Arkeologisk feltkurs på Slottet

Heia, heia alle veia!

Fredag den 13. startet som en solfylt morgen, men det varte ikke lenge før de skumle skyene krøp frem… Heldigvis hadde vi presenning til å dekke tingene som ikke var vanntett. I dag fikk vi makten over tryllestaven til totalstasjonen. Vi skulle derfor markere all den resterende arkeologien i feltet, og få de inn på Intrasis. Intrsis er et geografisk database, som da viser alle prøvene og strukturene vi har plottet inn med tryllestaven. Som ansvarlige for totalstasjonen fikk vi se mye av den spennende arkeologien som foregikk. 

Stein var veldig flink å svinge med metalldetektoren, og fikk flere områder med mulige metaller. Vi brukte metalldetektoren for å se om det var noen metaller, ettersom det kan være en god kilde for relative dateringer. For eksempel ble det funnet noen håndsmidde jernspikere og nagler. Disse har da tilknytning til jernalderen, men vi har bare gjort få funn så langt, og disse ble heller ikke funnet i tilknytting til selve langhuset. Dette er et bilde av jernspikeren som Benedicte fant i den ene strukturen. 

En annen spennende ting som ble gjort i dag var at arkeologen Erlend fra NIKU formgravde et av de fineste stolpehullet fra langhuset. Dette var for å få frem så mye som mulig av skoningen som støttet opp stolpen, og steinene balanserte skummelt på slutten der. Vi var alle veldig imponerte av dette. 

Arkeologi fører til mange spennende former og arbeidsstillinger, og her er noen kjekke bilder av hull, målere og vår bananformede flekk. 

Det ser ut til at vi overlevde fredag den 13. så langt, men spørs hvor i live vi er i morgen nå som vi ikke må stå opp kl. 07.00. Vi sees på mandag,

– Martine Børkja og Cassandra Jørgensen <3

12.06

I dag startet en greit redusert gjeng dagen med frokost kl 7.30 og oppmøte ved bilene 8.30 for å ta turen til Evenskjer.

Dagens oppgave besto for det meste av snitting og hvordan vi skulle gjøre det. Snitting vil si at vi deler opp strukturer i dette tilfellet stolpehull i to for å se jordprofilene. Med dette menes at vi setter et snitt midt på stolpehullets overflate for å så fjerne den ene halvdelen. Vi gjør dette ikke bare for å se profilen men også for å ta prøver og tolke hvordan strukturen har vert i sin helhet.  Stolpehullene som ble prioritert var inni huset. Videre ble det innføring for to nye par med bachelor studenter, med håndtering av apparat for både totalstasjon og Gnss Rover. Totalstasjonen ble i dag hovedsakelig brukt for markering og identifisering av prøver fra snittingen og formgraving. Formgraving skjer ved å grave ut området mellom stolpehullene i strukturen i vegg-grøfta, altså husets vegger. Fra begge disse ble det tatt makroprøver og noen dateringer fra forskjellige lag.

Med formgraving menes at vi graver ut områdene mellom strukturer, for eksempel hvordan vi gjorde det var at vi hadde stolpehull som lå på rekke relativt symmetrisk i grøftene som gjorde det greit å grave ut kvadratiske hull innimellom stolpehullene. Dette gjør vi for å kartlegge struktur og hvordan lagene ligger ift. Stolpehullene.

Videre fikk vi også en grundigere gjennomgang av hvordan prøvetaking type makro fungerer, med både prøvetaking og hvilke identitet prøven får. Makro prøver eller makro fossil prøver bidrar til at vi får et overblikk over hvilke type korn eks. som har vært tilstede. Noe som kan si noe om næring og hovedsakelig bekreftelse på jordbruk. Av alle prøvene vi tok vil potensielt korn eller bygg flyte i vann som videre kan brukes til datering.

Gjennom hele gravingen ble det også gjort en rekke funn, blant annet dyre-bein. Eksempler på disse funnene var et stort hvalbein mellom 15-20 cm og det som antagelig er levninger etter storfe og småfe kjeve (med tenner). Mens sola stekte fikk vi besøk av en gruppe geologer som hadde sett artikkelen til Johan og Stein i avisa, de kom derfor innom for å ta en titt på hva vi gjorde.

