{"id":378,"date":"2024-06-03T10:28:01","date_gmt":"2024-06-03T08:28:01","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=378"},"modified":"2024-06-03T10:38:42","modified_gmt":"2024-06-03T08:38:42","slug":"min-praksiserfaring-hos-akvaplan-niva","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2024\/06\/03\/min-praksiserfaring-hos-akvaplan-niva\/","title":{"rendered":"Min praksiserfaring hos Akvaplan-niva"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

1      Fortsettelsen p\u00e5 en spennende praksisopplevelse hos Akvaplan-niva<\/h2>\n\n\n\n

Mitt engasjement for biologi er helt uendret. Jeg vil fortsatt si at det er best, kanskje til og med mer enn f\u00f8r. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt oppleve mye mer rundt arbeidslivet direkte enn hva jeg hadde klart \u00e5 se for meg f\u00f8r jeg gikk p\u00e5 praksis. N\u00e5r man studerer biologi s\u00e5 er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 forestille seg akkurat hvordan arbeidslivet kommer til \u00e5 se ut etter studiene. Man er mye p\u00e5 lab, og det er mye lesing, og det passer ganske godt med hvordan arbeidslivet er, men det er ogs\u00e5 veldig mye praktisk som man kan glemme litt n\u00e5r man sitter og studerer. Jeg har jo hovedsakelig sett p\u00e5 den ene delen av livssyklusen til sukkertare, men jeg har f\u00e5tt v\u00e6rt med p\u00e5 mye annet spennende ogs\u00e5, og f\u00e5tt en innsikt i hvor mye som m\u00e5 holdes styr p\u00e5 i store prosjekt.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Gametofytter fra sukkertare. Det er disse vi skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 vokse uten at de danner sporofytter. Fotograf: Magnus Vandbakk<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

ARKELP er et ganske langvarig prosjekt, som betyr at jeg ikke kommer til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6rt med helt til slutten. Men jeg har f\u00e5tt med meg den mest kritiske delen av prosjektet. Det er den delen som handler om \u00e5 f\u00e5 gametofyttene til \u00e5 vokse tilstrekkelig f\u00f8r vi lar dem danne sporofytter, alts\u00e5 den delen av livssyklusen hvor sukkertaren ser ut som den store taren vi tenker p\u00e5 n\u00e5r vi tenker p\u00e5 sukkertare. Jeg har v\u00e6rt med helt fra vi tok sporene fra forelderplanten, helt til vi kunne sjekke at kulturene klarer \u00e5 produsere sporofytter, som er de vi skal dyrke i havet.<\/p>\n\n\n\n

1.1    Bes\u00f8k p\u00e5 benthos sorteringslab og ID-lab.<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5 har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos taksonomifolkene p\u00e5 Akvaplan-niva, hvor jeg har f\u00e5tt litt lett erfaring p\u00e5 \u00e5 sortere bunnpr\u00f8vemateriale. Her graver vi gjennom mudder fra havbunnen og ser etter organismer og sorterer dem etter rekke. Det vil da si grupper som leddyr, pigghuder, bl\u00f8tdyr, leddormer og \u00abdiverse\u00bb. Diverse inkluderer problematiske dyr som er vanskelige \u00e5 identifisere, og dyr som rett og slett er uvanlige \u00e5 finne i bunnmilj\u00f8er p\u00e5 havet, og rett og slett \u00abdiverse\u00bb dyr som ikke er i de andre gruppene. Jeg hadde allerede erfaring fra slik sortering tidligere fra studiet mitt, og det var fint \u00e5 se at jeg fortsatt klarte \u00e5 g\u00e5 gjennom pr\u00f8ven relativt fort. De forskjellige gruppene med dyr blir gitt til de folkene som ereksperter p\u00e5 den spesifikke gruppen dyr, og jeg fikk v\u00e6re med to dager p\u00e5 \u00e5 artsidentifisere to av gruppene som de f\u00e5r mest av. Alts\u00e5 b\u00f8rstemark, og leddyr. Her bruker de forskjellige metoder for \u00e5 artsidentifisere dyr. P\u00e5 b\u00f8rstemark s\u00e5 bruker man mye \u00abn\u00f8kler\u00bb som er en liste med karaktertrekk som du f\u00f8lger ettersom hva slags karaktertrekk det dyret du ser p\u00e5 har. P\u00e5 leddyr s\u00e5 var det mye enklere \u00e5 bare bruke bilder,siden illustrasjonene de hadde tilgjengelig var veldig fine, og mye mer effektivt enn \u00e5 f\u00f8lge en tung n\u00f8kkel.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
En sp\u00f8kelseskreps som jeg fikk identifisere p\u00e5 labben. (Caprella mutica) Fotograf: Magnus Vandbakk<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

