{"id":58,"date":"2022-12-20T09:12:06","date_gmt":"2022-12-20T08:12:06","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/?p=58"},"modified":"2022-12-20T09:12:06","modified_gmt":"2022-12-20T08:12:06","slug":"oppgaver-og-erfaringer-fra-praksis-hos-norsk-polarinstitutt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/2022\/12\/20\/oppgaver-og-erfaringer-fra-praksis-hos-norsk-polarinstitutt\/","title":{"rendered":"Oppgaver og erfaringer fra praksis hos Norsk Polarinstitutt"},"content":{"rendered":"\n

Posted on\u00a010\/05\/2022<\/a>\u00a0by\u00a0Sunniva Katharina Thode<\/a><\/h1>\n\n\n\n

<\/a>Skrevet av Andr\u00e9 Johansen Marhaug, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Til n\u00e5 har jeg i praksisen min hos Norsk Polarinstitutt<\/a> jobbet med flere spennende oppgaver. Jeg har l\u00e6rt mye og hatt bruk for den kunnskapen jeg har fra utdanningen.<\/p>\n\n\n\n

Klimarapport<\/h2>\n\n\n\n

En av de f\u00f8rste oppgavene jeg gjorde var \u00e5 lese gjennom synteserapporten til FNs klimapanel<\/a>. FNs klimapanel eller ICPP (Intergovernmental Panel on Climate Change) er en internasjonal institusjon innenfor FNs milj\u00f8program og verdens meteorologiorganisasjon.<\/p>\n\n\n\n

IPCC sammenstiller kunnskap om klimaendringer og tiltak til \u00e5 redusere endringene. Det blir publisert som hovedrapporter som s\u00e5 blir fordelt i delrapporter. Delrapport 2<\/a> ble publisert i slutten av februar og fikk en del oppmerksomhet i media, som sikkert flere fikk med seg. Oppsummering fra Milj\u00f8direktoratet finner du her<\/a>. Norsk Polarinstitutt har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 komme med tilbakemelding p\u00e5 to deler av synteserapporten. Synteserapport er en type oppsummeringsrapport fra de andre delrapportene. De skal publiseres senere i 2022.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
IPCC delrapport 2 <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jeg skulle lese igjennom og markere feil, mangler eller ting som var vanskelig \u00e5 forst\u00e5 i rapportene. Dette var lettere sagt enn gjort. Rapportene var ganske tunge og fylt med vanskelig spr\u00e5k og data. Det var likevel interessant \u00e5 lese gjennom, fordi jeg fikk et innblikk i hva som skjer i verden. Jeg syns ogs\u00e5 at \u00e5 v\u00e6re med i prosessene som skjer f\u00f8r en s\u00e5 stor rapport publiseres er veldig spennende.<\/p>\n\n\n\n

Deception Island<\/h2>\n\n\n\n

Et annet spennende prosjekt jeg har jobbet med handler om en aktiv vulkan\u00f8y i S\u00f8rishavet som heter Deception Island<\/a>. Norsk Polarinstitutt hadde f\u00e5tt en s\u00f8knad om en pr\u00f8vestudie som \u00f8nskes \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 \u00f8ya. Studiet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke droner til \u00e5 kartlegge vulkansk aktivitet p\u00e5 \u00f8ya. Det jeg m\u00e5tte gj\u00f8re da var \u00e5 skrive et notat p\u00e5 milj\u00f8forstyrrelsene dette kunne f\u00f8re til. Spesielt hvordan dyre- og fugleliv kunne forstyrres hvordan det kan unng\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Flyfoto av Deception Island. Foto: http:\/\/www.deceptionisland.aq\/introduction.php <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 \u00f8ya er det mange sj\u00f8fugler, flere selarter og verdens st\u00f8rste koloni av ringpingvin. S\u00e5 jeg m\u00e5tte finne artikler om hvordan droner p\u00e5virker disse artene. Det var litt vanskelig \u00e5 finne det, men litteraturs\u00f8k er noe jeg har gjort gjennom hele studiet og jeg fant til slutt noen gode artikler. Jeg syns det var veldig spennende og jeg har l\u00e6rt mye nytt. Ikke bare det faglige jeg har hentet ut av artiklene, men ogs\u00e5 det \u00e5 hente kunnskap fra litteratur og bruke det i en r\u00e5dgivende sammenheng.<\/p>\n\n\n\n

