{"id":332,"date":"2024-03-15T16:14:12","date_gmt":"2024-03-15T15:14:12","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=332"},"modified":"2024-03-15T16:14:13","modified_gmt":"2024-03-15T15:14:13","slug":"forsteinntrykk-fra-praksis-hos-akvaplan-niva","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2024\/03\/15\/forsteinntrykk-fra-praksis-hos-akvaplan-niva\/","title":{"rendered":"F\u00f8rsteinntrykk fra praksis hos Akvaplan-niva"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Tareskog med stortare og butare.  Fotograf: Janne Gitmark\/NIVA Lisens: CC BY SA 3.0<\/a><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Biologi er best. Det er et fagomr\u00e5de der alle kan finne noe de liker. Om det er fisk, planter, sopp, bakterier, helse eller natur, hva som helst! Alle finner noe.<\/em><\/h2>\n\n\n\n

Problemet mitt er \u00e5 finne ut hvilket fagomr\u00e5de som er mest interessant. Jeg f\u00f8ler dette har v\u00e6rt definerende for min tid p\u00e5 biologistudiet p\u00e5 UiT<\/a>. Jeg blir lett engasjert og jeg elsker \u00e5 l\u00e6re meg nye ting. Da sliter jeg med \u00e5 finne noe fast \u00e5 dykke inn i og satse p\u00e5. Praksisemnet BIO-2014<\/a> var derfor perfekt for meg. Emnet f\u00e5r biologistudenter ut i praksis i n\u00e6ringslivet, og vi kan skaffe oss erfaring innen et omr\u00e5de eller et yrke. Jeg ble kjent med BioTech North p\u00e5 en konferanse p\u00e5 Island. De er et \u00abcluster selskap\u00bb som hjelper bioteknologiselskaper til \u00e5 samarbeide. De har et fokus p\u00e5 \u00abbl\u00e5 bioteknologi\u00bb. De hjalp meg med \u00e5 finne ett tema jeg hadde lyst til \u00e5 jobbe med og et selskap jeg kunne s\u00f8ke praksis hos. Det ble hos Akvaplan-niva<\/a>, et navn jeg har h\u00f8rt flere ganger gjennom studiet.<\/p>\n\n\n\n