1.2 Oppdrettsopplevelser med steinbit, rognkjeks og torsk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt se p\u00e5 FISK sitt oppdrettsanlegg med flekksteinbit, rognkjeks og torsk. Her har jeg f\u00e5tt se p\u00e5 hvordan de passer p\u00e5 eggene til fisken, og alle senere deler av livene deres, fra yngel til godt voksne individer. Steinbiten var jeg mest overrasket over, p\u00e5 grunn av hvor enormt store de kan bli. Den st\u00f8rste steinbiten de hadde der var lengre enn meg, p\u00e5 nesten to meter. Her forsker de p\u00e5 hvordan de skal oppdrette fiskene til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst og sunnest fisk. Samt med best mulig velferd s\u00e5 klart! De m\u00e5 konstant passe p\u00e5 rognen, og ta ut egg som blir infisert med bakterier eller virus, og s\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 drepe alle virus mulig en gang i uken eller noe s\u00e5nt. I naturen s\u00e5 passer jo steinbiten p\u00e5 eggene sine hele tiden, og spiser eller \u00f8delegger rognen som er d\u00e5rlig og passer p\u00e5 at de friske klekker. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt v\u00e6rt med p\u00e5 litt mer praktiske deler av forberedelsen p\u00e5 torskelarvene de pr\u00f8ver \u00e5 vokse. Blant annet v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 legge noen r\u00f8r hvor rent og skittent vann skal renne fra karene de har yngelen i. Montere pumper som skal f\u00e5 alger inn i de karene med yngst larver, vaske karene for d\u00f8de larver og beregne antall d\u00f8de per dag, se p\u00e5 utviklingen av forskjellige organer i de tidlige stadiene med torskelarver, og se p\u00e5 hvor mye de spiser, og mye mer.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
En b\u00f8rstemark som jeg fikk identifisere p\u00e5 labben. (Malacoceros vulgaris) Fotograf: Magnus Vandbakk<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
\n\n\n\n

Jeg blir ogs\u00e5 litt lettet over at jeg ikke skal jobbe med oppdrett i fremtiden, for det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5 som jeg ikke har plass til \u00e5 skrive om her.<\/p>\n\n\n\n

Hva syntes jeg om praksisen?<\/p>\n\n\n\n

Jeg elsket den! Jeg har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 s\u00e5 mye forskjellig, samtidig som jeg har f\u00e5tt innsikt i hvordan det er \u00e5 jobbe med b\u00e5de forskning p\u00e5 hvordan man best kan dyrke sukkertare, hvordan de forskjellige stadiene av fisk blir tatt vare p\u00e5 i oppdrettsanlegg, og hvordan identifisering av organismer for kartlegging og forskning foreg\u00e5r p\u00e5 et profesjonelt niv\u00e5. Jeg sa til veilederen min n\u00e5r jeg startet at jeg er interessert i s\u00e5 mye forskjellig, og jeg har virkelig satt pris p\u00e5 at jeg har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 s\u00e5 mye diverse deler av hva som foreg\u00e5r p\u00e5 Akvaplan-niva.<\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler fortsatt at jeg bare har skrapt litt p\u00e5 overflaten over hva som skjer og hvordan alt foreg\u00e5r, men jeg syntes det er inspirerende. Jeg vil virkelig anbefale Akvaplan-niva til andre studenter som vurderer \u00e5 ta praksis, og jeg vil takke de to veilederne mine p\u00e5 Akvaplan-niva Marianne Frantzen og Laurids Enevoldsen som har tatt meg med gjennom s\u00e5 mye kult. Jeg vil ogs\u00e5 takke Synn\u00f8ve som har vist meg det meste av hvordan de forer og tar vare p\u00e5 fisken de har p\u00e5 FISK, og Jocelyn, Charlotte, Marina og Jesper som har vist meg sorteringslab og ID-lab. Takk Akvaplan-niva!<\/p>\n\n\n\n

Og helt til slutt vil jeg vise de fantastiske sporofyttene som jeg har gledet meg siden februar med \u00e5 f\u00e5 se vokse!<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Den lange ovale er en sporofytt. Denne skal vokse til \u00e5 bli kjempestor, men dette er helt i begynnelsen. Fotograf: Laurids Enevoldsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Magnus Vandbakk, bachelorstudent innen biologi ved institutt for arktisk og marin biologi. 1      Fortsettelsen p\u00e5 en spennende praksisopplevelse hos Akvaplan-niva Mitt engasjement for biologi er helt uendret. Jeg vil fortsatt si at det er best, kanskje til og … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":123575,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-378","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/378","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=378"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/378\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":390,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/378\/revisions\/390"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}