Gjennomføring
Innhold og struktur
Mestringsgruppen gjennomføres med ukentlige møter på 2 timer hver gang over 10 uker. Strukturen er løs, noe som er avklart med kvinnene i forsamtalen og ved oppstart. Dette er nødvendig for gjennomføringen fordi spedbarn har ulike behov og mødrenes primære oppgave er å møte disse. For eksempel må barnet skiftes på ved behov og mates, enten det ammes eller har begynt med fast føde. Noen har behov for mer ro i ammesituasjonen og må trekke seg bort fra gruppa, mens andre kan amme mens de hører på undervisning/deltar i samtalen. Her må gruppelederne tilrettelegge.
For utenforstående kan den løse strukturen fremstå som kaotisk eller uforutsigbar, men dette er nødvendig for å gjennomføre gruppen. Dette betyr i praksis at det vil være forskjellig hvor mye hver enkelte mor klarer å delta i gruppesamtalen, undervisningen og de ulike aktivitetene. I den grad det er mulig og ønsket, kan gruppelederne avhjelpe mødrene ved å holde, bysse, trille eller aktivisere barna slik at kvinnene kan delta i aktivitetene som foregår. Det varierer også om kvinnene sitter rundt bordet, eller på gulvet sammen med barna. Dette avhenger av barnas behov og kvinnenes ønske.
Mestringsgruppen kan være et krevende konsept. Det er et åpent tilbud, barna er med, mødrene er deprimerte og slitne. Barnas behov står i fokus; bleieskift, amming, mat og søvn. Vi har erfart at mestringsgruppene er veldig ulike og avhengig av sammensetningen og dynamikken som oppstår i gruppen. Det er viktig at noen mødre er mer åpne og kan lede an i samtalene, samtidig som gruppelederne må passe på at alle slipper til slik at gruppen ikke blir dominert av noen få kvinner. Gruppelederne har et stort ansvar i lede gruppen på en god måte (se nedenfor under Gruppeleders rolle).
Vi har alltid kaffe/te, vann og noe frukt og snacks på bordet. Dette danner en viktig ramme for noen hyggelige timer sammen.
Hvert møte starter opp med en sang som spilles fra en CD-spiller og som passer til temaet for dagen. Sangen markerer oppstarten av gruppemøtet. Gruppelederne innleder med noen ord omkring sangen. Eksempler på sanger er «Har du fyr» med Hekla Stålstrenga, der teksten kan tolkes slik at man også i livet trenger en «fyrlykt» som loser en bort og hjem, kanskje spesielt i en periode av livet som er tung. Kanskje kan Blues Mothers være «Fyrlykta» for noen i en periode?
Ofte vil møteplanen for dagen se slik ut:
- Oppstart med kaffe/te, småprat
- Sang med introduksjon til temaet
- Aktivitet/Psykoedukasjon
- Lek og prat/helsesøster kommer (siste halve timen)
10-ukersplanen kan se slik ut:
| 15. april • Kaffe/te og oppstart • Babymassasje | Gruppeledere Line, Solveig Babymassasjeinstruktør 14.30-15.00: Helsesøster |
| 22. april • Kaffe/te og oppstart • Psykisk helse | Gruppeledere Solveig og Line Psykolog Catharina 14.30-15.00: Helsesøster |
| 6. mai • Kaffe/te og oppstart • Samspill | Gruppeledere Line og Solveig Samspillsveileder/NBO-terapeut 14.30-15.00: Helsesøster |
| 13. mai • Kaffe/te og oppstart • Psykisk helse | Gruppeledere Line, Solveig Psykolog Catharina 14.30-15.00: Helsesøster |
| 20. mai • Kaffe/te og oppstart • Babysang | Gruppeledere Solveig og Catharina Sangpedagog 14.30-15.00: Helsesøster |
| 27. mai • Kaffe/te og oppstart • Psykisk helse | Gruppeledere Line, Solveig Psykolog Catharina 14.30-15.00: Helsesøster |
| 1. juni • Kaffe/te og oppstart • Babymassasje | Gruppeledere Line, Solveig Babymassasjeinstruktør 14.30-15.00: Helsesøster |
| 10. juni • Kaffe/te og oppstart • Psykisk helse | Gruppeledere Line, Solveig Psykolog Catharina 14.30-15.00: Helsesøster |
| 17. juni • Kaffe/te og oppstart • Oppsummering og veien videre | Gruppeleder Line, Solveig Psykolog Catharina 14.30-15.00: Helsesøster |
| 24. juni • Babysvømming • Avslutning med lett lunsjservering | Gruppeledere Line, Solveig Instruktør babysvømming |
Gruppeleders rolle
Gruppeledere kan være helsesøstre, førskolelærer, barnevernpedagog/sosionom, kommunepsykolog eller andre med kompetanse på foreldrestøttende arbeid og fødselsdepresjon. I Tromsø har vi valgt å bruke to ansatte fra Familiens hus som gruppeledere. I tillegg har vi hatt psykolog inne som har hatt ansvar for å lede samtalen/undervisningen om psykisk helse. Gruppelederne har kurs i KiD og har ulik foreldreveiledningskompetanse. KiD styrker gruppeledernes kompetanse i å forstå, se og støtte mødrene sin psykiske helse/nedstemthet. Foreldreveiledningskompetanse er viktig for å kunne bidra til å støtte mødrene i sitt samspill med barna, og for å se når det kan være behov for ytterligere hjelp og støtte.