Middag ble servert 18.30 etterfulgt av en foredrag om fotogrammetri og intrasiss. Fotogrammetri som er en rekke bilder med mellom 60%-80% overlapp som danner en modell over feltet, hvor vi skal forstå hvordan denne modellen blir dannet. Intrasiss er et systematisk database som lagrer alle målinger og alle prøver som vi har tatt. Et innholdsrikt foredrag som gjorde forståelsen bedre.

Følg videre for en ny arbeidsdag 😉

• Frida Heigre og Anna Trane

I dag startet vi dagen 06:55, på vei til kjøkkenet for å lage frokost støttet vi på to yogaentusiaster som hadde begynt ENDA tidligere. Vi be ferdig å lage frokost 07:30 og var ferdigspist og klar i bilene 08:30. I dag var det stort sett sol. Utpå dagen var det noen skumle skyer, heldigvis slapp vi noe regn.

I dag var det et nytt makkerpar som ble opplært med totalstasjon. Vi to og Cassandra ble erklært nye IT-ansvarlige i felt, det betyr altså at vi ble opplært i hvordan vi setter opp internettet på området. Grunnen til at vi trenger nett er fordi vi bruker tablets til å lagre informasjon fra strukturer og bilder. Disse lagres på et delt nettverk slik at man kan se og redigere informasjonen.

Et par studenter har tatt rundt 70 jordprøver og var kjempefornøyd med denne aktiviteten. Vi tar disse jordprøvene hovedsakelig for å finne fosfatnivåer som kan indikere om området har blitt brukt til menneskelig aktivitet og dyrehold. Økt fosfatvivå kan komme fra matrester, døde dyr eller avfall fra dyr og mennesker.

En av masterstudentene fant et lite flintavslag. Det er fortsatt tidlig å trekke noen konklusjoner, men om vi finner mer flint/flintredskaper kan dette styrke antakelsen om en datering til sen steinalder/tidlig bronsealder. Flintavslag kan foreksempel forekomme av konstruksjonen av steinredskaper hvor små flekker har blitt slått av. Flintavslagget kan og stamme fra senere tid, f.eks jernalder som avslag fra en form for tennstål.

Ellers var mye av arbeidet likt som i går blant annet snitting av stolpehull og dokumentasjon av strukturer. Avfallsgropen/møddingen ble ferdig utgravd og profilert. Den er da mye yngre enn resten av strukturene og da ikke i hovedfokus, men det er likevel et relativt interessant funn. Vi anntar at den er yngre basert på funn av en krittpipe og fajanse. Disse er kun vanlige i mer moderne tid, kanskje rundt 1700/1800-tallet.

Takk for i dag. I morra blir det mer arbeid og stay tuned for et nytt innlegg i bloggen 🙂

-Thomas Fagerborg og Jesper Raknes

Hallaisen

I dag var vi klare i bilene klokken 08:30. Med trøtte øyne og niste i sekken var vi klare til å gripe dagen! Værmeldingen lovet ikke det helt store, men vi fikk tidvis knallsol og litt skyer. Sola var deilig, men gjorde det vanskeligere å se strukturer, som for eksempel stolpehull i jorda. Det blir mer krevende å skille mellom lyse og mørke partier når sola står rett på.

Vel fremme på Evenskjer ble vi delt inn i grupper. Noen fikk opplæring i bruk av totalstasjon, der de målte inn omkrets og registrerte ID på ulike funn, som stolpehull og en av veggrøftene. Hele dagen jobbet også to masterstudenter med det midterste stolpehullet i langhuset. Dette ble snittet, som i forrige innlegg ble forklart med å lage en stratigrafisk profil. Det er en metode for å kunne se om det for eksempel har vært flere stolper i samme hull. Normalt hadde ikke stolper lang levetid, så disse måtte ofte byttes ut i «gamledager». Da ble gjerne samme hull brukt på nytt. Målet med dette snittet var å se hvor dypt det var, og om det skjulte seg noen andre funn der nede. Det var lite funn, men særlig ett stykke treverk som lå vannrett, vakte interesse. Det kan være en rest av den opprinnelige stolpen, noe som i så fall er svært sjeldent og kanskje skyldes de gode lokale bevaringsforholdene.

Resten av oss gikk i gang med å krafse jorda, altså renske bort rester av pløyelaget, for å få frem flere mulige strukturer.

