![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2023\/08\/20230808_115207-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nArbeid i fin\u00e8rtelt<\/strong>–tufta:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Etter gruppeoppdelinga var det 4 stykk igjen p\u00e5 den f\u00f8rste tufta, fin\u00e8rtufta, for \u00e5 fullf\u00f8re renskingen og den siste dokumenteringen med fotogrammetri. Til siste innspurten f\u00f8r fotogrammetrien ble det hentet to ekstra personer fra den \u00f8vre tufta slik at det ville bli renest mulig. For beste resultat stilte vi oss opp i ei linje og kostet oss systematisk side ved side over strukturen. Slik fjernet vi alle merker etter arbeid og fotavtrykk. S\u00e5 satte vi ned referansepunkt-mark\u00f8rene for fotogrammetrien og tok deretter bilder med et kamera som var montert p\u00e5 et h\u00f8yt stativ. Til sist m\u00e5lte vi inn punktene med totalstasjonen. Da dette arbeidet var gjort ble alle utenom to sendt opp til brakketuften for \u00e5 bist\u00e5 i arbeidet der. De to gjenv\u00e6rende ble bedt om \u00e5 utf\u00f8re systematiske MS-m\u00e5linger (magnetisk susceptibilitet) i fin\u00e8rtuften. Dette ble gjort ved at tuften ble delt opp i rutenett med ruter av 1 m2 st\u00f8rrelse. I hver av disse rutene ble det s\u00e5 tatt 4 m\u00e5linger med en mer n\u00f8yaktig s\u00e5kalt K-sensor, som genererer et lite 3cm stor magnetfelt. M\u00e5lingens form\u00e5l var \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilken aktivitet som foregikk i tuften, spesielt ildaktivitet som b\u00e5lbrenning eller matlaging. I tillegg til dette tok enda to andre personer ogs\u00e5 jordpr\u00f8ver (en toppet graveskje med jord) fra de samme rutene. Disse vil senere benyttes til jordkjemiske analyser som m\u00e5ling av fosfatverdier til p\u00e5vising av biologisk avfall. For at pr\u00f8vene skulle bli brukbare, ble de selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 m\u00e5lt inn med totalstasjonen. <\/p>\n\n\n\n Med dette var alt arbeid ved fin\u00e8rtuften fullf\u00f8rt og det gjenst\u00e5r bare oppryddningsarbeid her. Derfor flyttedes alt personell til den \u00f8vre brakketuften.<\/p>\n\n\n\n Arbeid i den \u00f8vre tufta:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Siden den \u00f8vre tufta som nevnt hadde gitt lovende funn i g\u00e5r, var det rimelig at en st\u00f8rre del av gruppa ble satt til arbeid der. F\u00f8rste oppgava var \u00e5 fortsette med avtorvinga slik at cirka en fjerdedel av brakka til slutt var avdekket. Mens noen gjorde dette, begynte andre allerede med finrensing av det ny\u00e5pnete omr\u00e5de. Der dukket det opp mange interessante funn. I det nordlige hj\u00f8rnet var det en avfallsdeponeringsplass, der det blant annet l\u00e5 en skokremboks, en annen liten kremboks, en n\u00f8kkel, noe hermetikk, samt slagg og pimpstein. Sistnevnte m\u00e5 ha v\u00e6rt fraktet dit, fordi lokaliteten er over den marine grensa. Konteksten til pimpsteinen er derfor usikker, spesielt fordi det er ukjent om de soldatene som var stasjonert der brukte denne steinarten til noe. <\/p>\n\n\n\n I den s\u00f8rlige enden av brakketufta ble det i tillegg \u00e5pnet en 1x2m sjakt. Ogs\u00e5 den inneholdt spennende funn, som for eksempel et antatt hestel\u00e5rbein (v\u00e5rt f\u00f8rste beinmateriale!). Dessuten l\u00e5 det en sigarettforpakning i sjakten. P\u00e5 de s\u00e5 vidt lesbare papirrestene kunne man skimte merkenavnet «Juno», et popul\u00e6rt merke i krigsperioden. <\/p>\n\n\n\n Alle funnene fra brakka ble s\u00e5klart registrert med totalstasjon. For \u00e5 effektifisere arbeidet gjorde vi det fortl\u00f8pende, dvs. direkte etter oppdagelse. Det var virkelig bra at 2003-modellen av maskinen fremdeles fungerte, selv om den mot slutten av dagen hadde noen mindre tekniske problemer. <\/p>\n\n\n\n F\u00f8rste tolkninger etter ei uke med graving:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fin\u00e8rtufta inneholdt mot forventning av utgravingslederne ganske f\u00e5 funn. Antageligvis har den derfor ikke v\u00e6rt bebodd i veldig lang tid, slik at det ikke kunne samle seg mye materiale der. Mangelen p\u00e5 en dyp m\u00f8dding (s\u00f8ppelgrop) st\u00f8tter dette. Grundig opprydningsarbeid utf\u00f8rt av soldatene og senere norske ryddegrupper kan dessuten ha virket forsterkende p\u00e5 funnfattigheten. Men bortsett fra det tilsier de funne konstruksjonsdeler som bolter og spiker, og tuftas struktur, at det med h\u00f8y sannsynlighet dreier seg om nettopp et fin\u00e8rtelt, alts\u00e5 et fort-bygd, rundt telt av tynne treplater av kryssfin\u00e8r. <\/p>\n\n\n\n Ang\u00e5ende den \u00f8vre tufta er det interessant \u00e5 nevne at den ikke var murt. Vollene besto derimot av torv, jord og stein, lik som i fin\u00e8rtufta. Utenom det er det ikke mange likheter, siden brakketufta er rektangul\u00e6r og har en st\u00f8rrelse av ca. 9x16m. Den har to innganger p\u00e5 vestveggen. Disse er tydelig synlig i vollen. Mer spesielt er at hele den s\u00f8rlige vollen mangler. M\u00e5let med de neste dagenes arbeid blir \u00e5 finne ut n\u00e5r og hvordan den vollen eventuelt kan ha blitt fjernet. Videre h\u00e5per vi \u00e5 oppdage flere ting som kan indikere hva brakka ble brukt til. Den ligger nemlig slik i terrenget at den er veldig eksponert for fientlige angrep. Derfor er det usannsynlig at soldatene oppholdt seg her i lengre perioder. Funnmengden og dens art gj\u00f8r det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt mulig \u00e5 tenke seg at det kan ha v\u00e6rt en fangebolig. Men «time vil show».<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som vanlig sto alle klar i felt omtrent kvart p\u00e5 ni. Og det til tross for en for mange urolig natt grunnet store mengder med regn som falt i l\u00f8pet av hviletimene. Men uansett, n\u00e5 hadde skyene trukket seg tilbake og det f\u00f8ltes som om vi befant oss i en klam, tropisk regnskog. Takket litt … <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2023\/08\/20230808_114336-003-768x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2023\/08\/IMG_7479.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n