Arkeologisk feltkurs: Dag 10

Da er feltet vårt nok en gang dekket med jord og torv, og vi har reist hjem fra Skibotn. Her er en kort oppsummering av feltkurset vårt!

Vi ankom feltet den 13. juni og dro den 24. I løpet av disse to ukene har vi gjort mye: avtorving, laging av rutenett, tatt bilder til fotogrammetri, gravd, registert og beskrevet funn og strukturer og mye annet.

Dag 10:

På den siste dagen av utgraving, startet vi med å legge jorden tilbake. Mens de fleste holdt på med dette var det et par som gravde ferdig på en struktur som ble oppdaget i det lille feltet dagen i forveien. Dette ble gjort i sammenheng med dokumentasjon i form av fotogrammetri av strukturen. Denne steinstrukturen gikk videre inn i jorda utenfor utgravningsfeltet, og må derfor graves videre på en gang i framtiden, om enn. Det ble lagt plast over den før feltet ble fylt igjen, slik som med en annen struktur i den sørlige del av hovedfeltet. Deretter ble også dette fylt med jord. Når all jorden var på plass, var det på tide og legge på plass torven og dermed avslutte feltarbeidet. 

Påtorving

Sammendrag

Etter ankomst gikk vi straks i gang med å fjerne torvet og de aller øverste lagene for å få oversikt over feltene. Når avtorvingen var ferdig kunne vi begynne med andre oppgaver slik som konstruering av rutenett og dokumentering av feltet i form av bilder – å ta bilder for fotogrammetri var noe vi gjorde igjennom hele feltkurset for å kunne dokumentere feltets ulike lag. Etter dette begynte en syklus av graving, registrering og fotogrammetri-arbeid. På de delene av feltet hvor det ikke var strukturer gravde vi ned til steril grunn for å registrere og samle inn funn. Når det kom til strukturene måtte vi definere vollene til tuften ved å tydeliggjøre disse, samt undersøke steinhellene som dukket opp under utgravning av avfallshaugen. Disse måtte også dokumenteres, og nærmere slutten ble det skjært profil i både en avfallsgrop rett ved haugen og gjennom gammetuften slik at vi kunne ta jordprøver og dokumentere stratigrafien. Etter utgravningen fylte vi igjen feltet og satte torven tilbake. Det var både glede i en jobb vel gjort, men også litt bittert å dra hjem igjen etter to veldig artige og lærerike uker.

Feltet dagen før ferdig
Bruk av totalstasjon
Prøvetagning fra profilen til tuften

Funn

I løpet av disse to ukene ble det funnet store mengder funn, alt fra plast og takpapp til bein og krittpiper. Totalt ble det registret over 1800 enkeltfunn. Det ble flest funn av bein, derav fiskebein, og eventuelt reinsdyr og gris. Blant krittpipene ble det funnet flest biter av stilker, men også funn av pipehodene, med en hel og flere nesten hele. Noen av krittpipe funnene var også markert med «makers mark» godt bevart. I de øverste lagene og i avfallsgropene fant vi også store mengder metall slik som spikere og piggtråd, en spade og en hakke. Vi fant også en god del glass – mest fra nyere tid, men også noe eldre. Flint ble det også gjort en del funn av. Men, det var også noen litt unike funn slik som en blå perle og en antatt mesolittisk steinspiss.

Krittpipehode
Guda krittpipe stilk

Resultater

Undersøkelsene kan tyde på at haugen har vært omrotet i moderne tid slik at de stratigrafiske lagene har blitt blandede og uoversiktlige. For eksempel moderne piggtråd og glass ble funnet under jordlag med krittpiper, så man kan anta at det har skjedd en flytting av masser i området under den tyske okkupasjonen – eller i forbindelse med andre aktiviteter, slik som for eksempel konstruksjonsarbeid. Innslag av relativt moderne takpapp samt funn av en jernhakke forholdsvis langt ned i jordlaget antyder at moderne aktiviteter har forekommet i feltet. Store knekte steinheller i den sørlige enden av feltet kan tyde på aktivitet fra et stort kjøretøy. 

Øvrige deler av feltet hadde også avfallsgroper med store innslag av piggtråd og annet moderne materiale, som har forstyrret kulturminneområdet. Mengden bein, aske og kull kompliserte utgravningen med at det ble registrert eksepsjonelt mange funn. Vi fant også – som forventet – krittpiper og andre gjenstander av eldre karakter, som påviser aktiviteter fra 1600-tallet. Dette gjorde at strukturer og funn i feltet hadde litt uklar kontekst til tider, men gammetuften så ikke ut til å ha blitt forstyrret i like stor grad som resten av området. Vi venter i spenning på dateringer av kullprøver fra ildstedet i denne tuften.

Fint vær etter regnet.

– Fride, Einar og Tolene

Arkeologisk feltkurs: Dag 9

Hei igjen bloggen!

