Skrevet av Julie Jacobsen Brekkås, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi.

Min praksis i NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) startet tidlig om morgenen den 28. januar. Da satte jeg meg på et fly som skulle frakte meg til Røros. Her ventet to uker med spennende feltarbeid med rein. Jeg dro sammen med to andre felt-ingeniører fra NINA som begge hadde tilbragt mange timer i reingjerdet tidligere, og var godt kjent med arbeidet vi skulle gjøre. Etter en hel dag med reising med fly, tog og bil, var vi fremme i en fin hytte litt utenfor Røros. Jeg fikk så en god gjennomgang på hva min oppgave under feltarbeidet skulle være, og var klar for hva neste arbeidsdag skulle bringe.

Dagen etter stod vi klare i reingjerdet kl 09, og fikk se samene gjete reinen inn i gjerdet med skuter og hunder – et imponerende syn. Deretter startet arbeidet. Etter hvert som reinen ble sluset inn i den velkjente «kverna» (se bilde), skulle vi hente ut de reinsdyrene som var del av overvåkningsprosjektet. De var gjenkjennbare ved en spesiell rosafarge på øreklipsen, i tillegg til at en del av dem allerede hadde gule klaver med oransj sender på. For å «fange» disse reinene, måtte vi rett og slett få tak i geviret deres, for å så trekke individet ut av kverna og inn i en innhegning hvor vi hadde utstyret vårt. Først ble reinen veid, deretter ble det tatt ultralyd (på hunndyrene) og avføringsprøve. I tillegg ble et eventuelt klavenummer notert ned og en ny klave ble festet på før reinen ble sluppet fri igjen. Min hovedoppgave var notatføring. Førsteinntrykket var at dette hørtes lettvint ut, men viste seg å være en jobb som måtte gjøres med tunga rett i munnen. Håndteringen av dyrene skulle gjøres så raskt og effektivt som mulig, og dermed var det ofte mange tall og koder som måtte skrives ned på kort tid. Etter en stund fikk jeg en rutine på plass og fikk god oversikt på arbeidet.

Mellom slagene fikk vi muligheten til å prate med de mange reineierne som også var tilstede. Her lærte jeg mye om reindrifta, samt utfordringene som hører med. Etter to uker med feltarbeid satt jeg igjen med haugevis med inntrykk, ny kunnskap og en stor respekt for reindrifta som næring. Jeg fikk et nærmere innblikk i alle faktorene og inngrepene som truer næringen, og viktigheten med forskning rundt dette.  Meningsfylt arbeid appellerer til meg, og vel hjemme igjen satt jeg med inspirasjon og mersmak til å bidra videre i prosjektet.

Tilbake i Tromsø gjenstod ulike typer kontorarbeid. Noen dager ble brukt til punching av data inn i excel, og andre ble brukt til montering av nye klaver. Å tilbringe tid på kontoret ga meg muligheten til å bli kjent med de mange forskerne og ansatte her på NINA, og jeg ble raskt tatt inn i varmen. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig og læringsrik en slik arbeidserfaring er, spesielt for oss biologistudenter som snart må begynne å velge hvilken retning man skal gå i veien videre. For meg økte dette interessen min for å søke jobb i bransjen når jeg er ferdigstudert.