{"id":367,"date":"2024-05-08T10:15:49","date_gmt":"2024-05-08T08:15:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=367"},"modified":"2024-05-08T10:15:50","modified_gmt":"2024-05-08T08:15:50","slug":"min-praksis-hos-salt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2024\/05\/08\/min-praksis-hos-salt\/","title":{"rendered":"Min praksis hos SALT"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Sindre V\u00e5gsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Etter 3 intensive uker er jeg ferdig med min praksisperiode. En i hovedkontoret i Svolv\u00e6r, en i B\u00e5tsfjord og en i Troms\u00f8. I disse 3 ukene f\u00f8lte jeg meg veldig velkommen og anbefaler SALT for andre studenter som tar praksisfaget.<\/p>\n\n\n\n

SALT<\/a> er en bedrift med visjonen \u00abfremtidstro for havet, kysten og folket\u00bb som jobber prosjektbasert. Det betyr at de s\u00f8ker til andre akt\u00f8rer om prosjekter. De bruker friheten i hva de skal jobbe med til \u00e5 lage l\u00f8sninger p\u00e5 kystens utfordringer, skape b\u00e6rekraftige arbeidsplasser og \u00e5 gi naturen en stemme i samfunnsdebatten. Det mener jeg naturen trenger i en verden der klimaendringer er en stor utfordring.<\/p>\n\n\n\n

Under de tre ukene var jeg og den andre praksisstudenten med p\u00e5 mange forskjellige prosjekter. Det f\u00f8rste vi gjorde i Svolv\u00e6r var \u00e5 delta i et m\u00f8te om \u00e5 lage oppl\u00e6ringsressurser til l\u00e6rere om marin fors\u00f8pling. Vi lagde ogs\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelser som skal bli sendt til l\u00e6rerne i prosjektet. Da f\u00e5r SALT data p\u00e5 hvilke aldersgruppe som kommer til \u00e5 bruke ressursene og i hvilke fag l\u00e6rerne underviste. Da kan de strukturere ressursene bedre og de kan vite hvem av kildene som er mest relevant.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Bilde tatt p\u00e5 brygga i B\u00e5tsfjord<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Vi lagde ogs\u00e5 en presentasjon om tareskogrestaurering som vi presenterte for flere medlemmer i SALT. Tareskog er en slags undervannskog som best\u00e5r av store tarearter. Disse skogene er ekstremt viktige for mange andre arter i havet, enten for mat eller for parring. Tareskogene er dessverre i stor fare p\u00e5 grunn av kr\u00e5keboller eller avl\u00f8psvann. Langs den norske kysten har flere kvadratkilometer av tareskogene forsvunnet og det som er igjen st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne. Vi holdt presentasjonen for \u00e5 informere medlemmene f\u00f8r de bestemte seg om de skulle starte et slikt prosjekt selv. Vi presenterte flere suksessfulle og mislykkede tareskogrestaureringsprosjekter, hvilke metoder og teknologier som ble brukt og hvor de fikk st\u00f8tte fra. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 alternative metodene for tareskogrestaurasjon og teknologier som n\u00e5 blir utviklet. Alle disse ble sammenlignet basert p\u00e5 kostnad, effektivitet og milj\u00f8p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n

I praksisen i Svolv\u00e6r var vi innom flere prosjekter, mens n\u00e5r vi var i B\u00e5tsfjord og Troms\u00f8 fokuserte vi p\u00e5 ett prosjekt. Prosjektet vi jobbet med der var om plast i reir til sj\u00f8fugl, med et fokus p\u00e5 krykkjer (en type m\u00e5ke). Det blir skrevet en artikkel om plast i krykkje reir f\u00f8r medlemmer i SALT skal dra ut og samle inn egen data p\u00e5 kolonier rundt Baltsfjorden. Denne artikkelen vil da bli brukt for \u00e5 se p\u00e5 endringen i mengden plast i reir siden f\u00f8rste m\u00e5ling. Arbeidet i dette prosjektet startet ut med \u00e5 finne relevante kilder og \u00e5 bruke disse til \u00e5 lage en litteraturkatalog. Denne litteraturkatalogen ble deretter brukt for \u00e5 sette opp en tabell som oppsummere den informasjonen som hadde noe med plast i krykkje reir. Ved \u00e5 bruke den informasjonen vi noterte i tabellen skrev vi resultat delen av artikkelen.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Krykkjer i Reir mellom fuglepigger. | Foto: Sigurd Benjaminsen\/Norsk Institutt for Naturforskning<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Under praksisen har jeg f\u00e5tt innblikk prosessen bak arbeidet for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen v\u00e5r. Jeg har f\u00e5tt jobbe i med prosjekter som rydder naturen og de som ser lengere fram ved \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re opp de nyeste generasjonene. Jeg f\u00f8ler at erfaringene jeg har f\u00e5tt under min praksis er noe jeg kommer til \u00e5 ha stor nytte av i min framtid, b\u00e5de under min videre utdanning og i arbeidslivet som kommer etter det. En oppgave jeg vet jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 nytte av var mitt arbeid i sj\u00f8fuglprosjektet. Det \u00e5 jobbe med s\u00e5 mange forskjellige kilder, sortere dem og bruke dem til \u00e5 lage en litteraturkatalog var noe jeg aldri hadde gjort f\u00f8r, men som ga meg kunnskap jeg n\u00e5 kommer til \u00e5 bruke i alle artikler jeg skriver framover.<\/p>\n\n\n\n

Min praksisperiode i SALT har v\u00e6rt spennende, l\u00e6rerikt og morsomt og jeg anbefaler derfor SALT for alle praksisstudenter med en interesse i marin biologi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Sindre V\u00e5gsdal, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi. Etter 3 intensive uker er jeg ferdig med min praksisperiode. En i hovedkontoret i Svolv\u00e6r, en i B\u00e5tsfjord og en i Troms\u00f8. I disse 3 ukene … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123575,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-367","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/367","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=367"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/367\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":370,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/367\/revisions\/370"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=367"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=367"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=367"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}