Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Så lenge jeg kan huske har biologi vært en av mine største lidenskaper. Med en fugleforsker som far og biologilærer som mor har interessen min blitt dyrket fra første stund, og jeg fant snart ut at en biologiutdanning var veien å gå. Spesielt har ønsket om å få jobbe med dyr vært drivkraften min. Gjennom ulikt arbeid de siste årene har jeg vært så heldig å få gjøre nettopp dette. I 2019 fikk jeg for første gang bli kjent med institusjonen NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) gjennom feltarbeid med sjøfugl på Hornøya. Siden den gang har jeg jobbet der hver sommer. Jeg innså raskt at feltarbeid med dyr var noe jeg virkelig likte, og da muligheten for praksisfaget BIO-2014 dukket opp var det ingen tvil om at den måtte gripes. På høstsemesteret fikk vi grundige kurs i hvordan man skriver en god søknad og CV, noe som i seg selv var grunn nok for å delta i faget. Etterpå satt jeg igjen med «proff» CV og søknad, og kunne dermed begynne å søke meg en praksisplass. Med ønske om bredere arbeidserfaring, kunnskap og nye opplevelser, sendte jeg en søknad til NINA i Tromsø. Jeg hadde nemlig fått tips om et prosjekt jeg syntes var veldig spennende, nemlig det nasjonale overvåkningsprogrammet for tamrein.

Til min store glede fikk jeg praksisplass på akkurat denne avdelingen og var veldig spent på hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne bidra på. Jeg ble positivt overrasket da jeg fikk tilbudet om å være med på flere deler av prosjektet, både feltarbeid og bearbeiding av data. Mine forventninger til praksisen var å kunne lære mer om reindriften og forskningen som drives rundt dette. Allerede i slutten av januar var vi i gang. Turen gikk til Røros, der jeg i to uker fikk være med på et utrolig spennende og kunnskapsgivende feltarbeid med rein. Et nærmere innblikk i denne opplevelsen kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Tilbake i Tromsø sitter jeg igjen med haugevis med inntrykk, erfaringer og opplevelser. Jeg gleder meg til å videre følge opp prosjektet med bearbeiding av den innsamlede dataen.

Miljødirektoratet har gitt NINA ansvaret for å stå for det faglige innholdet og drifte det nasjonale overvåkningsprogrammet på tamrein. I samarbeid med flere reindriftsutøvere i landet har prosjektet individer fra ulike reinflokker som følges opp gjennom flere år. Dette gir muligheten til å følge utviklingen av reindriften over tid med fokus på blant annet rovviltforekomster, reintall, slakteuttak, vegetasjonsforhold, vektutvikling og kalvetilgang. Slike viktige og nødvendige forskningsprosjekter motiverer og inspirerer ønsket mitt om å jobbe som biolog. Derfor synes jeg NINA er en veldig spennende institusjon, da de

leverer denne forskningsbaserte aktuelle kunnskapen om naturmangfold, klima og samfunn. På denne måten bidrar de til utviklingen av et bærekraftig samfunn. Det er en utvikling jeg ønsker å delta i. Jeg ser frem til resten av praksisarbeidet på NINA, og håper jeg sitter igjen med både ny kunnskap, erfaring og inspirasjon til et fremtidig arbeidsliv.