappen startet mot slutten av arbeidsdagen vill utgravningen fortsette i morgen.

Etter en lang, slitsom, men artig arbeidsdag dro vi tilbake til feltstasjonen hvor vi ble servert god mat av verdens beste husmødre (personalet), og vi hadde en trivelig presentasjon på kveldstid, der både Johan og Stein snakket om sine egne arkeologiske erfaringer som omhandler krigen.

Hilsen Josefine, Louise og Thea

God kveld fra felt!

I dag var det oppmøte kl 09.15 v/ Breiviklia, og avreise deretter. Vi kjørte i ca 1,5 time for å komme frem til feltstasjonen. I år er  det 13 stk av oss + 2 forelesere som skal drive med opplæring og utgravning i 2 uker.  Vi fikk en kjempegod blomkål og brokkolisuppe-lunsj fra de ansatte på feltstasjonen. Deretter skiftet vi og gjorde oss klare for å reise ut Lullesletta i Storfjord kommune der årets feltkurs skal avholdes. 

Årets feltkurs tar plass på en lokalitet fra andre verdenskrig, og det er mulig at at det er et finértelt, bygget av tyskerne. Dette er spesielt støttet opp under siden det er en forseggjort dreneringsgrøft rundt. Disse finérteltene ble brukt til forlegning av personell.

I gang med graving.

Når vi kom til felt fikk en omvisning i området og begynte å sette opp utstyret, så var det bare å sette i gang å grave. Vi begynte med å fjerne torvlaget over hovedlokaliteten vi skal grave ut, med spader, helt til vi kom til utvaskningslaget. Noen steder var torven veldig tørr, så det måtte vi bruke (hanskekledde) hender for å dra torven bort og skrape vekk restene med en graveskje. Nesten hele lokaliteten er dekket av store klynger med piggtråd, derfor gikk arbeidet noe sakte. Det var likevel veldig spennende å se hva som ligger under torven og piggene.

Mye piggtråd som må løftes mens en fjerner torv.

Det er mange kontekster å se på lokaliteten ut i fra, slik som stein, søppel og piggtrådgjerde. Disse forteller oss hvordan dette stedet har blitt brukt under og rett etter den tiden det ble bygget, men også i ettertid, med tanke på søppeltømming og dumping av piggtrådgjerder. 

Av andre funn som ble gjort i dag var det en knust whiskyflaske og en knust spritflaske som en kan gjette er rester fra tyskerene siden de lå under torven og piggtråden. Vi fant også del hermetikkbokser som antas å være søppel som ble dumpet der på 70/80-tallet, når en ser på etikettene. 

Knust flaske under torven.

Gammel snurring-hermetikk.

Mens studentene gravde vekk torvlaget og forsøkte å ikke skjære seg på all piggtråden (med varierende grader av suksess), satte Johan opp de mer tekniske delene av utgravningsutstyret og vi er spent på å lære hvordan man bruker det i løpet av feltkurset.

 Piggtråd-jungel.

Vi ble nesten ferdige med å avtorve lokaliteten før vi pakket sammen kl 16.00 og dro tilbake til feltstasjonen. Der fikk vi kjempegode fiskekaker til middag av personalet. Etter middag dro nesten alle til Kilpisjärvi for å handle «proviant». 

Slik så det ut når vi dro for dagen,

Det siste arbeidet vi gjorde i dag var en kort opplæring i blogging, slik at disse innleggene kan bli publisert;) 

Hilsen Stian og Maren

Da er feltet vårt nok en gang dekket med jord og torv, og vi har reist hjem fra Skibotn. Her er en kort oppsummering av feltkurset vårt!

Vi ankom feltet den 13. juni og dro den 24. I løpet av disse to ukene har vi gjort mye: avtorving, laging av rutenett, tatt bilder til fotogrammetri, gravd, registert og beskrevet funn og strukturer og mye annet.