Helene og Rebekka fikk etter hvert det ærefulle oppdraget med å montere toalettet – eller «BC», som det heter på militærspråket (bæsj and carry). En nødvendighet på feltarbeid!

Etter lunsj fikk vi storfint besøk: selveste NRK dukket opp for å filme og intervjue både studenter og lærere. Ryktene sier at det skal vises på Dagsrevyen? Ikke nok med det, vi var jammen på førstesiden av Harstad Tidende i dag også. Ganske stas.

Mens krafsingen fortsatte, fikk noen av bachelorgutta begynne å rense frem jorda på møddingen, en gammel avfalls- og søppelhaug, sannsynligvis fra 1700-1800 tallet. Deretter snittet de den. Som forventet dukket det opp flere beinrester, litt keramikk og litt jern. Hele feltet ligger i skjellsand, som gir svært gode bevaringsforhold for bein. Tidligere ble det også funnet en krittpipe på overflaten av møddingen.

Mot slutten av dagen fikk Helene, Rebekka og Martine prøve seg på fotogrammetri. De tok en serie bilder av strukturene utenfor langhuset, med litt overlapp mellom hvert bilde. Disse bildene kan settes sammen i et dataprogram for å lage en digital 3D-modell, en genial måte å bevare en digital kopi av det vi graver fram.

Snipp, snapp, snute – så var denne feltarbeidsdagen ute!

Hilsen Helene Løvberg og Rebekka Skullerud

Heisann sveisan! 

Nå har vi alle ankommet feltet. Store deler av dagen gikk til kjøring, da vi var så heldige som fikk være med på forskningsprosjektet her på Evenskjer. Det ligger rundt fire timer unna UiT, og fikk derfor ikke grave noe ut i dag. Det startet med å få en liten orientering over området, samt noen presentasjoner fra feltlederne. Før vi la oss til rette for kvelden, fikk vi litt informasjon om de nestkommende ukene. Vi gikk igjennom hva de neste dagene hovedsakelig vil gå ut på, som forskjellige metoder for dokumentering, prøvetaking og kartlegging. Det ble også en rask teoretisk gjennomgang av bruken til kartleggingsinstrumentene totalstasjon og CPOS, som vi vil få en praktisk gjennomgang av på dag 2. 

Da vi først fikk se feltet, ble vi veldig overasket over hvor tydelige de forskjellige strukturene var. Etter at masterstudentene fjernet overflaten av det blandede pløyelaget, kom de ned til skjellsanden. Takket være den lyse skjellsanden ble arkeologiene og sporene i bakken mye mer fremhevet. Dette gav eksepsjonelt gode forhold for å kunne skille strukturene fra hverandre og steril grunn. Steril grunn er bakke som ikke har tydelig menneskelig forstyrrelse, for eksempel skjellsanden rundt arkeologien. Det som vi er interessert i er da er de mørke merkene i skjellsanden, altså strukturen fra tidligere forstyrrelser. Disse merkene viser da for eksempel tidligere stolpehull.

Hva er en stratigrafisk profil, kan en spørre seg. Det er profilen vi får av å dele en masse i to, slik at vi får en vertikal vegg hvor vi kan se de forskjellige lagene som oppstår i bakken. I dette feltprosjektet vil vi hovedsakelig bruke snitting for å se denne. Dette er en god metode for å kunne se for eksempel om det har vært flere stolper i samme hull, eller om det er noe annet som befinner seg under. 

Noe som er viktig når en arbeider i felt, er å dokumentere ALT. Vi må derfor huske å dokumentere alle inngrepene vi tar, og alt det synlige i feltet. To måter vi gjør dette på, er ved hjelp av totalstasjonen og CPOS. Disse er begge kartleggingsinstrumenter, hvor totalstasjonen måler ved hjelp av lasere og siktlinjer fra et stasjonært punkt på feltet, og CPOS som fungerer hvor som helst med satellitt- og mobildekning. De neste dagene vil vi få prøve dette i praksis, for dette er bare kort om det teoretiske vi hørte i dag. 

Selv om vi hadde en del å gå gjennom og orientere oss med, fikk vi fremdeles tid til å synge bursdagssangen til vår godeste Johan, som vi tipper er 29 ± 13 år. Dette gav god stemning, da alle fikk i seg en skikkelig god kake bakt av masterstudenten Marthe.  Nå tror jeg vi skal si oss ferdige for dagen, så vi får kvile oss litt for en spennende dag i feltet i morgen! 