Da var det klart for siste dagen med utgravning. Mange av oss kjenner at både kropp og ledd skriker etter ferie, men tanken på å være ferdig gir allikevel en småbitter smak i munnen. Dagene i Skibotn har vært fysisk tunge, men også ekstremt lærerike. Da dette er vårt første inntrykk av den praktiske delen av arkeologi. Vi har kost oss både på feltstasjonen og ikke minst i felten hvor vi alle har gjort oss kjent med både ulike kontekster, funntyper og ikke minst blitt bedre kjent med hverandre. Det har også vært en del turister og lokalbefolkning som har stoppet innom og vist interesse for prosjektet, dette ga oss et inntrykk av viktigheten rundt lokalhistorien som vi har jobbet med.

Dagen startet med at en gruppe skulle renske opp rundt det store ildstedt, og grave seg nedover til gulvlaget i tuften som det senere skulle bli tatt fotogrammetri og 3D-dokumentasjon av. Under denne delen av arbeidet fortsatte det å dukke opp både funn av krittpiper og bein, men ikke på langt nær like mange som tidligere dager da hovedfokuset har vært på strukturen. En annen gruppe fikk i oppgave å fokusere på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet, som vi etter de første dagene valgte å la ligge på grunn av mindre funn enn forventet.

Graver ned til gulvlaget i tuften

Avfallsgrop

Et par stykker fikk i oppgave å fortsette å grovrense avfallsgropa rundt steinrøysa, for å få med seg flest mulig funn derfra. Grunnen til dette var fordi avfallsgropen på andre siden av steinrøysa ble dokumentert mer nøyaktig, derfor var ikke dette en prioritet på denne avfallsgrop. Det ble funnet store mengder med bein av ulike sorter, samt flere krittpipestilker og noen krittpipehoder. I steinrøysa ble det også funnet silt, som for eksempel veivesenet bruker for å stabilisere stolper eller autovern. Dette kan være etter millitær aktivitet, og med tanke på flere andre funn fra krigen kan det tenkes at dette er fra okkupasjonstiden. Det vil uansett være snakk om moderne aktivitet. Et par meter unna fant vi også en rekke med steiner som alle var knekt på nøyaktig samme punkt etter hverandre, derfor kan man tenke seg at et tyngere kjøretøy har kjørt over dem for å sette stolper ned i silten.

Torgeir og Benedicte viser frem de knekte steinene

Tuft med ildsted

Tuften som befant seg på nordsiden av hovedfeltet viste seg å ha klare samiske trekk. Dette på bakgrunn av pannesteinen som var tilknyttet ildstedet og den trolige bjørneluken som også ble funnet i samme tuft. Dette er noe vi også kjenner fra andre samiske gammetufter.

Fragmenter av en rikt dekorert krittpipe funnet i gammetuften

Etter vi ble ferdige med å grave ned til gulvlaget i tuften kom det frem en tydelig rett steinformasjon som var over fire meter lang. Den gikk parrallelt med ildstedet og befant seg i rød sand som lå under gulvlaget til tuften. På bakgrunn av dette ser det ut til at steinformasjonen og tuften ikke har noen vesentlig relasjoner til hverandre, og den kan derfor være eldre. Etter dette ble det igjen tatt fotogrammetri av området. Etterfult av flere lengdemål og detaljert beskrivelse av både steinformasjonen og ildstedet. Deretter ble det gravd en dyp sjakt tvers gjennom tuften og ildstedet for å kunne se profilen. Her kom det frem at det også var et lag med brent kull under selve ildstedet, noe som kan tyde på at det har blitt brukt i flere omganger over en lengre periode. På nytt ble det tatt fotogrammetri, men denne gangen av profilen til ildstedet.

Johan tar fotogrammetri av ildstedets profil

Ved sjakten gjennom tuften og ildstedet ble det tatt jordprøver på flere punkter i profilen, samt brukt spektrokolorimeter for å dokumentere fargen i de ulike jordlagene. Stratigrafien til sjakten var ulik på begge sider av ildstedet, hvor den sørlige delen av stratigrafien hadde flere lag enn den nordlige. Først ble det tatt prøver vertikalt i profilen hvor hvert jordlag ble forsiktig skjært ut og lagt i prøveposer. Dette ble gjort for å ta jordkjemiske prøver, hvor man måler verdiene til de ulike lagene i stratigrafien. Etter dette ble det snittet horisontalt i utkanten av ildstedet, hvor det øverste laget var det eneste som ble tatt prøve av.

Videre utgraving av det lille feltet mot nord-vest

Nord-vest feltet

Mot slutten av dagen ble en gruppe satt til å fortsette på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet. Dette feltet viste seg å inneholde stolpehull, flere bein, store trestykker og en steinsatt formasjon som kan indikere at det er noe mer der enn vi fikk inntrykk av tidligere. Det ble bestemt at noen av oss skal jobbe videre med, og dokumentere dette bedre i morgen før vi avslutter. Dette tyder på at det er langt mer å utforske på den gamle markedsplassen i Skibotn, men av tidsmessige grunner er ikke det noe vi rekker å gjøre i denne omgangen.

-Benedicte, Vegard, Christian

Arkeologisk feltkurs dag 8

Besøk på felt i dag. Foto: Tellef G.T. Røijen.

