Arkeologisk feltkurs: Dag 10

Da er feltet vårt nok en gang dekket med jord og torv, og vi har reist hjem fra Skibotn. Her er en kort oppsummering av feltkurset vårt!

Vi ankom feltet den 13. juni og dro den 24. I løpet av disse to ukene har vi gjort mye: avtorving, laging av rutenett, tatt bilder til fotogrammetri, gravd, registert og beskrevet funn og strukturer og mye annet.

Dag 10:

På den siste dagen av utgraving, startet vi med å legge jorden tilbake. Mens de fleste holdt på med dette var det et par som gravde ferdig på en struktur som ble oppdaget i det lille feltet dagen i forveien. Dette ble gjort i sammenheng med dokumentasjon i form av fotogrammetri av strukturen. Denne steinstrukturen gikk videre inn i jorda utenfor utgravningsfeltet, og må derfor graves videre på en gang i framtiden, om enn. Det ble lagt plast over den før feltet ble fylt igjen, slik som med en annen struktur i den sørlige del av hovedfeltet. Deretter ble også dette fylt med jord. Når all jorden var på plass, var det på tide og legge på plass torven og dermed avslutte feltarbeidet. 

Påtorving

Sammendrag

Etter ankomst gikk vi straks i gang med å fjerne torvet og de aller øverste lagene for å få oversikt over feltene. Når avtorvingen var ferdig kunne vi begynne med andre oppgaver slik som konstruering av rutenett og dokumentering av feltet i form av bilder – å ta bilder for fotogrammetri var noe vi gjorde igjennom hele feltkurset for å kunne dokumentere feltets ulike lag. Etter dette begynte en syklus av graving, registrering og fotogrammetri-arbeid. På de delene av feltet hvor det ikke var strukturer gravde vi ned til steril grunn for å registrere og samle inn funn. Når det kom til strukturene måtte vi definere vollene til tuften ved å tydeliggjøre disse, samt undersøke steinhellene som dukket opp under utgravning av avfallshaugen. Disse måtte også dokumenteres, og nærmere slutten ble det skjært profil i både en avfallsgrop rett ved haugen og gjennom gammetuften slik at vi kunne ta jordprøver og dokumentere stratigrafien. Etter utgravningen fylte vi igjen feltet og satte torven tilbake. Det var både glede i en jobb vel gjort, men også litt bittert å dra hjem igjen etter to veldig artige og lærerike uker.

Feltet dagen før ferdig
Bruk av totalstasjon
Prøvetagning fra profilen til tuften

Funn

I løpet av disse to ukene ble det funnet store mengder funn, alt fra plast og takpapp til bein og krittpiper. Totalt ble det registret over 1800 enkeltfunn. Det ble flest funn av bein, derav fiskebein, og eventuelt reinsdyr og gris. Blant krittpipene ble det funnet flest biter av stilker, men også funn av pipehodene, med en hel og flere nesten hele. Noen av krittpipe funnene var også markert med «makers mark» godt bevart. I de øverste lagene og i avfallsgropene fant vi også store mengder metall slik som spikere og piggtråd, en spade og en hakke. Vi fant også en god del glass – mest fra nyere tid, men også noe eldre. Flint ble det også gjort en del funn av. Men, det var også noen litt unike funn slik som en blå perle og en antatt mesolittisk steinspiss.

Krittpipehode
Guda krittpipe stilk

Resultater

Undersøkelsene kan tyde på at haugen har vært omrotet i moderne tid slik at de stratigrafiske lagene har blitt blandede og uoversiktlige. For eksempel moderne piggtråd og glass ble funnet under jordlag med krittpiper, så man kan anta at det har skjedd en flytting av masser i området under den tyske okkupasjonen – eller i forbindelse med andre aktiviteter, slik som for eksempel konstruksjonsarbeid. Innslag av relativt moderne takpapp samt funn av en jernhakke forholdsvis langt ned i jordlaget antyder at moderne aktiviteter har forekommet i feltet. Store knekte steinheller i den sørlige enden av feltet kan tyde på aktivitet fra et stort kjøretøy. 

Øvrige deler av feltet hadde også avfallsgroper med store innslag av piggtråd og annet moderne materiale, som har forstyrret kulturminneområdet. Mengden bein, aske og kull kompliserte utgravningen med at det ble registrert eksepsjonelt mange funn. Vi fant også – som forventet – krittpiper og andre gjenstander av eldre karakter, som påviser aktiviteter fra 1600-tallet. Dette gjorde at strukturer og funn i feltet hadde litt uklar kontekst til tider, men gammetuften så ikke ut til å ha blitt forstyrret i like stor grad som resten av området. Vi venter i spenning på dateringer av kullprøver fra ildstedet i denne tuften.

Fint vær etter regnet.

– Fride, Einar og Tolene

Leave a Reply

Your email address will not be published.