– Martine Børkja & Cassandra Jørgensen <3 

Hei igjen til alle lojale følgere, og nå kanskje også noen arkeologinteresserte fra Evenskjer. Fra og med fjerde juni til og med tjuende juni 2025 skal arkeologistudentene fra Norges arktiske universitet, på både master og bachelornivå, delta i utgravningen av et langhus i Evenskjer, Tjeldsund nedenfor Skånland barneskole, som del av et forskningsprosjekt. Lokaliteten ble opprinnelig kjent for oss etter at NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) gjorde et prøveprosjekt av georadar i forkant av veiprosjektet Hålogalandsvegen. En georadar tar bilde av undergrunnen ved hjelp av en radar som sender ut og tar imot signaler. Tiden det tar for signalene å reflektere tilbake til maskinen gir et bilde av dybden og mulige strukturer under bakken. Disse undersøkelsene førte til at man oppdaget en struktur på jordet i Evenskjer, som ble tolket til å være et langhus.

Langhus er bygninger som er kjent i Norge fra før 2000 f.Kr til middelalderen på 1500 e.Kr. Langhus er ofte knyttet til jordbruk og dyrehold og kan gi gode indikasjoner på sosial organisering og økonomiske forhold i områder de er funnet. Den vanligste måten å utgrave slike strukturer på er gjennom maskinell flateavdekking. Dette vil si at en gravmaskin tar bort den pløyde matjorden slik at vi kan se de eldste avtrykkene som er bevart under den. I Norge startet arkeologer å bruke denne metoden på slutten av 80-tallet, men i Nord-Norge ble den ikke tatt i bruk før 2008. Selv om metoden er brukt i etterkant av dette, kan det ikke sammenlignes med bruken i Sør. Så her er det mye å ta igjen.

Langhuset på georadaren viste typiske trekk av den aller eldste versjonen av langhustypen, med kun en rekke med stolpehull gjennom langhuset. Stolpehullene viser hvor bærestolpene for taket har vært plassert. Hvis det skulle være to slike stolperekker ville huset mest sannsynlig være nyere. Etter gravemaskinen vår var ferdig med feltet den fjerde juni kom det en svært tydelig struktur fram, et 30m langt og 8m bredt langhus. Det viste seg også at langhuset kun hadde en rekke med stolpehull, noe som kan bety at strukturen på Evenskjer kan være av den eldre typen. På bildet under ser man, fra venstre til høyre, prosjektlederne Johan Arntzen og Stein Farstadvoll, samt masterstudentene Benedicte, Marthe, Mads og Per Christian stå på disse stolpehullene i langhuset fra Evenskjer. Denne typen struktur er svært sjelden vare både i Nord-Norge og Sør.

Vi vil fortsette utgravningen den tiende juni, men da vil det komme ni arkeologistudenter til. Det er disse sistkommende bachelorstudentene som skal fortsette å oppdatere dere via denne bloggen. Er du interessert i å lese mer mer om langhus med en gang kan du følge denne linken!

Dette innlegget er skrevet av masterstudentene Per Christian, Mads, Marthe og Benedicte. Vi gleder oss til å komme tilbake og takk for titten!

Nistepakken og utstyr lempes inn i bilene, solen glimter nok en gang til med sin varme over Skibotn feltstasjon, noen kan nok mynte til at det er litt for meget. Bilene durer og vi er nå på tur til Nallusletten for å gå i gang med vår nest siste dag og det er mye som står og går på at vi får gjennomført alt i dag. Det er nerver i spenn, mye håp og begeistring for siste innspurt med utgraving.

Etter vår eminente kursleder Johan har holdt sin sedvanlige morgenbrief, hoppet masterstudentene med MS-målinger. Denne type målingsmetode og fremgangsmåte har vi nevnt i tidligere innlegg. Når de hadde gjort det så gikk jeg(Nathalie) og Dina i gang med å rense ildstedet og se hva mer godsaker den hadde å by på. Tro det eller ei! Her fant jeg noe brent bark også kjent som næver for noen. Marian tok fatt i gravskjeen og grov som aldri før for å rense området for alt smuss og sand, der dukket det opp treverk som har vært gjemt under hellene i gammen ved ildstedet.