Hei igjen, bloggen! Nå er vi kommet til dag 8, og utgravningen nærmer seg slutten. Fordi vi kun har tre dager igjen så måtte vi legge inn både litt ekstra tid og arbeid for at vi skal rekke å bli ferdig til fredagen, men vi koser oss så mye med utgravningen at dette bare er en bonus for oss!

Gruppen som jobbet med å grave vekk torv og kulturlag rundt møddingen/steinrøysen. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter frokosten dro vi rett på felt og satte i gang arbeidet. Det hadde regnet hele natten og fortsatte utover dagen, noe som i teorien høres ut som en dårlig ting, men for oss gjør den arbeidet mye enklere fordi jorden blir lettere å grave i. Vi ble delt i to grupper, og til å begynne med ble den ene gruppa satt på møddingen/steinrøysen. Her var oppgaven å grave den ordentlig frem for å kunne ta fotogrammetri, sånn at vi kan grave ut selve røysen i morgen. Å dokumentere alt rundt røysen før vi graver den ordentlig ut og fjerner steinene er veldig viktig ettersom vi teknisk sett destruerer strukturen, og da må hele konteksten være i boks før dette går i gang – bl.a. gjennom en 3D-modell.

Dette ble gjort med at de gravde vekk all torv og kulturlag rundt steinene samt fikk frem så mange steiner vi fikk til ned til steril jord, eller med andre ord ned til sand og grus i rødlig eller grålig farge. Dette tok tid, og etter hvert måtte et par fra den andre gruppen komme og hjelpe til ettersom jorden var svært tykk og kompakt enkelte områder. Når møddingen/røysen var gravd frem så mye vi fikk til, måtte vi gjøre en kjapp rens over den for å fjerne fotspor og gjøre jorda fersk for fotogrammetrien. Det ble gjort med å ta overlappende fotografier med speilrefleks, for så å bli bearbeidet videre digitalt for å produsere en 3D-modell.

Resultatet av fotogrammetrien. 3D-modell av møddingen/røysen.
Røysen etter fotogrammetrien var tatt. Man ser tydelig større deler av røysen som kommer frem etter store deler av selve møddingen var gravd vekk. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.
Einar og Andreas sto for registrering av funn i dag. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter fotogrammetrien var gjort ferdig, så ble et par av de andre satt til å fjerne de øverste steinene for å se hva som lå under der igjen. Her ble det tatt en ekstra liten runde med fotogrammetri for sikkerhets skyld, før de fortsatte å fjerne enda flere steiner for å gjøre det klart for siste innsats til i morgen.

Profilen som var gravd ved siden av røysen ble også på slutten av dagen tatt prøver av med spektrokolorimeter. Det betyr enkelt sagt at man kartlegger jordlagenes farger digitalt på en objektiv måte, noe som ikke kan gjøres gjennom vanlige subjektive beskrivelser eller vurderinger, for eksempel som å si at det øverste laget er brun torv og det under er rød sand, osv.

Gruppen som jobbet med tuften, samt Katrin som tar fotogrammetri av profilen ved siden av. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Den andre gruppen jobbet videre med selve tuften som ligger rett bortfor røysen. Her startet dagen med at vi skulle tydeliggjøre og jevne ut jorden rundt selve veggvollen. Mens vi andre jobbet med å jevne ut vollen, tok Katrin fotogrammetri av innsiden til tufta og vollen for å dokumentere de stratigrafiske lagene fra profilen, noe som kan sees på bildet ovenfor med den tydelige avgrensingen. Vi startet med å jevne ut vollen med graveskjeer til ca. samme høyde som ildstedet i midten av tufta. Det ble gjort noen enkle funn av bein, men noe av det mer interessante var en mulig bjørneluke som Tellef gravde frem. Disse lukene ble brukt som en alternativ inngang på andre siden av gammen spesifikt for bjørnekjøtt i samisk tro, så dette var veldig spennende for flere av oss. Ellers gikk utjevningen relativt fort, og når vi var fornøyd med resultatet så måtte vi ta en rask rens av tufta før dokumentasjon og fotogrammetri for å gjøre oss klar til å grave enda dypere.

Tellef med bjørneluka funnet i veggvollen. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter det var gjort, ble noen av oss satt til å jobbe med å grave ut innsiden av tufta, eller med andre ord gulvet. Der ble det funnet både krittpiper og en del bein. Noen ble også satt til å grave i selve veggvollen eller på utkanten av vollen, der hensikten var å nå steril jord og lage en ny profil for å få oversikt over stratigrafien. Utkanten av vollen kom seg til steril jord, men gulvet på innsiden tok mye jobb å komme igjennom så der ligger fortsatt en del graving ventende til i morgen.

Jobber seg videre ned i tufta etter fotogrammetrien. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Selv om dagen har vært lang og regnfull, så endte den med solskinn og enda mer spenning for hva vi kommer til å oppdage i morgen.

Skrevet av Ellisiv Hansen Lyder, Tellef G.T. Røijen og Katrin Tantuico Nilsen.

Arkeologisk feltkurs dag 7

Dag 7 av feltkurset og det har vært aktivitet i hele feltet med ulike arbeidsoppgaver, blant annet har vi snittet strukturer for å definere stratigrafien i jordsmonnet. Videre har der vært flere dypere undersøkelser i feltet hvor vi tok ulike analyser

God stemning på dag 7 av utgravningen.