Bouvet\u00f8ya<\/h2>\n\n\n\n

Jeg har ogs\u00e5 jobbet med Bouvet\u00f8ya<\/a>. Bouvet\u00f8ya er en norsk vulkan\u00f8y i S\u00f8rishavet og regnes som den mest isolerte \u00f8ya i verden.  Hele 89% av \u00f8ya er dekt av is. Siden \u00f8ya er s\u00e5 isolert h<\/a>[JN1]<\/a> ar den et s\u00e5rbart dyreliv. I 1971 ble \u00f8ya et naturreservat p\u00e5 grunn av s\u00e5rbarheten. Jeg skulle lage en oversikt over hvilke arter som er p\u00e5 \u00f8ya og finne ut hvordan de reagerer p\u00e5 menneskelige forstyrrelser som f.eks helikopterst\u00f8y, droneflyvning og n\u00e6r ferdsel til fots. Da var det igjen \u00e5 finne forskning om dette. Det gikk litt lettere siden jeg allerede hadde gjort det med Deception Island. Jeg laget en oversikt om forstyrrelser p\u00e5 milj\u00f8et som kan skje med aktivitet p\u00e5 \u00f8ya. Det kan brukes n\u00e5r det kommer foresp\u00f8rsler om aktivitet p\u00e5 \u00f8ya fremover. Jeg syns det var b\u00e5de stas og litt skummelt kan ha p\u00e5virket hva som kan gj\u00f8res p\u00e5 \u00f8ya i fremtiden. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bouvet\u00f8ya, foto: Norsk Polarinstitutt <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

B\u00e6rekraftig turisme p\u00e5 Svalbard<\/h2>\n\n\n\n

Jeg har ogs\u00e5 gjort en jobb om ferdsel p\u00e5 Svalbard. Milj\u00f8avdelingen hos sysselmesteren p\u00e5 Svalbard \u00f8nsket en oversikt over hvor, n\u00e5r og hvorfor det er s\u00e5rbart med ferdsel p\u00e5 Svalbard. De ville vite n\u00e5r vi m\u00e5 v\u00e6re ekstra obs p\u00e5 s\u00e5rbar vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Oversikten skal brukes i guideoppl\u00e6ring og som vil forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til en turistn\u00e6ring som er tryggere for milj\u00f8et p\u00e5 Svalbard. Det er allerede skrevet en del om dette, s\u00e5 da var det bare \u00e5 trekke ut det viktigste og lage en oversikt. Jeg l\u00e6rte mye nytt om hvor s\u00e5rbart dyrelivet p\u00e5 Svalbard er for menneskelig aktivitet og konsekvensene hvis vi ikke tar hensyn til det. Her syns jeg ogs\u00e5 det var litt skummelt siden oversikten skulle brukes aktivt i oppl\u00e6ringen av guider og kan ha gode konsekvenser for dyrelivet p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n\n\n\n

I praksisen min hos Norsk Polarinstitutt har jeg hatt mange forskjellige oppgaver. De jeg har nevnt er de jeg syns er viktigst og mest spennende og forteller om. Jeg har f\u00e5tt god bruk for den kunnskapen jeg har f\u00e5tt gjennom studiet s\u00e5 langt, som f.eks litteraturs\u00f8k og kildebruk. Jeg sitter ogs\u00e5 igjen med mye kunnskap. Ikke bare faglig, men ogs\u00e5 om prosessene bak arbeidet som blir gjort her hos Norsk Polarinstitutt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Posted on\u00a010\/05\/2022\u00a0by\u00a0Sunniva Katharina Thode Skrevet av Andr\u00e9 Johansen Marhaug, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi. Til n\u00e5 har jeg i praksisen min hos Norsk Polarinstitutt jobbet med flere spennende oppgaver. Jeg har l\u00e6rt mye og hatt bruk for den kunnskapen … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-58","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-2021-2022"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":59,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58\/revisions\/59"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/biopraksis\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}