Det er viktig at gruppelederne tilbyr avlastning til mødrene under møtene, da flere av mødrene som deltar kan være slitne og har behov for hjelp til å delta i gruppesamtalen eller andre aktiviteter. Gruppelederne har en viktig oppgave i å ha overblikket på mødrene i gruppen og se hvilke behov som oppstår. Dette kan også være ivaretakelse knyttet til reaksjoner på tema som det samtales om i gruppen. Det er viktig å skape en god og ivaretakende atmosfære, der vi knytter mødrene sammen og prøver å se og ivareta den enkelte mor i gruppen. Når psykologen har undervisning/leder samtalene knyttet til nedstemthet, deltar gruppelederne også her samtidig som de kan bidra med hjelp og barnepass slik at mødrene får mest mulig med seg av samtalen.
Aktiviteter
Å tilby attraktive og samspillsfremmende aktiviteter i tillegg til samtale/undervisning om psykisk helse mener vi er viktig og nødvendig for at tilbudet skal være lystbetont for kvinnene som har det vanskelig og bidra til økt mestringsopplevelse. Det har vært positivt med variasjon i innholdet, da det i gruppen er behov for å snakke om vanskelige ting og dele historier, samtidig som kvinnene har behov for å gjøre hyggelige ting sammen med barna sine.
Hensikten er også at vi ved å introdusere disse aktiviteter på gruppemøtene, bidrar til å hjelpe kvinnen i gang med aktiviteter som fremmer et bedre samspill og positive opplevelser sammen med barnet. Dette er aktiviteter som kvinnene og barna kan fortsette med hjemme sammen med resten av familien. I gjennomføringen har vi i innhentet fagpersoner som har bidratt med instruksjon i babymassasje, profesjonell babysang og som har hatt spesialkompetanse på samspill og kunnskap om spedbarnets uttrykksformer (f. eks. tilstandsregulering). Hvis gruppeledere eller psykolog selv innehar noe av denne kompetansen, vil dette forenkle planleggingen og gjennomføringen av Blues Mothers.
Det er også viktig å passe på at det blir tid til uformelt samvær mødrene og barna i mellom. Det er viktig med tid til den uformelle praten og muligheten til å bli kjent med hverandre som man ellers kan kjenne igjen i fra Åpen barnehage eller fra barselgruppen. Ikke alle kvinnene er like komfortable med å snakke i gruppe, men kan likevel finne fellesskap i en gruppe ved å få tid til å snakke enkeltvis med andre kvinner eller fagpersoner.
Babymassasje
I artikkelen om Blues Mothers viser Kristensen og kollegaer (2015) til at det er gjort studier som viser at deltakelse i babymassasjegruppe reduserte mødrenes depresjon og forbedret kvaliteten på mor-barn-samspillet. Hensikten med vår introduksjon til babymassasje er at mødrene gjennom babymassasjen kan bli mer bevisst på samspillet, lære å lese barnets signaler og oppfordre til mer bruk av denne samspillsfremmende metoden.
I løpet av årene har vi variert mellom å tilby dette én eller to ganger i løpet av gruppeforløpet, avhengig av hvor mye tid man har til samtalen vedrørende psykisk helse. Det er også viktig at det blir tid til litt mer uformelt samvær og prat mellom mødrene. Fordelen med å kjøre babymassasje to ganger er at mødrene får mulighet til å prøve ut dette hjemme, og så komme med spørsmål og en grundigere gjennomgang.
Babysang
Sangpedagog med kompetanse på babysang har deltatt på to gruppemøter med en kombinasjon av babysang i praksis og undervisning/samtale om hva sangen kan bety for babyen og hvordan sangen kan brukes i samspillet med barnet. Tradisjonelle barnesanger og regler gjennomgås og nye sanger læres. Det blir fremhevet hvordan babyen elsker å høre mamma eller pappas stemme, det er det tryggeste i hele verden. De blir oppfordret til å synge med den stemmen de har!
Musikk /rim og regler gir fine muligheter for å skape kontakt mellom mor og barn og kan være et middel til å skape nærhet, forventning, glede, fellesskap. Det blir også snakket om hvordan man kan bruke eksempelvis stellesituasjonen til lek, sang og kos med babyen. Sangpedagog formidler også barnets responstid, at det kan ta tid før responsen kommer og at det er viktig å synge det man liker selv!