Avfallsgrop

I den sørvestlige delen av feltet snittet vi snittet vi avfallsgropa slik at vi kan definere stratigrafien. Vi snitta avfallsgropa i den sørvestlige delen av feltet, beskrev stratigrafien, samt tok fotogrammetri av stratigrafien for å lage 3D-modell. Vi måtte rette opp snittet ved å rense jordlagene for at den ble klarere for fotogrammetri, samt for at det skulle bli lettere å se de ulike stratigrafiske lagene. Stratigrafien er veldig interessant da profilet hadde mange lag, som blant annet bestod av kullholdig jord som naturligvis inneholdt brente bein, samt krittpiper og nedbrutt tre. Det ble også funnet 3 bein som stakk ut av jordlagene etter at snittet hadde blitt utført. I tillegg fant vi glass som vi kan datere ved å studere fargen og mønstret.

Snitting av avfallsgrop

Vi utførte flere målinger av avfallshaugen som jordprøver, kullprøver, makrofossilprøver, og magnetisk susceptibilitet (MS). Vi tok en jordprøve fra hvert jordlag vertikalt for å kunne finne ut mer hva de ulike lagene inneholder i et laboratorium. Vi tok også makrofossilprøver hvor vi gravde en mindre kvadratrute hvor vi samlet all jorda i en pose for å utføre en makrofossil analyse med flotasjon. I tillegg tok vi kullprøver for datering. Vi tok kullprøver vertikalt hvor hver kullprøve er fra hvert lag slik at vi kan bestemme tidsperioden avfallshaugen har blitt brukt ved å se dateringene fra jordlagene.

Deretter tok vi geofysiske undersøkelser med hjelp av MS både vertikalt og horisontalt for å se etter romlige variasjoner i jordas magnetiske egenskaper. Menneskelig aktivitet gjør at jorda blir mer mottakelig for påvirkning av et magnetisk felt, og høyere nivåer betyr at jorda har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Vertikalt fant vi mange endringer, mens på bunnen av gropa fant vi betydelige mindre. Prøvene ble målt inn med GNSS fra jordlaget der prøvene ble tatt.

Stratigrafien i avfallsgropen

Strukturer i Sør-Øst

Siste rest av definering ble gjennomført på en rekke strukturer i det sørøstlige hjørnet. Disse strukturene består av en rad av stein og stolpehull som sannsynligvis er en del av den nordlige langveggen til en tuft som ligger like utenfor sørøstsiden av feltet. Området har tidligere blitt gjennomgått med metalldetektor for å avdekke eventuelle metallgjenstander som kan ligge i området. Det ble da funnet spiker og spiker fragmenter i tilknytning til de mulige stolpehullene.

Snitting av jordlagene

Gammetuft

I det nordvestlige hjørnet av feltet ble det snittet i gammetuften. Snittet ble tatt for å vise de ulike lagene i vollene, samt for å kunne foreta ulike prøver. Her hadde vi flatet ut et stort område for å kunne se vollenes stratigtrafiske oppbyging. Deretter ble jord fra de ulike lagene tatt ut og tatt vare på slik at man kan studere hva som gjør opp de ulike lagene. Prøvene ble hentet ut for hver meter fra stratigrafien. Måleband ble brukt for å måle opp lengden mellom hvert prøvepunkt. Så ble områdene hvor man hadde tatt jordprøven på registrert i intrasis. 

Det ble også startet med definering av ildstedet og vollene i nordlige del av feltet, samt området rundt. Selve tuften viser seg å være en boliggamme, mens ildstedet har vært steinlagt innvendig. Man kan også se rester etter noe som kan minne om en luftekanal i ildstedets østlige side. Funnmaterialet her består i all hovedsak foreløpig av beinmateriale, blant annet tenner og kjevebein fra hest eller storfe. Videre ble det også funnet noen få krittpipefragmenter, ett jernfragment og ett stykk eldre ildbrent glasskår.

Avfallsgrop fra nyere tid.

Til slutt ble det gjort et snitt i en fordypning i langs den østlige veggen av feltet som viste seg å være en avfallsgrop fra nyere tid. Gropen inneholdt et malingsspann, hermetikkbokser, ei hylse og mindre deler av jern.

Mads, Simen og Andreas. 

Arkeologisk feltkurs 2022: dag 6

Dagen startet med at arbeidsoppgavene ble fordelt. De fleste av oss ble satt til å grave, hovedsakelig avfallshaugen og gammetuften. To stykker hadde ansvar for totalstasjonen og registrering med GNSS, men pga. mange funn ble registreringsjobben delt. I løpet av dagen ble også deler av feltet gjennomgått med metalldetektor, og strukturer ble dokumentert, registrert og tatt fotogrammetri av.