Akvaplan-niva skal gj\u00f8re tareproduksjonen i Nord-Norge mer effektivt, noe jeg f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Akvaplan-niva er et forsknings- og konsulentselskap som spesialiserer seg innenfor marin biologi og milj\u00f8vitenskap. De er et datterselskap av NIVA; som har hovedkontor i Troms\u00f8. De \u00f8ker vitenskapelig kunnskap, l\u00e6rer om og l\u00e6rer bort \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig bruk av marine ressurser. Jeg fikk praksisplass i et prosjekt som heter ARKELP. De jobber for \u00e5 tilrettelegge for n\u00e6ringsutvikling av tareproduksjon i Troms og Finnmark. Det er et veldig spennende prosjekt fordi vi ligger godt til i Troms\u00f8 for tareproduksjon. Dyrking av tare har de siste \u00e5rene f\u00e5tt mye oppmerksomhet internasjonalt og flere selskaper i Norge har begynt med produksjon av sukkertare. Folkene som jobber i ARKELP skal jobbe for \u00e5 f\u00e5 produksjonen i Troms mest mulig effektiv. Grunnen til at det trengs et prosjekt p\u00e5 det er fordi vi har et ganske annerledes milj\u00f8 enn resten av Europa. Vi har kaldere temperaturer, andre n\u00e6ringsstoffer og lystilgang for taren varierer veldig med \u00e5rstidene.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Akvaplan-niva FISK Fotograf: Magnus Vandbakk<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Jeg er n\u00e5 p\u00e5 praksis i ARKELP og det gleder jeg meg veldig til. P\u00e5 den tidligere nevnte konferansen p\u00e5 Island presenterte jeg hvor viktige tareskoger er for milj\u00f8et. \u00c5 f\u00e5 jobbe direkte med det i praksisen er veldig g\u00f8y! Jeg har n\u00e5 v\u00e6rt tre dager hos Akvaplan-niva, og f\u00e5tt et godt f\u00f8rsteinntrykk. Stasjonen jeg er p\u00e5 heter Akvaplan-niva FISK (Forsknings- og innovasjonsstasjon Kraknes).   Den ligger nord p\u00e5 Kval\u00f8ya, som er fjernt for en uten bil, men fy s\u00f8ren for en fin plass. Her jobber de med utvikling av torskeoppdrett, rognkjeks, steinbitoppdrett og ARKELP. Den f\u00f8rste dagen var jeg observat\u00f8r og ble b\u00e5de kjent med de som jobber der og hvordan prosjektet startet. Sukkertare har en kul todelt livssyklus hvor en ene delen lager sporer til kj\u00f8nnsceller som igjen lager sporer som sl\u00e5r seg sammen med andre for \u00e5 lage voksenkroppen, som ogs\u00e5 kalles sporofytten. Sporofytten er det som man f\u00e5r bilde av n\u00e5r man s\u00f8ker \u00absukkertare\u00bb og er delen vi bruker kommersielt til mat og f\u00f4r.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r er det best \u00e5 plukke tare til formering?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 se n\u00e5r det er best \u00e5 h\u00f8ste tare til formering skulle jeg v\u00e6re med \u00e5 sammenligne tare plukket p\u00e5 h\u00f8sten med tare plukket p\u00e5 vinteren. Vi sammenlignet tare som ble plukket i august 2023 og tare plukket i februar. Taren hadde v\u00e6rt oppbevart i et \u00abstressende\u00bb milj\u00f8 for \u00e5 forberede dem p\u00e5 \u00e5 slippe l\u00f8s sporer n\u00e5r de kom tilbake i vanlige milj\u00f8er. Dette gjorde vi ved \u00e5 legge dem i et kj\u00f8leskap med lite lys. Vi la deretter de forskjellige tarepr\u00f8vene i glass med saltvann s\u00e5 de kunne slippe l\u00f8s sporene sine. S\u00e5 puttet vi sporene i et kj\u00f8leskap med r\u00f8dt lys. Det gj\u00f8r at sporene ikke utvikler seg og kan st\u00e5 ur\u00f8rt til de trengs.<\/p>\n\n\n\n

De neste dagene brukte jeg mikroskop for \u00e5 telle hvor mye sporer de forskjellige individene hadde sluppet l\u00f8s. Jeg sammenliknet hvem som slapp l\u00f8s mest sporer, og overraskende nok, s\u00e5 slapp de som ble plukket i august ut veldig mye flere sporer enn de plukket i februar. Jeg forventet at de som var ferskest skulle slippe mer sporer. Det betyr kanskje at det er best \u00e5 plukke tare til formering tidlig p\u00e5 h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n

Akvaplan-niva stimulerer min nysgjerrighet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Som nevnt er jeg veldig glad i ulike retninger i biologien og vil pr\u00f8ve flere ting. Det er Akvaplan-niva veldig interessert i \u00e5 hjelpe meg med! Senere i praksisen skal jeg f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 taksonomilab. Der kan se p\u00e5 dyr de har samlet fra havbunnen og la meg bli kjent med hva som lever der. Det syntes jeg er sykt g\u00f8y siden jeg nylig har innsett at taksonomi er noe jeg vil jobbe med etter studier. Taksonomi g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne ut hvordan ulike levende ting er i slekt med hverandre, som er viktig n\u00e5r det kommer til milj\u00f8unders\u00f8kelser, og overv\u00e5king. Akvaplan-niva har ogs\u00e5 analyselaber som unders\u00f8ker stoffene i vannpr\u00f8ver og havbunnspr\u00f8ver for \u00e5 forst\u00e5 milj\u00f8et bedre. Det skal jeg ogs\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Jeg som elsker \u00e5 l\u00e6re nye ting gleder meg til det.<\/p>\n\n\n\n

Jeg ser frem til \u00e5 jobbe videre med de p\u00e5 ARKELP prosjektet i praksisen og f\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 taksonomilab og analyselab.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Sukkertare Fotograf: Guri Sogn Andersen
Lisens: CC BY NC SA 3.0<\/a><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi. Biologi er best. Det er et fagomr\u00e5de der alle kan finne noe de liker. Om det er fisk, planter, sopp, bakterier, helse eller natur, hva som … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123575,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-332","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=332"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":343,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332\/revisions\/343"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=332"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}