Dag 10:

På den siste dagen av utgraving, startet vi med å legge jorden tilbake. Mens de fleste holdt på med dette var det et par som gravde ferdig på en struktur som ble oppdaget i det lille feltet dagen i forveien. Dette ble gjort i sammenheng med dokumentasjon i form av fotogrammetri av strukturen. Denne steinstrukturen gikk videre inn i jorda utenfor utgravningsfeltet, og må derfor graves videre på en gang i framtiden, om enn. Det ble lagt plast over den før feltet ble fylt igjen, slik som med en annen struktur i den sørlige del av hovedfeltet. Deretter ble også dette fylt med jord. Når all jorden var på plass, var det på tide og legge på plass torven og dermed avslutte feltarbeidet. 

Sammendrag

Etter ankomst gikk vi straks i gang med å fjerne torvet og de aller øverste lagene for å få oversikt over feltene. Når avtorvingen var ferdig kunne vi begynne med andre oppgaver slik som konstruering av rutenett og dokumentering av feltet i form av bilder – å ta bilder for fotogrammetri var noe vi gjorde igjennom hele feltkurset for å kunne dokumentere feltets ulike lag. Etter dette begynte en syklus av graving, registrering og fotogrammetri-arbeid. På de delene av feltet hvor det ikke var strukturer gravde vi ned til steril grunn for å registrere og samle inn funn. Når det kom til strukturene måtte vi definere vollene til tuften ved å tydeliggjøre disse, samt undersøke steinhellene som dukket opp under utgravning av avfallshaugen. Disse måtte også dokumenteres, og nærmere slutten ble det skjært profil i både en avfallsgrop rett ved haugen og gjennom gammetuften slik at vi kunne ta jordprøver og dokumentere stratigrafien. Etter utgravningen fylte vi igjen feltet og satte torven tilbake. Det var både glede i en jobb vel gjort, men også litt bittert å dra hjem igjen etter to veldig artige og lærerike uker.

Funn

I løpet av disse to ukene ble det funnet store mengder funn, alt fra plast og takpapp til bein og krittpiper. Totalt ble det registret over 1800 enkeltfunn. Det ble flest funn av bein, derav fiskebein, og eventuelt reinsdyr og gris. Blant krittpipene ble det funnet flest biter av stilker, men også funn av pipehodene, med en hel og flere nesten hele. Noen av krittpipe funnene var også markert med «makers mark» godt bevart. I de øverste lagene og i avfallsgropene fant vi også store mengder metall slik som spikere og piggtråd, en spade og en hakke. Vi fant også en god del glass – mest fra nyere tid, men også noe eldre. Flint ble det også gjort en del funn av. Men, det var også noen litt unike funn slik som en blå perle og en antatt mesolittisk steinspiss.

Resultater

Undersøkelsene kan tyde på at haugen har vært omrotet i moderne tid slik at de stratigrafiske lagene har blitt blandede og uoversiktlige. For eksempel moderne piggtråd og glass ble funnet under jordlag med krittpiper, så man kan anta at det har skjedd en flytting av masser i området under den tyske okkupasjonen – eller i forbindelse med andre aktiviteter, slik som for eksempel konstruksjonsarbeid. Innslag av relativt moderne takpapp samt funn av en jernhakke forholdsvis langt ned i jordlaget antyder at moderne aktiviteter har forekommet i feltet. Store knekte steinheller i den sørlige enden av feltet kan tyde på aktivitet fra et stort kjøretøy. 

Øvrige deler av feltet hadde også avfallsgroper med store innslag av piggtråd og annet moderne materiale, som har forstyrret kulturminneområdet. Mengden bein, aske og kull kompliserte utgravningen med at det ble registrert eksepsjonelt mange funn. Vi fant også – som forventet – krittpiper og andre gjenstander av eldre karakter, som påviser aktiviteter fra 1600-tallet. Dette gjorde at strukturer og funn i feltet hadde litt uklar kontekst til tider, men gammetuften så ikke ut til å ha blitt forstyrret i like stor grad som resten av området. Vi venter i spenning på dateringer av kullprøver fra ildstedet i denne tuften.

– Fride, Einar og Tolene