Videre utgraving av avfallshaugen

Graving av haugen foregikk i dag likt som beskrevet i blogg for dag 5, men i dag var fokuset rettet mot steinpakkingen i midten, under avfallsslagene. Først ble rutene vi startet på fredag gravd ned til sterilt lag. I prosessen ble det også i dag gjort mange funn. Som sist arbeidsdag var beinmateriale dominerende, sannsynligvis av reinsdyr og torsk. Mye av beinmaterialet er tydelig brent, som korresponderer med jorden ellers i haugen hvor det ble observert mye kull og forbrent treverk. En av de mer bevarte treplankene ble fotodokumentert og registrert med GNSS. I tillegg ble det funnet noen krittpiper, litt grønt glasskår og en jernspiker (ev. krok).

Stratigrafi-markørene ble i dag fjernet, da steinpakkingen gjordet det vanskelig å vurdere de stratigrafiske lagene, pluss at undersøking av denne «steinrøysen» ble prioritert. Gravingen her var tidskrevende pga. steinene og en god del funn som måtte registreres fortløpende eller legges litt til side. Tross dette kom vi godt i gang med å avdekke «røysa», og forventer å bli ferdig med dette i løpet av morgendagen. Hva denne steinpakkingen er for noe, er fremdeles et lite mysterium, men helt klart intensjonelt laget av folk.

Utgravning av avfallshaugen, hvor vi registrerte mange funn. Bildet ble tatt mot vest.
Utgravning av avfallshaugen. Bildet ble tatt mot øst.

Nord-vestenden av avfallshaugen er et område preget av svært mørk, fett, svart jord. For å finne ut hva det kan være eller inneholde valgte vi å begynne å grave den ut. Etter tallrikt med funn av brent og ubrent bein, treverk og kull ble det bestemt å gjøre området til en egen struktur, da den skilte seg ut fra sin nabostruktur «haugen» i sør-øst.

Området ble renset opp med bruk av graveskje, slik at det kunne bli tatt dokumentasjonsbilder og fotogrammetri av strukturen. Etter at området ble renset viste strukturen en klar rektangulær form med svart jord. Strukturen ble også kartlagt ved bruk av totalstasjonen lik de andre strukturene tidligere. Ved bruk av et jordbor kunne vi se en profil av jordlagene i strukturen. Dette ble gjort for å skape et bilde av hvor dyp den mørke, fete jorden gikk. Jordlaget fortsatte omtrent 10-15cm ned i bakken. Så ble strukturen delt i to ved bruk av spiker og trå, for å grave ut den ene siden først og lage en profil av jordlagene.

Den vestlige siden av strukturen skulle bli gravd ut først, helt ned til steril jord. I det øverste laget med mørk jord ble det tallrikt med funn av brent bein, i tillegg til noe kull og treverk. Det ble også funnet deler av en splittet, blå perle og en båtnagle av metall. Dypere ned ble det gjort funn av 3 krittpipe-stilker, treverk, brent og ikke-brent bein og kull. Lite funn nede ved steril jord, utenom noe treverk og råtnet bein.

Strukturen nord-vest i møddingen preget av mørk, fet jord.

Gammetuft

Et par av studentene startet dagen med å fotografere strukturen som ligger på nordsiden av utgravningsområdet. Som nevnt dagen før, så har denne strukturen blitt tolket som en torvgamme. Bildene ble tatt for å dokumentere gammetufta. Vi la en tommestokk på 1 meter, en nord-pil og en tavle med informasjon om strukturen, ved/på veggvollene til tufta, før vi tok bildene. Fotografiene ble tatt fra ulik vinkel ved bruk av et speilreflekskamera. Etterpå kartla vi formen og posisjonen til tufta med totalstasjonen. Dette gjorde vi ved å lage punkter som dannet en polygon.

Da dokumentasjonsarbeidet var ferdiggjort, gjorde vi området med gammetufta klart for utgravning. Vi målte opp området og markerte hver kvadratmeter med spiker, slik at det ble et slags rutenett. Nord-vest i gammetufta brukte vi tråd til å markere et kvadrat på ca. 3 kvadratmeter. Dette området, som var en del av veggvollen, skulle graves ut helt ned til steril jord. Vi skulle dokumentere funn, strukturer og den stratigrafiske profilen til gammetufta/veggvollen. Det ble gjort nokså få funn i veggvollen, men det ble funnet noen beinfragmenter, krittpipefragmenter, flintsteiner og spiker. Det ble også gjort funn av enkelte strukturer i veggvollen, tre stolpehull og treverk som kan ha vært brukt i gammekonstruksjonen. Sammensetningen i veggvollen besto av en blanding av jord, grus og torv.

Vi ble ikke ferdig med utgravningen av gammetuften, så arbeidet med denne fortsetter i morgen.

Utgravning av veggvoll i gammetuften. Funnpinnene fremst i bildet markerer stolpehull.

På kvelden arbeidet halvparten av studentene med å vaske og rense gjenstander fra utgravningen.

– Karoline, Sofie og Ylva

Arkeologisk feltkurs: dag 5

Hei fra feltet!

Nordenden

I dag var arbeidet noe delt: i nordenden begynte vi med å grave ca. 2 cm ned i jorden for å rydde og få en bedre oversikt over hvor vollene på det vi antar er en torvgamme gikk. Vi begynte i midten og jobbet oss ut mot kantene. Tuften så ut til å være ca. 6 x 6 meter og med avrundete hjørner når vi hadde avdekket den. Mens vi ryddet dette området fant vi hovedsakelig bein, men det ble også funnet en førindustriell jernbit fra en mulig kjele.