Babysvømming
Vi har leid basseng og babysvømmeinstruktør. Denne har gitt oss en introduksjon til babysvømming og har kunnet bidra til at terskelen for å delta på babysvømmekurs eller å ta med babyen i bassenget blir lavere. Dette er en populær sosial aktivitet og kan potensielt fremme positive samspillserfaringer mellom foreldre og barn. Vi har ofte arrangert dette som en avslutning på Blues Mothers.
Samspill som tema
I dagens opplyste samfunn er det velkjent at depresjon hos mødre kan føre til samspillsproblemer og at barnet kan ta skade av mors tilstand. Vi har mange erfaringer på at kvinner som er nedstemt er bekymret for hvordan dette påvirker barnet og barnets utvikling. Mange kvinner søker etter kunnskap om samspill, tilknytning og barns utvikling på nett og det er en fare for at denne søken kan føre til ytterligere bekymring, selvnedvurdering, skyldfølelse og nedstemthet, eller at kvinnen blir direkte feilinformert gjennom nettsider med dårlig kvalitet.
Det er viktig å skape rom for samtaler som kan bidra til at kvinnene blir mer observante og bevisste på barnas initiativ, får hjelp til å tolke barnets signaler og sin egen rolle som mor. Her har vi invitert inn fagpersoner som har kompetanse på å fremme samspill og tilknytning mellom foreldre og barn, for eksempel gjennom Newborn Behavioral Observation (NBO). En annen tilnærming kan også velges, men det er viktig at valg av metode setter barn og foreldre i sentrum, støtter foreldrekompetansen og ikke virker belærende slik at den undergraver kvinnenes selvtillit som mødre.
Stikkord for tema knyttet til samspill er: selvkritikk, bekymring, feiltolkning, bevisstgjøring, avlastning, andre som kan ta over når man ikke selv klarer å ivareta barnet. Se også under psykoedukasjon.
Psykoedukasjon
Målsettingen med psykoedukasjonen er å informere, normalisere, dele med andre, redusere skam og skyldfølelse, lære seg mestringsstrategier, etablere nettverk med andre i samme situasjon, samt få kunnskap om hvor man ellers kan få hjelp.
Psykoedukasjonen i mestringstilbudet består av informasjon om forekomst av nedstemthet og depresjon i befolkningen generelt, og i forbindelse med graviditet- og småbarnstid spesielt. Det informeres om at depresjon og angst ofte oppstår i viktige overgangsfaser i livet, og at det er mange som opplever dette i forbindelse med å bli foreldre. Det informeres om typiske symptomer på depresjon og angst, slik at kvinnene kan gjenkjenne symptomene hos seg selv. Dette er viktig fordi mange kvinner tenker at situasjonen alltid vil forbli slik den er nå, og at dette er en forandring som følger av det å bli mamma.
Psykoedukasjonen har også en kognitiv tilnærming med fokus på typiske tankemønstre ved depresjon og angst. Det kan være negative automatiske tanker, dysfunksjonelle holdninger, tankefordreininger, negative sirkler og mobbing av seg selv. Mange kvinner kjenner seg igjen i eksempler som tar utgangspunkt i deres egen situasjon. Det er ofte en stor lettelse for kvinnene å lære at disse tankemønstrene er et resultat av depresjonen, og at mange av de andre kvinnene i gruppen også har tilsvarende tanker. Psykoedukasjonen tilbyr noen enkle kognitive metoder som kvinnene kan prøve ut både i gruppen og hjemme, men det stilles ikke krav om hjemmearbeid.
Kvinnene lærer også om sårbarhetsfaktorer for depresjon og angst, slik at de kan får mulighet til å oppnå en økt forståelse av seg selv. Vi har opplevd at flere kvinner har tatt initiativ til å snakke med sin egen mor, og fått informasjon om at også hun strevde med sin psykiske helse da datteren ble født. Se også hovedtema om Psykoedukasjon.
Samtale og lek
Den frie samtalen er veldig viktig og våre kvinner uttrykker stort behov for at det blir tid nok til dette. I disse samtalene legges det til rette for at kvinnene kan snakke sammen om det som opptar dem samtidig som barna har det fint og kan leke på gulvet. Babyene får mulighet til å treffe andre babyer og se andre voksne og barn. Det å møte andre kvinner i samme situasjon er godt for mange av våre deltagere. Vi har erfart at kvinnene selv har valgt å møtes etter at de har avsluttet deltagelsen i Blues Mothers, og enkelte grupper har på eget initiativ opprettet Facebook-gruppe. Noen mødre har også avtalt å møtes i Åpen barnehage. Da kan det være en fordel at gruppelederne også er tilstede.
Helsesøsters halvtime
Det har vært viktig å gi mødrene mulighet til å snakke med helsesøster. Hensikten er at bekymringer og utfordringer skal kunne luftes på et tidlig tidspunkt, noe som er spesielt viktig da bekymring og usikkerhet knyttet til barnet og egen foreldrerolle er sentralt for nedstemte og deprimerte kvinner. Hvis helsesøster er en av gruppelederne, vil dette i mindre grad være et behov. I Tromsø har helsesøster vært til stede den siste halvtimen av hvert gruppemøte.