Arkeologisk feltkurs på Slottet

Da er fredagen her!

Vi startet dagen med ett overraskelsesbesøk fra Heggen VGS, med hele 60 elever! Johan gav dem en introduksjon til området og hva vi jobber med, mens resten av oss fortsatte med arbeidet fra i går, som hovedsakelig bestod av rensing av muren.

Mye av dagens arbeid begikk seg på å forbrede oss til neste ukes arbeid. Neste uke skal tempoet opp! Det ble gjort metalldetektorsøk over hele slottet, for å hjelpe oss bestemme hvor vi bør grave eller undersøke nærmere. Underveis ble det funnet ett par artige ting, alt fra batterier og rustne spikre til knapper og smykker!

Nå som vi snakker om å grave; vi fikk åpnet en ny prøverute i dag! Slottet har to steinrøyser vi ønsker å undersøke videre, så vi tok både fotogrammetri av og åpnet en prøverute i ene røysen. Vi ønsker eventuellt å finne ut om røysene kan være gravrøyser.

En annen type prøve som det ble gjort mye av i dag var jordprøver! Gjennom å stikke ett jordborr i bakken kan vi isolere ett jordlag fra en spesifikk flekk, som deretter kan sendes inn til jordkjemisk analyse.

Det er viktig å ta prøver på en god måte, så vi kan få en best mulig forståelse av området. Det ble derfor satt opp en grid på dag 1, med punkter på ca 2.5m avstand. Ved å systematisk ta prøvene fra disse punktene, får vi ett jevnt prøvegrunnlag over hele flaten.

Vi har såklart fortsatt arbeidet på muren, med rensking og avdekking av nye (gamle) steiner. Vi har også kommet lengre i å grave ut sjakta vi begynnte på i går, og tok i dag fotogrammetri av den. Det virker som om vi graver inn på såkallte «påfyllte masser», som kan gi oss ett bilde av hvordan muren ble bygget.

Vi ønsker eventuellt å lage en høyoppløsningsmodell av muren. For nå spres vi till alle retninger for helgen, og møter så opp igjen klare for neste uke!

God helg, vi sees igjen på mandag!

– Ingrid og Kristel

Gode nyheter! Været var mer arkeologvennlig i dag! Delvis overskyet, delvis sol, delvis duskregn og litt vind – sånn typisk nordnorsk sommer. Med lette sinn og vind i håret gikk vi i gang med dagens arbeid!

Husker du totalstasjonen fra dag 2? Den fikk vi bruk for igjen i dag. Vi har målt alle kanter, vinkler, buer og former som ser mistenkelige og menneskeskapte ut. Blant annet, har vi målt inn den store fordypningen på toppen av slottet, som vi definitivt kommer til å se nærmere på.

For å hjelpe oss med det, tok vi en runde fotogrammetri over denne forsenkningen. Fotogrammetri består av å ta en masse bilder for å grundig dokumentere landskap, arkitektur eller gjenstander, og videre også lage digitale modeller, som denne:

Det har lenge gått rykter om en gammel brønn på slottet, som vi nå prøver å finne spor av. Ett mulig clue kan være en ring av steiner funnet i nordenden av fordypningen, som vi i dag jobbet med å grave litt frem.

Masterstudentene har virkelig stått på med å avdekke og renske muren for torv, mose og sand. Nå er muren veldig godt synlig, og man kan se steder der muren har rast ut! Ingen gjenstandsfunn fra muren i dag, men vi fant ca. 10 000 feite meitemark.

Dagens besøk bestod av en svært ivrig journalist fra avisen «iHarstad», som tok bilder og spurte oss om prosjektet. Følg med på iHarstad, så kanskje du finner en artikkel om oss!

Mot slutten av dagen begynte vi å grave ut ei sjakt ved kanten av muren. Vi har sjekket med metalldetektor og har så langt kun funnet vanskelige røtter og moderne søppel i overflaten (ikke kast søppel i naturen, om ett par år kan det bli gravd opp igjen av en skuffet arkeolog!). I morgen fortsetter arbeidet med å grave ut sjakta – og hvem vet hva vi kan finne da?

Følg med i neste episode av Arkeologene og Legenden om Slottet!!!

– Ingrid og Kristel

Heisann!

Viss du las bloggen i går, lurar du kanskje på korleis det gjekk med innmålinga av den magnetiske susceptibiliteten i går?

På kvelden fekk med prosessert dataa og teikna eit kart som viser korleis nivåa på den magnetiske susceptibiliteten varierer på delar av borgflata.