Vollene etter antatt torvgamme.

Nord-vest

I utstikkeren til nord-vest ble gårsdagens graving fortsatt, og vi gravde flere cm ned til steril sand for å lete etter flere funn. Her ble det også funnet noe beinmateriale samt en fiskekrok fra nyere tid, men alt i alt var området relativt funnfattig i dag.

Haugen

I sørenden forsatte vi med gårsdagens arbeid med å lage profil i en avfallshaug. I løpet av gårsdagen ble det satt opp to markørlinjer tvers over haugen, nord-sør, med ca. 30 cm mellomrom. Området mellom linene blir ikke gravd i første omgang, og ble bevart for å bedre kunne se stratigrafien når det øvrige av haugen er gravd.  Det ble jobbet med å grave av et lag på ca. 10 cm på den østlige og vestlige siden av haugen, med fire personer på hver side. Her startet vi fra midten av haugen, og arbeidet oss bakover mot haugens ytterkant.

Her var det voldsomt mange funn: beinmateriale dominerte, men vi fant også treverk og deler av krittpiper. Graverne begynte å selv registrere hva de fant med GNSS slik at funnene kunne ryddes vekk og derfor ikke være i veien for videre graving, men registreringen sakket fortsatt ned gravingen. Dette kombinert med en omrotet stratigrafi pga. store og små heller og steiner – samt mange kullholdige lag med torv, sand, leire og grus – gjorde arbeidet tidkrevende. Etter endt arbeidsdag hadde hver student gravd litt over 1 m2 hver. Hensikten med utgravningen av selve haugen er blant annet å kunne avgjøre om det er snakk om en ny eller gammel avfallshaug, eller en del av en tidligere bygningskonstruksjon som enten har rast sammen eller blitt flyttet på.

Haugen er inntil videre definert som en avfallshaug nettopp grunnet denne blandede konteksten og uoversiktlige stratigrafien. De mange kullholdige lagene kombinert med mengden treverk, never og stein gjør at hele haugen må graves ned til steril grunn. Da kan den totale oversikten av funn og stratigrafi bli kartlagt slik at vi kan avgjøre hva haugen er for noe og hvilken hensikt den har hatt.

Haugen mot slutten av dagen.
Antatt hoftebein funnet på østsiden av avfallshaugen.

Fotogrammetri

Etter at vi var ferdig med ryddingen av nordenden gjorde vi klar til fotogrammetri: vi renset raskt opp fra midten av feltet til nordsiden og fjernet alt av markører og fotspor som kunne ødelegge kvaliteten på fotoene. Her fjernet vi et tynt lag med bruk av vanlig graveskje. Etter dette ble markørbrikkene for fotogrammetri lagt ut i feltet, og to studenter utførte fotografiene. Disse to begynte i nordenden og arbeidet seg så mot midten. Én holdt stangen (ca. 3,5 meter lang) med kameraet oppover i ca. 45 graders vinkel, mens en annen, via en telefon, tok bilder med kameraet. Man beveger seg bare én meter til siden mellom hvert bilde, og sikrer seg dermed overlapp. Bildene blir så satt sammen til et stort detaljert bilde over det gitte område, med hensikt å kunne kartlegge og dokumentere konturer, topografi og kontraster som har blitt avdekket i overflaten.

Rydding av nordenden før fotogrammetri.

-Einar, Tolene og Fride

Arkeologisk feltkurs: Dag 4

Morn Morn fra felt!

Vi ankom feltet i dag, etter en natt med relativt høy luftfuktighet. Fuktigheten hadde ført til at kontrasten mellom de ulike jordlagene var mye tydeligere enn tidligere. Johan startet med å snakke om hva formålet var for dagen, hvor vollene skulle avgrenses, gi vollene og ildstedet en egen ID og finne en stratigrafi i vollen. Vi startet dagens arbeid fra der vi slapp i går, hvor de som arbeidet på hovedfeltet skulle få vollene til tufta frem tydeligere, uten å fjerne for mye av massen til vollene. Det lille feltet nord-vest for hovedfeltet ble i dag ikke rørt, da vi heller valgte å fokusere på utstikkeren til hovedfeltet, som ligger rett ved siden av.

Oversiktsbilde av hovedfeltet tatt fra nord-øst. Bilde: Vegard Hansen

I kontrast til avtorvingen og tidligere dager ble det funnet færre funn i dag. Dette hovedsakelig fordi vi ikke gravde i konstruksjonen eller avfallsgropen, men jobbet heller med å avgrense dem. Andre områder vi utgravde var lengre ute i feltet, altså områder vi forventet mindre funn. Ildstedet i vestlige del av feltet som ble avdekket under avtorvingen fikk en egen ID. Det ble senere snittet og tatt en profil av for å kunne se hvor dypt ned ildstedet gikk.

Profil av ildstedet. Bilde: Per Christian Volden Grasmo

Tydeliggjøringen av vollen i nord-østlige kant av feltet avdekket en avfallsgrop. Det ble funnet jernavfall, glass, keramikk, strømledninger og plast. Gropen ble gitt en egen ID, da den tilhørte en mye yngre kontekst en den vi i utgangspunktet er på jakt etter.