Torsdag var dagen vi fikk bryne oss på den fabelaktige GNSS Rover, dette er en spenstig sak som er basert på satellitt navigasjon. Den har lik funksjon som totalstasjonen. Med 1 cm nøyaktighet henter den korreksjonssignaler ved bruk av GPRS data som for eksempel de som har 4G og bruker mobil er kjent med.

Før lunsjpausen så var det Marian og Nathalie som fikk ta lærdom i dette apparaturet. Marian tok seg av registrering av de funn som er gjort fra onsdag og Nathalie dokumenterte funnene og samlet de i poser. Disse funnene var blant annet forskjellige treplanker, jernangle, bein – dyr og fisk.

Marian fikk utøvd sine nye fotogrammetri kunnskaper og tok fotoseansen med strålende glans. Etter bilder, gravde vi oss helt ned til steril grunn, renset alt, fikk bort siste heller og fikk frem resten av proflen.

Etter 1400 pausen gravde vi ut et sjakt til profilbalken som går gjennom tuften for å gi en god beskrivelse av den og for å så gjøre klar for fotogrammetri gjort av masterstudentene. Vi jevnet ut veggen med graveskje, slik at den fikk en fin overflate som kunne erkjennes tydelig og dokumenteres enkelt med foto. For å stabilisere de forskjellige jordlagene sprayet vi vann på den med en sprayflaske, dette gjorde vi fordi varmen til sola tørket jordlagene ut. Når det skjer blir det vanskelig å skille mellom jordlagene.  I tillegg blir jordlagene ustabil når dem blir for tørt.

Vi på BA satt i lag og målte og beskrev profilbalken, hvor vi gjorde en objektiv farge bedømmng Dina Dokumenterte dette på Ipaden inn på prosjektobjekt skjema. Dette er noe av det viktigste vi gjorde under feltarbeidet, med Dokumentering av hovedprofil og fotogrammetri.

Etter vi BA studentene var ferdig med beskrivelsen av profilbalken tok masterstudentene fotogrammetri av jordlagene. Den sterke solen gjorde at vi måtte hjelpe til å skape skygge med en presenning.

Vi klart å komme oss tidlig i mål, at vi kunne starte å tildekke hovedfeltet allerede i dag.

Nå er det nesten snipp, snapp, snute og eventyret for bachelorstudentene vår 2024 er ute. Heng med på siste innlegg i morgen når vi har avsluttet et kurs vi ikke ville vært foruten.

Hilsen,
Nathalie & Marian.

I dag til vanlig tid kl. 08.30 begynte vi å kjøre ut mot feltet. Vi fortsatte i dag med å blir helt ferdig med å rense på vollen. I tillegg renset vi rundt omkring på tufta for å gjøre tufta klar for fotogrammetri. Vi renset blant annet mellom steiner. Mens jeg renset tufta registrerte jeg noen gjenstander av bein og jern. Når tufta var helt ferdig renset fikk jeg og Marian oppdrag med å utføre fotografering til fotogrammetri der han hold en stang med kamera som er siktet ned mens jeg tok bilder med nettbrett som er koblet til kameraet. Vi tok mange bilder som overlapper hverandre som senere skal bli brukt til å konstruere en 3D modell av strukturen.

Etter vi hadde gjort det fikk Nathalie og Vegard også prøvd å ta bilder til fotogrammetri. En av årsakene til at det ble gjort på nytt var at sollyset ikke var optimalt når jeg og Marian gjorde dette. Så fikk jeg beskjed om å beskrive gulvlaget i tufta på et objektskjema. Gulvlaget i tufta var hovedsakelig steinheller i varierende størrelse men også andre stein i variereende former. Deretter begynte vi å fjerne steiner fra tuftas gulvlag, og rense under steinenes beliggenhet. På slutten av dagen gravde vi rundt på gulvlaget til tufta etter at en masterstudent hadde gått over med metallsøker. Vi gravde på vestsida av tufta og der var det markert to plasser hvor det var gjort utslag med metalldetektor. Jeg fant en liten nål av jern som var vanskelig å lokalisere først, og Vegard fant en jernbit som var såpass rustet at det var ugjenkjennelig. Nålen var et interessant funn og ble funnet i nærheten av trevirke.

Hilsen Kristoffer og Vegard.

