{"id":656,"date":"2025-06-06T20:35:21","date_gmt":"2025-06-06T20:35:21","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/?p=656"},"modified":"2025-06-09T18:31:43","modified_gmt":"2025-06-09T18:31:43","slug":"en-introduksjonen-til-langhuset-pa-evenskjer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/2025\/06\/06\/en-introduksjonen-til-langhuset-pa-evenskjer\/","title":{"rendered":"En introduksjonen til langhuset p\u00e5 Evenskjer"},"content":{"rendered":"\n<p>Hei igjen til alle lojale f\u00f8lgere, og n\u00e5 kanskje ogs\u00e5 noen arkeologinteresserte fra Evenskjer.&nbsp;Fra og med fjerde juni til og med tjuende juni 2025 skal arkeologistudentene fra Norges arktiske universitet, p\u00e5 b\u00e5de master og bachelorniv\u00e5, delta i utgravningen av et langhus i Evenskjer, Tjeldsund nedenfor Sk\u00e5nland barneskole, som del av et forskningsprosjekt. Lokaliteten ble opprinnelig kjent for oss etter at NIKU (<em>Norsk institutt for kulturminneforskning<\/em>) gjorde et pr\u00f8veprosjekt av georadar i forkant av veiprosjektet H\u00e5logalandsvegen. En georadar tar bilde av undergrunnen ved hjelp av en radar som sender ut og tar imot signaler. Tiden det tar for signalene \u00e5 reflektere tilbake til maskinen gir et bilde av dybden og mulige strukturer under bakken. Disse unders\u00f8kelsene f\u00f8rte til at man oppdaget en struktur p\u00e5 jordet i Evenskjer, som ble tolket til \u00e5 v\u00e6re et langhus.<\/p>\n\n\n\n<p>Langhus er bygninger som er kjent i Norge fra f\u00f8r 2000 <a href=\"http:\/\/f.kr\">f.Kr<\/a> til middelalderen p\u00e5 1500 <a href=\"http:\/\/e.kr\">e.Kr<\/a>. Langhus er ofte knyttet til jordbruk og dyrehold og kan gi gode indikasjoner p\u00e5 sosial organisering og \u00f8konomiske forhold i omr\u00e5der de er funnet. Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 utgrave slike strukturer p\u00e5 er gjennom maskinell flateavdekking. Dette vil si at en gravmaskin tar bort den pl\u00f8yde matjorden slik at vi kan se de eldste avtrykkene som er bevart under den. I Norge startet arkeologer \u00e5 bruke denne metoden p\u00e5 slutten av 80-tallet, men i Nord-Norge ble den ikke tatt i bruk f\u00f8r 2008. Selv om metoden er brukt i etterkant av dette, kan det ikke sammenlignes med bruken i S\u00f8r. S\u00e5 her er det mye \u00e5 ta igjen.<\/p>\n\n\n\n<p>Langhuset p\u00e5 georadaren viste typiske trekk av den aller eldste versjonen av langhustypen, med kun en rekke med stolpehull gjennom langhuset. Stolpehullene viser hvor b\u00e6restolpene for taket har v\u00e6rt plassert. Hvis det skulle v\u00e6re to slike stolperekker ville huset mest sannsynlig v\u00e6re nyere. Etter gravemaskinen v\u00e5r var ferdig med feltet den fjerde juni kom det en sv\u00e6rt tydelig struktur fram, et 30m langt og 8m bredt langhus. Det viste seg ogs\u00e5 at langhuset kun hadde en rekke med stolpehull, noe som kan bety at strukturen p\u00e5 Evenskjer kan v\u00e6re av den eldre typen. P\u00e5 bildet under ser man, fra venstre til h\u00f8yre, prosjektlederne Johan Arntzen og Stein Farstadvoll, samt masterstudentene Benedicte, Marthe, Mads og Per Christian st\u00e5 p\u00e5 disse stolpehullene i langhuset fra Evenskjer. Denne typen struktur er sv\u00e6rt sjelden vare b\u00e5de i Nord-Norge og S\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-1024x768.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-662\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-300x225.jpg 300w, https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-768x576.jpg 768w, https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-1536x1152.jpg 1536w, https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-content\/uploads\/sites\/457\/2025\/06\/BloggAEN-2-2048x1536.jpg 2048w\" sizes=\"(max-width: 706px) 89vw, (max-width: 767px) 82vw, 740px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Vi vil fortsette utgravningen den tiende juni, men da vil det komme ni arkeologistudenter til. Det er disse sistkommende bachelorstudentene som skal fortsette \u00e5 oppdatere dere via denne bloggen. Er du interessert i \u00e5 lese mer mer om langhus med en gang kan du f\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.norgeshistorie.no\/bronsealder\/0319-langhuset-jordbrukernes-sentrum-i-3000-ar.html\">denne linken!<\/a> <\/p>\n\n\n\n<p>Dette innlegget er skrevet av masterstudentene Per Christian, Mads, Marthe og Benedicte. Vi gleder oss til \u00e5 komme tilbake og takk for titten!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hei igjen til alle lojale f\u00f8lgere, og n\u00e5 kanskje ogs\u00e5 noen arkeologinteresserte fra Evenskjer.&nbsp;Fra og med fjerde juni til og med tjuende juni 2025 skal arkeologistudentene fra Norges arktiske universitet, p\u00e5 b\u00e5de master og bachelorniv\u00e5, delta i utgravningen av et langhus i Evenskjer, Tjeldsund nedenfor Sk\u00e5nland barneskole, som del av et forskningsprosjekt. Lokaliteten ble opprinnelig &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/2025\/06\/06\/en-introduksjonen-til-langhuset-pa-evenskjer\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;En introduksjonen til langhuset p\u00e5 Evenskjer&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123561,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-656","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/656","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123561"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=656"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/656\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":666,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/656\/revisions\/666"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=656"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=656"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/arkeologisk-feltkurs\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=656"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}