Det ble gravd på skrå for å avdekke de ulike straregrafiske lagene med torv, sand og grus inntil vollene. Ut over dagen kom sola frem noe som lagde en liten utfording i forhold til å ta bilder. Det ble også tatt fotogrammetri av den store avfallshaugen på sørenden av hovedfeltet, for å lettere kunne skille den fra andre strukturer som ligger rundt, og eventuelt under. Samtidig også dokumentere den før den skal bli fjerna, for videre undersøkelser lenger ned i lagene.

Flintbit til venstre, Krittpipestilk til høyre. Bilder: Per Christian Volden Grasmo

Den lille utstikkeren på hovedfeltet, hvor vi først forventet å finne større mengder gjenstander, viste seg å være mye mer glissen enn først antatt. Det ble uansett funnet 2 krittpipestilker, en god del fisk- og trolig reinbein og tenner, samt to flintbiter.

Tilbake på feltstasjonen ble halvparten av kursdeltagerne satt til å vaske og rense gjendstandene vi hadde funnet så langt.

– Benedicte, Vegard og Christian <3

Arkeologisk feltkurs: Dag 3.

Gårsdagens opprensking av de avtorvede feltene fortsatte i dag med en liten oppfriskning. Hensikten her var å fjerne overflødige fotspor og vegetasjon som lå igjen fra i går, slik at vi kunne ha en ren og ryddig overflate for fotogrammetri. I dag skulle det større feltet takles, dog av en ny gruppe studenter som skulle lære seg å bruke utstyret. Fremgangsmåten var ellers lik som i går; visuelle referansepunkt ble plassert på bakken slik at et vidvinkelkamera kunne løftes over punktene. Bilder av bakken ble deretter tatt med noe overlapp, slik at programvaren bildene ble importert inn i senere kunne kartlegge bakken og omgjøre den gjeldende dataen til en 3D-modell, som vist på det mindre feltet på blogginnlegget fra dag 2.

Opprensking av feltet. Foto: Tellef G. T. Røijen.
Fotogrammetri. Foto: Tellef G. T. Røijen.

Fotogrammetri er en noe tidskrevende prosess som krever at man ikke forstyrrer feltet, og større deler av gruppen brukte derfor denne tiden på å kikke på kulturminner og tidligere utgravningsfelt i nærområdet, med Johan som guide. Disse kulturminnene er også relatert til feltet vi arbeider med for øyeblikket, og noen av dem er tidligere dokumentert i disse bloggarkivene.

Vi ble ferdig med både turen og fotogrammetriprosessen omtrent samtidig. Som i går, ble det trukket målebånd over feltet for å rutemarkere hver kvadratmeter med en spraymalt spiker. Dette var i hovedsak for å få en ryddig oversikt og systematikk over feltet.

Oppmåling og rutemarkering av feltet. Foto: Katrin Tantuico Nilsen.

Et av de større fokusene for dagen var en forhøyning i feltet hvor mye kull, fettaktig jord, og steinheller hadde dukket opp etter avtorving og opprensking. Dette området stod ut fra resten av det store feltet, og fire av oss ble satt i jobb for å utarbeide omfanget av denne haugen. Dette ble gjort ved å skrape graveskjeen over jordoverflaten fram til man enten traff på denne mørke og fettaktiga jorda, eller til jordlaget eventuelt endret farge og konsistens– tegn på den ytre grensa for dette området. Det dukket opp flere funn under denne utgravningen, blant annet trekullbiter, beinrester (både brente og ubrente), samt rester av tre, keramikkfragmenter, og krittpipestilker.

Beinfragment. Bilde: Per Christian Volden Grasmo.
Tann fra drøvtygger, sannsynligvis reinsdyr. Bilde: Per Christian Volden Grasmo.

Mens de fleste jobbet med utgravning med graveskjeer, ble Tellef og et par andre studenter satt i jobb med å måle opp steinheller som dukket opp etter avtorving for å registrere dem og flytte dem til siden før de kunne jobbe seg videre ned i jorda. Dette ble likevel gjort på slutten av arbeidsdagen, så videre undersøkelse og utgravning av helleområdene fortsetter i morgen.

Skrevet av Katrin Tantuico Nilsen, Ellisiv Hansen Lyder, og Tellef G. T. Røijen.
(Per Christian Volden Grasmo måtte stave eget navn, og spurte derfor om å bli lagt til i forfatterlista. Dette gjør vi ikke, men vi nevner ham her fordi han bidro med bilder, og dette setter vi pris på. )

Arkeologisk feltkurs dag 2

Dag to av feltkurset startet med at vi fortsatte der vi slapp, og vi ble ferdige med avtorvingen som vi begynte med på dag en.  Deretter startet vi renskningen av området. Målet med renskningen er å fjerne spadetak, restene av torven samt det øverste laget med gress og planterester som havnet i utgravningsfeltet under avtorvingen. Renskningen ble utført med graveskjeer, bøtter med den hensikt å forberede feltet før vi skal begynne å lage rutenett. I den nordvestlige delen ble det i dag gjennomført fotogrammetri, i tillegg ble det opprettet et rutenett for å hjelpe med den videre utgravningen av feltet. Fortløpende var det en gruppe som også registrerte gjenstandsfunn i Intrasis, ved hjelp av totalstasjonen. 