Dette kartet har vore nyttig for å avgjera kor me skulle byrja å grava. I dag starta me nemleg på to 1×1-meters ruter. Gravearbeidet er altså i gong!

I den eine ruta fann me ein lita jernklump og i den andre ein rusten spikar og nokre glasskar. Ikkje superspennande funn, men likevel utruleg gøy å vera i gong med å læra seg denne delen av det arkeologiske handverket.

Me heldt også fram med å måla den magnetiske susceptibiliteten på resten borgflata, for å laga eit endå større kart.

I tillegg brukte Johan ein drone til å fotografera flata. Dronefotoa skal brukast til å laga ein fotogrammetrisk model av terrenget – altså ein 3D-modell som viser topografien.

Fotogrammetri går ut på å ta haugevis av bilete frå ulike vinklar og med overlapp. Ein datamaskin kan dimed rekna ut plassering og form til ulike objekt og laga ein 3D-modell.

Mange av masterstudentane brukte dagen på å renska borgmuren for vegetasjonen. Seinare skal me også laga ein fotogrametrisk modell som dokumenterer sjølve borgmuren.

Varmen og sola har vore like ille i dag som i går. Det var difor perfekt at Johan måtte dra på butikken for handla verktøy, han kjøpte nemleg med seg is til heile arbeidscrewet. Sinnsjukt godt i varmen!

Dersom bloggen har lesarar i Harstad-området, kan me opplysa om at me ikkje blir sure dersom dokker kjem me kake eller vaflar til oss. 

– Erlend og Magnus

Etter å ha starta å klargjera området i går, blei det i dag den store totalstasjon- og magnetisk susceptibilitet-dagen for underteikna.

No lurar du kanskje på kva ein totalstasjon og magnetisk susceptibilitet er for noko?

Ein totalstasjon er ein artig dings som me brukar til å måla strukturar, funn og sånn inn i eit koordinatsystem. Me hadde ein stav som «snakkar» med ein liten boks. Boksen, ein såkalla «teodolitt», står på ein fast plass, medan me tek staven bort til tinga me skal måla inn. På den måten blir plasseringa til interessante ting registrert.

Det fyrste me måla inn var ei merkeleg grop ytst på berget, som nokre meiner blei sprengd til under andre verdskrig.

Magnetisk susceptibilitet er ifylgje Store norske leksikon «er et mål for hvor mye et materiale vil bli magnetisert når det befinner seg i et magnetisk felt». 

Me brukte ein anna dingseboms (sjå bilete under) for å måla den magnetiske susceptibiliteten på sjølve borgflata. Alle innmålingane blei sjølvsagt også registert inn i koordinatsystemet vårt med hjelp av totalstasjonen.

Informasjonen om den magnetiske susceptibiliteten er interessant for avgjera kor det er best å opna graveruter. Til dømes er ofte den magnetiske susceptibiliteten negativ («diamagnetisk» på fagspråket) der kor det er mykje organisk materiale.

Mange av dei andre studentane heldt fram med å ryddja skog. Me fekk også hjelp av ein lokal mann med motorsag. Området kring borgmuren har no blitt utrelg fint.

Det er veldig kjekt å få besøk på utgravinga. I dag dukka det opp to klassar frå vaksenopplæringa som fekk sjå og høyra om arbeidet vårt.

Elles har me hatt eit strålande vêr – masse sol og litt vel varmt. (Er det ordføraren i Harstad me tek kontakt med for å få skrudd ned temperaturen??)

– Erlend og Magnus

Klokka ni i dag morgon, møtte forventingsfulle opp UiT, fem bachelorstudentar, fem masterstudentar, fire frivillige og prosjektleiarane, Johan og Stein. No var me endeleg klare for avreise til Harstad og årets feltkurs. 

Me skal grava ut lokaliteten Slottet i Harstad. Dette kulturminnet har vore kjend for arkeologar sidan 1870-åra, men tolkinga og dateringa er framleis usikker. 

Det finst to hypotesar. Enten er det snakk om ei bygdeborg frå jernalder eller eit slags forsvarsverk frå mellomalderen, byggja for å motstå russiske plyndringstokt.

Håpet vårt er å avklara kva Slottet faktisk er for noko.

Me sette oss i bilane og starta turen. 

Feltleiar Johan rekna med at me skulle vera framme i Harstad omlag klokka tolv. Då me kom fram var klokka to.

Vel framme i Harstad, viste feltleiarane Johan og Stein oss rundt på Slottet. Me gjekk gjennom sikkerheitsrutinar (som var ganske kjedeleg, men sikkert viktig) og plan for utgravinga.

