{"id":360,"date":"2024-04-29T10:53:51","date_gmt":"2024-04-29T08:53:51","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=360"},"modified":"2024-04-29T10:53:51","modified_gmt":"2024-04-29T08:53:51","slug":"praksis-hos-salt-hva-jeg-har-erfart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2024\/04\/29\/praksis-hos-salt-hva-jeg-har-erfart\/","title":{"rendered":"Praksis hos SALT \u2013 Hva jeg har erfart"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Mine to siste arbeidsuker med praksis i SALT<\/a> har best\u00e5tt av \u00e5 jobbe med et st\u00f8rre prosjekt. Dette prosjektet omhandlet om sj\u00f8fugler og menneskeskapt materiale, og vi s\u00e5 ekstra n\u00e6rt p\u00e5 krykkje og plast i reirene deres. Vi skulle bearbeide en litteraturkatalog som s\u00e5 kunne brukes til en st\u00f8rre tekst om dette temaet og en begrunnelse til hvorfor det burde forskes mer p\u00e5, og hvordan denne forskningen burde foreg\u00e5. Dette arbeidet ga meg muligheten til \u00e5 l\u00e6re veldig mye om denne temaet, siden en del av arbeidet var \u00e5 g\u00e5 gjennom vitenskapelige artikler. Det viste seg at rundt om i verden, og for veldig mange forskjellige sj\u00f8fuglarter s\u00e5 var menneskeskapt materiale blitt funnet i og rundt reirene deres. Det sa litt om hvor mye leveomr\u00e5dene deres var fors\u00f8plet, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re farlig for fuglene, som kan blant annet sette seg fast i s\u00f8ppelet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Jeg og min medstudent satte f\u00f8rst opp en katalog som sorterte artiklene, f\u00f8rst grovt og s\u00e5 ut ifra flere og flere kriterier. Til \u00e5 begynne med var det sortering ut ifra hva som ble studert, plast i reir eller plast i magen og slikt. Mot slutten skrev vi for eksempel om akkurat hvilke fugler som var studert og hvor studieomr\u00e5dene var, og om artikkelen vurderte forstyrrelse eller ikke, om annet.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r siste arbeidsoppgave var \u00e5 begynne \u00e5 skrive tekst om hva vi fant ut av. Denne teksten kan s\u00e5 bli brukt videre av de hos SALT som var ansvarlige for dette prosjektet. Etter forarbeidet med litteraturen hadde vi tilegnet oss nokk forst\u00e5else om temaet til \u00e5 kunne si noe om hvor mye menneskeskapt materiale har affisert sj\u00f8fuglene rundt om hele verden. Det var spesielt mye s\u00f8ppel i redene til de sj\u00f8fuglene som bodde n\u00e6rt sivilisasjon, men selv de fuglene som bodde alene p\u00e5 \u00f8yer kunne ha s\u00f8ppel de hadde funnet ute i havet, eller som hadde flyttet med havstr\u00f8mmene til deres leveomr\u00e5der. Verstingen, eller det s\u00f8ppelet man s\u00e5 mest av, kom fra fiskeri og industrien rundt det. I en av artiklene var det vedlagt et bilde av en havsule som hadde blitt kvelt av fiskegarn brukt som redemateriale.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Evnen til \u00e5 forst\u00e5 fagspr\u00e5k og vite hvor en finner hva i en vitenskapelig artikkel har selvf\u00f8lgelig kommet veldig godt med i dette arbeidet. Dette er noe som jeg brakte med meg fra mine studier til SALT, siden bearbeidelse av tidligere forskning innen biologi er noe jeg har gjort som en del av mine studier f\u00f8r. Katalogen vi satte opp og den spesifikke jobbingen med den er derimot en teknikk og et verkt\u00f8y jeg ikke har sett f\u00f8r, og det kan godt hende jeg bruker denne teknikken selv senere. Den gjorde veldig mye informasjon og veldig mye forskjellige tekster veldig oversiktlig.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har satt veldig mye pris p\u00e5 denne oppgaven fra et mer faglig perspektiv. Temaet er godt innenfor biologi, og kunnskapen jeg sitter igjen med kan komme godt med senere. Jeg setter ogs\u00e5 mye pris p\u00e5 at de jeg jobbet med p\u00e5 SALT satte av tid til oss n\u00e5r vi hadde sp\u00f8rsm\u00e5l eller forslag. Oppgaven var skrevet for oss p\u00e5 en gjennomtenkt og detaljert m\u00e5te, s\u00e5 det var veldig klart for meg hva de spurte etter, og hva vi skulle gj\u00f8re. Dermed kunne vi jobbe ganske effektivt og fikk gjort en del mens vi var i arbeid. Det g\u00e5 meg ogs\u00e5 innblikk i forarbeidet som m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r en kan begynne en vitenskapelig studie, som er essensielt for meg om jeg gj\u00f8r noe eget forskningsarbeid i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Jeg s\u00e5 ogs\u00e5 at mye arbeid innenfor st\u00f8rre prosjekter handler om god evne til samarbeid, siden SALT jobber sammen med andre akt\u00f8rer innen og utenfor bedriften for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re noen av sine prosjekter. Selv med slikt et bredt kompetansefelt som de hos SALT, s\u00e5 er det likevel viktig \u00e5 kunne samhandle med de som har andre og unike ressurser, kompetanse og lokaler. Jeg fikk muligheten til \u00e5 erfare dette ved \u00e5 kunne delta i en del m\u00f8ter, b\u00e5de mellom de forskjellige arbeiderene i SALT, og n\u00e5r SALT samarbeidet med andre akt\u00f8rer, slik som for eksempel professorer og andre selskaper fra utlandet.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Mer personlig setter jeg ogs\u00e5 pris p\u00e5 hvordan jeg har f\u00f8lt meg sett og tatt vare p\u00e5. I B\u00e5tsfjord ble jeg vist rundt og gitt informasjon om hvor jeg var, og hva en kunne gj\u00f8re p\u00e5 fritiden. P\u00e5 slutten av praksisperioden fikk jeg tilbakemelding over hvordan SALT har opplevd \u00e5 ha meg som praktikant, og \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re mine tilbakemeldinger om hvordan det var \u00e5 jobbe for SALT.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Bilde: B\u00e5tsfjord sitt kommunev\u00e5pen, brukt som dekorasjon p\u00e5 gatelyktene langs hovedgata. Det var en veldig fin plass, og jeg er glad for muligheten til \u00e5 kunne dra dit.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

S\u00e5 hva gj\u00f8r en ferdigutdannet biolog? Mye. Det er mange forskjellige steder en ferdigutdannet biolog kan ende opp, og jeg har f\u00e5tt gleden av \u00e5 oppleve en av dem p\u00e5 forskudd. Jeg vil takke SALT for denne muligheten, og for en veldig god praksisperiode. Jeg ser n\u00e5 veldig frem til \u00e5 kunne jobbe i denne bransjen etter hvert.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av An-Magritt Talseth, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi. Mine to siste arbeidsuker med praksis i SALT har best\u00e5tt av \u00e5 jobbe med et st\u00f8rre prosjekt. Dette prosjektet omhandlet om sj\u00f8fugler og menneskeskapt materiale, og … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123575,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-360","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/360","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=360"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/360\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":362,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/360\/revisions\/362"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=360"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=360"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=360"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}