Feltene sett fra nordvest mot sørøst etter opprenskning
Feltene sett fra nordvest mot sørøst, etter rensking.

Fotogrammetri

Totalstasjonen blir brukt til å lage referansepunkter til modellen. Først børstet vi området for å kunne plassere referansepunktene til modellen. Referansepunktene med eget nummer er til for å hjelpe kameraet til å vite hvordan bildene ligger i forhold til hverandre for at bildene blir høyest kvalitet. Vi brukte kamera plassert på en teleskopstang for å ta vertikale bilder av området. Bildene bør overlappe med hverandre minst 80% for at programvaren skal kunne gjenkjenne referansepunktene. Softwaren må vite hvor alle bildene befinner seg på området for å lage en presis 3D-modell av området som skal dokumenteres.

Fotogrammetri, skjermdump.

Konstruksjon av rutenett

Rutenettet ble konstruert ved at langsidene og kortsidene av feltet ble målt opp med målebånd. Deretter ble spiker plassert ut med en meters avstand for å definere rutenettet. Hver rute skal ha et areal på en kvadratmeter for bedre oversikt. Hver rute separeres fra resten av feltet og dermed graves ut individuelt.

Konstruksjon av rutenett

Funn

Generelt sett fant vi kull spredt rundt over hele feltet med en større konsentrasjon på steinrøysa sør i feltet. Vi fant også en del beinrester, spiker, glasskår, piggtrådrester, krittpiper, og keramikk.

Skrevet av Simen, Andreas og Mads.

Arkeologisk feltkurs 2022: dag 1

Heisann fra felt! 🙂

I dag ankom vi Skibotn i Storfjord kommune, hvor vi skal ha utgravningskurs i to uker. Utgravningsområdet ligger ved Nálluvuohppi. På bloggen vil vi dele våre oppdagelser og refleksjoner fra feltarbeidet.

Arbeidet vårt for dag 1 av feltkurset gikk i stor grad ut på å fjerne torv. Området vi skal grave ut var allerede oppmerket, og etter overfalte registrering skal området inneholde en hus/gammetuft. Alle kursdeltakere fikk utdelt spader, og vi spredte oss rundt det markerte området hvor vi startet med ytterkantene. Torven ble spadd opp i håndterbare kvadrat, med fokus på å få av torven uten å forstyrre underliggende jordlag. Dette var ikke alltid så lett å få til da tykkelsen på torvlaget varierte innenfor utgravingsfeltet, og planterøtter ofte hadde gravd seg dypere ned i jordlagene.

Oversiktsbilde av utgravningsområdet.
Fjerning av torv.

Umiddelbart var det lite å se under torven, men etter hvert som mer jord ble avdekt så vi flere steder større steinheller som muligens er assosiert med veggkonstruksjon. Det ble også funnet noen interessante enkeltfunn, hovedsakelig i den nord-vestlige delen av feltet i sammenheng med mulige avfallsgroper. Funnene inkluderer krittpiper, dyrebein (både brent og ubrent), glasskår/glassfragmenter og piggtråd. Det ble også funnet et mulig ildsted med kullrester og skjørbrent stein.

Funn av dyrebein.
Funn av krittpipe.
Funn av kraniefragment fra reinsdyr.

Vi fjernet det øverste torvlaget for å avdekke de underliggende kulturlagene. Det er relativt lite data å hente i torvlaget, da dette er et nyere jordlag. Det er blant annet hvorfor vi fjerner det, i tillegg til at det er hensiktsmessig å nå eldre jordlag for å avdekke mulige kulturminner.

Vi fikk en kort innføring i bruk av totalstasjon og GNSS (Global Navigation Satellite Systems) av prosjektleder Johan Eilertsen Arntzen. Totalstasjonen er et viktig instrument på arkeologiske utgravninger, som brukes til å kartlegge utgravningsområdet. Den består av en elektronisk teodolitt og en avstandsmåler. Totalstasjonen måler vinkler og avstand mellom faste punkter, ved bruk av laser, slik at vi får x, y og z-koordinater. Lasersignaler sendes mot en prisme, som deretter sender laseren tilbake. Lysets hastighet er konstant, og vi kan derfor finne ut avstanden mellom totalstasjonen og punktene. GNSS brukes til å legge inn de faste punktene på utgravningsområdet, før totalstasjonen tas i bruk. Den korrigerer forstyrrelser fra satellitter og atmosfæren, og finner ut av utgravningsområdets posisjon. Videre i feltkurset vil vi lære mer om bruk av totalstasjon og GNSS.

Opplæring i bruk av GNSS.

Tilbake på feltstasjonen gikk vi gjennom en økt med forelesning. Denne omhandlet bruk av totalstasjon, GNSS, intrasis og fotogrammetri. Dette er kunnskap vi kommer til å få bruk for under videre feltarbeid.

– Karoline, Sofie og Ylva