Deretter byrja me å ryddja vegetasjon. Bygdeborga og området rundt er dekkja av mykje planter og tre, som me må fjerna før me kan byrja sjølve å utgravinga.

Etter omlag halvannen times arbeid, drog me avgårde til butikken for å handla mat. Deretter til (nedlagde) Harstad Folkehøgskole, kor me skal bu dei neste to vekene.

Me gler oss til to kjekke veker med arkeologisk feltkurs. Fylgj med vidare på bloggen for å finna ut sanninga om Slottet!

– Kristel, Erlend og Magnus

Heihei,

Da var vi reist fra lokaliteten, fått pakket utstyret tilbake på Breivika, og de fleste har nå sommerferie. Hele opplegget har vært et spennende prosjekt med mye ny kunnskap, hvor læringskurven har vært bratt, men tilgivelig, heldighvis. Som førsteårs studenter har vi for eksempel lært mye teoretisk om hvordan strategrafien, altså lagdelingene i bakken kan se ut, men det å være med å fysisk grave dem ut gir et helt annet forståelsesintrykk.

Det har vært mange kjekke øyeblikk, og vi har gjort det morsomt mens vi var i feltet.

Selv om store deler av kurset har vært på feltet, hadde vi enda tid til noen ekskrusjoner i helgen. På lørdagen brukte vi mesteparten av dagen på å kjøre fra Tjeldøya til Harstad, også videre langs kysten til Kvæøya. Her fikk vi omvisning og guiding av forskjellige kulturminner fra foreleserne våres og Jørn fra Universitetsmuseet i Tromsø som var med på nesten hele utgravingen. Søndagen startet med åpen dag i feltet, hvor noen av oss reiste videre innover Tjeldøya til et eldre gravfelt.

Selv om vi har mye mer vi kunne fortalt, og mange flere bilder vi kunne vist, blir nok dette slutten på et kjempefint feltkurs. Siden vi fikk gravd ut så og si hele langhuset disse ukene, vil ikke neste års utgraving komme tilbake hit. Med dette ønsker vi dermed å si en siste takk og farvell til Evenskjer og alle som var med på å gjøre dette til et så minneverdig opphold som det var.

Og til neste års studenter ønsker vi masse lykke til med blogg og feltkurs, det er bare å glede seg!

Nå sier vi hade for siste gang, og vi takker dere alle som har vært med på denne reisen gjennom bloggen <3

¡Hola!

Da var siste dagen i feltet ferdig! Må innrømme at det er en glad-trist dag. Alle savner nok sin egen seng, men det har vært veldig mye kos her i feltet. På den siste dagen her hadde vi mye å gjøre, men som den gode gjengen vi er, ble det unnagjort før vi skulle hjem. Det startet med å fullføre de oppgavene som var påbegynte, som jordprøvene som Frida og Cassandra gjorde, og snittingen av stolpehullene. 

Etter lunsj begynte vi å forberede oss på å forlate feltet. Vi gjorde dette ved å ta dronebilde over det ferdig utgravde feltet og dekke over de strukturene som ikke ble snittet. 

De strukturene som ble snittet, fikk vi grave helt opp. Dette var for å se om det var mer inni strukturene, enn det vi kunne se av å bare kutte den i to. Et fint eksempel her er hvordan Per Christian gravde frem en stor trebit fra den ene stolpen. Vi har også en grotesk demonstrasjon av Benedicte, som fikk ut litt aggresjon på det siste hullet. 

Nå har vi bare morgendagen igjen, hvor vi blir kastet ut av slottet og tilbake til UiT. Alt er av prøver og dokumenteringer er lastet inn i bilene, så vi får sove litt lenger i morgen. Det blir ikke noen pannekakefrokost, men en siste dag med kneip. 

I morgen blir årets siste blogpost med en liten collage av bilder fra kurset. Vi snakkes da:

Martine Børkja & Cassandra Jørgensen <3

Dagen startet med armeriddere til frokost som satte en god stemning på denne onsdags morgningen, deretter var vi klare for nok en fuktig og våt arbeidsdag. Det nærmer seg slutten av utgravingen som betyr mer snitting av stolpehull og de siste jordprøvene samles inn. Makroprøvene samler seg på kontoret og kartene blir stadig mer fylt ut. 3D modeller er i sving og det kommer stadig flere. Gjengen er blitt ganske rutinert, så rigging og rydding går fort og vi har nesten dannet et uskrevet dusjregime!

