{"id":133,"date":"2023-03-31T12:48:02","date_gmt":"2023-03-31T10:48:02","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=133"},"modified":"2023-04-05T10:33:38","modified_gmt":"2023-04-05T08:33:38","slug":"fra-teori-til-praksis-min-tid-som-praksisstudent-pa-nibio","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2023\/03\/31\/fra-teori-til-praksis-min-tid-som-praksisstudent-pa-nibio\/","title":{"rendered":"Fra teori til praksis: Min tid som praksisstudent p\u00e5 NIBIO"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvis du som leser dette er student, har du sikkert i l\u00f8pet av studieperioden forestilt deg livet etter en akademisk verden. Mange studieretninger har en klar sti fra utdanning til en konkret arbeidsplass, og dette var kanskje spesielt vanlig f\u00f8r. Andre utdanninger n\u00e5 har derimot en sti som forgreiner seg i alle mulige retninger. Personlig har jeg blitt litt paralysert av alle mulige endestasjoner, fordi biologiutdanningen<\/a> oppleves nettopp \u00e5 befinne seg i sistnevnte kategori. Biologi er tross alt l\u00e6ren om liv (bios, ‘liv’ og logos ‘l\u00e6re’), et ganske stort felt med alt fra mikroorganismer til \u00f8kosystemer. Selv om jeg etter hvert har klart \u00e5 avgrense interessen til noe konkret, gjenst\u00e5r likevel sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan jeg \u00f8nsker at min arbeidshverdag v\u00e6re. Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 uten arbeidserfaring fra biologifeltet og derfor tok jeg \u00abpraksisemnet for biologistudenter<\/a>\u00bb.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Bilde av fasaden bygget hvor NIBIO holder til. I dette bygget deler NIBIO etasjer med blant annet Veterin\u00e6rinstituttet, Statens Naturoppsyn, Norsk Landbruksr\u00e5dgivning og Naturtjenester i Nord. Foto: Simon Myrvoll Mikalsen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Jeg ble for f\u00f8rste gang gjort oppmerksom p\u00e5 NIBIO<\/a> (Norsk institutt for bio\u00f8konomi) etter en infodag hos dem i 2021. Da fikk vi vite om deres samfunnsoppdrag og hva slags prosjekter de har gjort i det siste. Vi fikk vite om alt fra gr\u00e5sg\u00e5s-utfordringer p\u00e5 jordbruksomr\u00e5der til lysp\u00e5virkning hos poteter. Jeg syntes dette var et friskt pust siden jeg ofte opplever \u00e5 befinne meg i et s\u00e6rlig marint og akvatisk fokusert milj\u00f8. Det var artig \u00e5 se hvordan NIBIO jobber for \u00e5 bruke ny kunnskap mot m\u00e5l som har en samfunnsmessig og \u00f8kologisk effekt. Det er her den kjente klisjeen kommer inn i bildet; muligheten til \u00e5 kunne utgj\u00f8re forskjell med anvendt forskning. \u00c5 kunne gj\u00f8re en forskjell sammen med min interesse for plantefysiologi gjorde at praksis hos NIBIO appellerte til meg. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

NIBIO er et av Norges st\u00f8rste forskningsinstitutt med fokus p\u00e5 utallige viktige omr\u00e5der innenfor blant annet mat- og planteproduksjon, skogbruk og milj\u00f8 og klima. Bio\u00f8konomi kan tolkes som en \u00f8konomisk tiln\u00e6rming til b\u00e6rekraftig bruk eller produksjon av biologiske ressurser. Mye av landarealet i Norge er skog og utmark, og har mange \u00f8konomiske, sosiale og \u00f8kologiske fordeler som vi kan dra nytte av. Da er det ogs\u00e5 viktig at omr\u00e5dene blir forvaltet p\u00e5 en god m\u00e5te som b\u00e5de ivaretar naturen samtidig som vi driver b\u00e6rekraftig verdiskapning.<\/p>\n\n\n\n

I min praksis har jeg f\u00e5tt kontor i divisjon for skog og utmark. Mottakelsen har v\u00e6rt over all forventning, og jeg har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 bli kjent med interessante forskere med ulik bakgrunn. I starten av praksisen satte jeg meg inn i hvilke prosjekter som NIBIO har hatt de siste \u00e5rene, og hvilke prosjekter de har for \u00f8yeblikket. Artiklene jeg leste var b\u00e5de interessante og utrolig l\u00e6rerike.  Underveis har jeg f\u00e5tt oppgaver som datainnsamling og -bearbeiding. Prosjektene har forskjellige m\u00e5l, men har til felles \u00e5 levere kunnskap og tjenester som kan f\u00f8re til en b\u00e6rekraftig utvikling av bio\u00f8konomien i Norge. Dette er et sammensatt samfunnsoppdrag og krever ansatte fra flere og brede fagfelt.  <\/p>\n\n\n\n

En av oppgavene jeg har f\u00e5tt har v\u00e6rt \u00e5 innhente informasjon om elgangrep fra hele verden. Det har v\u00e6rt mest videoklipp av elg-angrep eller konfrontasjoner. For \u00e5 samle inn nok video har jeg blitt utfordret p\u00e5 mine tekniske egenskaper. Jeg har brukt sosiale medier for \u00e5 b\u00e5de finne videomateriale og komme i kontakt med folk. M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 studere adferdsm\u00f8nstre hos mennesker og elg under denne type kontakt. Da kan vi kanskje finne fellestrekk i kontakt med elg som reduserer risikoen for angrep og ulykke. Det kan v\u00e6re nyttig kunnskap for befolkning og turister og ivareta sikkerheten til b\u00e5de mennesker og dyrene.   <\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Her er jeg med p\u00e5 registrering av planter p\u00e5 klimalabben ved Holt. Plantene (timotei) telles f\u00f8rst og veies etter t\u00f8rking. Foto: Simon Myrvoll Mikalsen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Jeg har hatt mange ulike oppgaver hittil. Fra analyse av statistikk p\u00e5 hjorteviltbestander Hordaland til registering av f\u00f4r-planter som har blitt utsatt for ulike temperaturer. Senere i praksisen min skal jeg f\u00e5 flere spennende oppgaver. Blant annet feltarbeid med individmerking av rein i indre Troms og arbeid med gr\u00e5g\u00e5s-utfordringen i jordbruk i Troms. Dette er prosjekter som jeg gleder meg til \u00e5 kunne fortelle mer om i neste blogginnlegg! <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Simon Myrvoll Mikalsen, bachelorstudent ved institutt for arktisk og marin biologi Hvis du som leser dette er student, har du sikkert i l\u00f8pet av studieperioden forestilt deg livet etter en akademisk verden. Mange studieretninger har en klar sti … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123575,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-133","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":148,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions\/148"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}