Utgravningen fortsatte der den slapp i går, og med mye bedre vær enn forventet! Vi fortsatte å grave ned vollene i tufta, og lot det stå igjen en profilbalk over. I dag kom vi et godt stykke ned i profilen, og kunne se de forskjellige lagene som vollen består av. Underveis ble det gravd fram enda flere heller, samt mer funn av treverk og fiskebein. Det ble også gravd profilbalker av ulike strukturer i vollen, særlig strukturer hvor det er funnet fiskebein, for eksempel i den mulige avfallsgropen ved inngangspartiet til tuften. Etter at strukturene ble snittet ble de også fotografert og dokumentert i objektskjemaet.

Det ble også gravd videre i området rett vest for hovedtufta. Der er det et nokså rotete område, hvor det blant annet er en stor stokk, en samling heller, et mulig ildsted (eller restene av et bål som har blitt kastet) og en sjakt med sand som er et resultat av moderne inngrep. Det ble ikke gjort flere funn på dette området idag, kun videre utgraving av strukturene i bakken. Litt ved siden av dette utgravde området er det rester etter et bål. Her er det gjort magnetiske målinger som viser at det har vært svært høye temperaturer på dette kullbelagte området, noe som viser at dette har vært et faktisk ildsted, og ikke bare et sted hvor asken etter et bål har blitt dumpet. Det ble gravd rundt ildstedet for å finne avgrensningen, for at det så ble registrert på totalstasjonen, fotografert og registrert. Dette ildstedet ble så snittet på midten, og det ble gravd ut en profilbalk. Det ble ikke gjort noen funn i ildstedet (utenom kull).

Masterstudentene fortsatte med sine egne prosjekter: noen fortsatte med metallsøk mens andre fortsatte gravingen i de forskjellige gropene deres. Det ble gjort et interessant funn av et hellebelagt gulv under en mødding. Kanskje dette betyr at det stedet først var noe annet, før det så ble brukt som mødding? Ellers fortsatte de arbeidet i de to gropene fra 2. verdenskrig. I grop nr. 1 er nå hele gitteret kommet fram og tatt ut av gropa, og i grop nr. 2 er det gravd rundt en meter rett ned, og mange funn fra krigen har blitt avdekket der.

Ellers var det en fin dag med opphold fram til siste time, og litt besøk ila. dagen, blant annet fra Vegvesenet som lurte på hva vi holdt på med.

Hilsen Dina og Thalia 🙂

Etter en helg pause, er vi tilbake i Nallu og fortsetter utgravingen.

Vi var heldige og fikk besøk av Mary og Gørill. De kom helt fra Tromsø for å besøke oss på utgravings området. Mary var der for å gjøre DNA prøver fra våre funnområder. Gørill bisto med kunnskap og veiledning til studentene før hun dro tilbake til Tromsø.

Før vi satt i gang tok master studentene en ny kjapp MS-måling inn i og rundt gammen.
De gjorde dette for å måle de magnetiske verdiene i jorden. Resten av dagen var de hver for seg i og gjorde sine respektive oppgaver. En av de kule funnene som ble gjort fra 2. verdenskrig gropa var blant annet flasker med væskeinnhold og kork.

Vi har fjernet veggvollen for å komme til gulv nivået av gammen. Vi gravde oss forsiktig ned, hvor vi hadde som oppgave å se etter strukturer som dukker opp i jordlagene.

Vi målte inn funn og areal funn med feltstasjonen. I dag var det flere enkelt funn og funn innenfor gammen og som kom frem under avdekkingen av det som ligger under vollen. Vi brukte totalstasjonen som gir en presis posisjon av funnene. Vi fant flere nye stokker inne i veggvollen til gammen og en bit av det vi tror kan være av dyre hov. Metalldetektor-gruppa var en kort tur innom hovedfeltet hvor dem markerte områder som visste signal av metall-gjenstander. Funnene i hovedfeltet viste seg å være spiker og nagle.

For dokumentasjonen har vi tatt bilde av profil før og etter, Dette har nok vært nevnt i tidligere innlegg og kalles foto-dokumentasjon. Vi brukte denne teknikken på fire strukturer hvor det var gjort større funn av fiskebein. Når foto-dokumentasjonen var gjort gikk vi i gang med å snitte torvlinsene for å få frem jordlagprofilen. Resultatet ble at vi fikk se de forskjellige lagene og fant flere fiskebein.

Hilsen,
Marian & Nathalie