Dagen startet med at Johan og Stein fikk en telefon fra botanikere fra arkeologisk museum i Stavanger! En presentasjon av stolpehullene med snitting og funn, makroprøver, lokalitet og struktur. Det er super kjekt å se at flere grener av arkeologi faget blir tatt i bruk og viser så stort engasjement til denne utgravingen.

I starten av forrige uke var det frustrasjon angående utregning for hvor mange jordprøver som skulle tas. Det startet med 3000, så ble det 4000 og deretter 2000. Omsider kom det frem at det ikke skulle tas mer enn 800. I dag ble det også satt rekord på jordprøver med hele 150 prøvetakinger. Med god innsats fra tålmodige bachelor studenter er nesten jordprøvene ferdige.

En rekke pollenprøver ble tatt fra veggrøfter og stolpehull fra begge sidene av huset. Pollenprøvene fungerer slik at vi dytter et reagens rør inn i profilen på et stolpehull for og få en prøve som deretter blir sendt inn til en labb for å analyseres. På denne måten kan pollennivåene kartlegges å avgjøre hvilken forbruk huset kan ha hatt. Altså om hva som har skjedd på lokaliteten. Dette er mest avgjørende for å vise om huset var brukt til jordbruk eller ikke.

Etter dagens arbeid tok noen av oss turen til det lokale museet hvor Johan hadde et møte med de lokale representantene angående en korsformet spenne. Denne fikk vi tatt bilde av, men ikke tatt med oss videre. Den ble funnet i nærområdet og har en nær tilknytting til han som fant den. Dermed blir den værende men det var en fantastisk flott spenne, utrolig kul å få se. I samme sleng fikk vi også sett noen steinredskaper som er lokale fra steinalder

Takk for idag, Frida Heigre og Anna Trane

Hei, da er vi tilbake på dag 7 vi nærmer oss slutten på utgravninga med stormskritt! I dag var og «storm», det var meldt regn hele dagen og det viste seg å stemme ganske bra. Til tross for dette holdt vi tempoet oppe og jobbet jevnt utover dagen. Vi fortsatte å snitte stolpehull, og noen snittet opp til flere om gangen.

Vest i feltet har det blitt gjort en håndgravd sjakting av en veggrop. Dette sparer oss tid og er mer effektiv. Det gir oss en samlet oversikt over flere strukturer. Planen er å fortsette med flere deler av veggrøften videre. Av denne sjakten ble det og gjort fotogrammetri, så vi får nok en veldig fin 3D-modell ut av dette 🙂

I dag fikk vi også besøk. Ordføreren i Tjeldsund kom en tur innom. Han var entusiastisk til arbeidet vårt og snakket om å rekonstruere langhuset. Han var ikke den eneste som fikk omvisning. I tillegg hadde vi en skoleklasse innom som fikk se seg rundt å lære om langhuset.

– med vennlig hilsen Thomas og Jesper

Hei og velkommen til en ny uke på Evenskjer!

I dag hadde vi fantastisk vær i felt med inntil 20 grader og tidvis knallsol, som jo fort fører til en gjeng med tomat røde, men blide arkeologistudenter! Denne mandagen var definitivt den beste værmessig, men muligens også funnmessig (fortsettelse følger…).

Siden vi har brukt første uken til å rullere på teste de forskjellige metodene og apparatene, var det nå tid for å justere opp tempoet og arbeide mer selvstendig. Alle mann alle ble satt i snitting, dokumentering og fotogrammetri, og det må være lov å påstå at vi bachelorstudenter kan kalle oss for ordentlige arkeologer etter den gode innsatsen vår i dag (eller hva sier dere Stein og Johan😊)! For å øke tempoet ytterligere ble graveskjeer byttet ut med spade i forbindelse med snittingen av stolpehull. Dette er ikke en spesielt nøyaktig metode, men siden målet var å få «ræva i gir» er det greit.

Det ble gjort flere funn i stolpehullene som ble snittet i dag, og nå kommer vi til det som ble hintet om lenger opp, fordi det ble gjort et kult funn av en masterstudent! Dette funnet var en liten jernkniv på 10 cm, trolig fra middelalderen. Kniven har antakelig ikke noen relasjon til selve langhuset, men funnet viser at området har vært brukt over en lang periode. I tillegg ble det gjort flere beinfunn fra dyr i løpet av dagen.

På grunn av værmeldingen for de neste dagene (Yr: vi melder om store mengder nedbør, så husk regnklær og gummistøvler!) ble det bestemt at noen studenter skulle bli igjen på feltet å jobbe litt på overtid for å sørge for at vi har bedre kontroll på arbeidet tidlig.

Kiitos ja näkemiin <3

Helene Løvberg og Rebekka Skullerud